Vedlegg VIII: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for produksjon av kalk eller kalsinering av dolomitt eller magnesitt

Vedlegg IX: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for produksjon av glass eller mineralull til isolasjonsmateriale

Vedlegg X: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for produksjon av keramiske produkter

Vedlegg XI: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for treforedling

Vedlegg XII: Retningslinjer for fastsettelse av utslipp eller mengde overførte klimagasser ved bruk av systemer for kontinuerlige målinger

Vedlegg XIII: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for fastsettelse av lystgassutslipp fra produksjon av salpetersyre, adipinsyre, caprolactam, glyoksal og glyoksylsyre

Vedlegg XIV: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for fastsettelse av utslipp fra luftfartsaktiviteter

Vedlegg XV: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for fastsettelse av tonn-kilometer data fra luftfartsaktiviteter

Vedlegg XVI: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for fastsettelse av klimagassutslipp fra CO2-fangst og lagringsaktiviteter ved transport og geologisk lagring

Vedlegg XVII: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for fastsettelse av klimagassutslipp fra rørtransport av CO2 for geologisk lagring

Vedlegg XVIII: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for geologisk lagring av CO2

Vedlegg XIX: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for produksjon av natriumkarbonat (Na2CO3) og natriumbikarbonat (NaHCO3)

Vedlegg XX: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for produksjon av ammoniakk

Vedlegg XXI: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for produksjon av produksjon av hydrogen og syntesegass

Vedlegg XXII: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for produksjon av organiske kjemikalier

Vedlegg XXIII: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for produksjon eller behandling av jernholdige og ikke-jernholdige metaller

Vedlegg XXIV: Aktivitets-spesifikke retningslinjer for produksjon av primæraluminium

De seks siste vedleggene er nye, og legges til gjennom denne rettsakten (kommisjonsbeslutning 2011/540/EU). Rettsakten innebærer også enkelte endringer i de generelle retningslinjene i Vedlegg I, blant annet en oppdatert tabell med oversikt over minstekrav til overvåking i ulike sektorer. For øvrig gjøres det en del mindre, tekniske endringer i flere av de någjeldende vedleggene (Vedlegg I til XVIII), blant annet endringer i flere av overskriftene.

Merknader
Beslutningen er vedtatt med hjemmel i kvotedirektivets artikler 14 (1) og 24 (3).

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for miljø (skriftlig prosedyre), der Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Felles retningslinjer for måling av utslipp er avgjørende for å sikre at ett tonn klimagassutslipp i én medlemsstat også vil regnes som ett tonn klimagassutslipp i en annen medlemsstat. Det vil derfor ikke være rom for unntak fra overvåkingskravene ved innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen.

Rettsakten trenger ikke gjennomføres i norsk rett, og vil dermed ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser i Norge. Rettsakten vil med virkning fra og med 1. januar 2013 bli erstattet av en egen forordning om overvåking og rapportering. Denne forordningen (forordning (EU) nr. 601/2012) ble vedtatt 21. juni 2012, og har det samme innholdet som rettsakten.

Ettersom de virksomhetene som berøres av kravene i rettsakten ikke kommer inn i kvotesystemet før 2013, dvs. så sent at det vil være tilstrekkelig å forholde seg til kravene i forordning (EU) nr. 601/2012, er det ikke behov for å endre klimakvoteforskriften for å gjennomføre innholdet i rettsakten.

Grunnen til at rettsakten i det hele tatt ble vedtatt antas å være at noen land trengte regler for hvordan utslippene skulle beregnes i forhold til tildelingen av vederlagsfrie kvoter. Det er imidlertid ikke noe krav i tildelingsreglene at utslippene skal beregnes i henhold til de overvåkingsreglene som følger av rettsakten. Norske myndigheter er derfor ikke avhengig av denne rettsakten for å kunne beregne tildelingen til norske virksomheter. For de fleste virksomhetene er utslippet uansett ikke styrende for tildelingen, bortsett fra de virksomhetene som får tildeling på grunnlag av prosessutslipp. For norsk del gjelder dette ferrolegeringsindustrien som uansett rapporterer sine utslipp på grunnlag av overvåkingskravene som følger av rettsakten, det vil si ved hjelp av massebalanse.

Det legges derfor opp til at innholdet i rettsakten gjennomføres i norsk rett etter at forordning (EU) nr. 601/2012 om overvåking og rapportering er innlemmet i EØS-avtalen.

Status
Rettsakten ble vedtatt av EU-kommisjonen 18. august 2011.