• Restmarkør; mer presise angivelser av hvilke stoffer man ser etter for å påvise rester,
• Dyreart; hvilke dyr klassifiseringen gjelder; stoffet kan ikke brukes på dyrearter som ikke er nevnt,
• MRL eller maksimal grenseverdi; utmålt i milligram per kilogram vev,
• Målvev; hvilke vevstyper og organer som grensverdiene er knyttet til,
• Andre bestemmelser; for eksempel særskilte unntak for visse næringsmidler og krav om hvordan stoffet tilføres dyret,
• Terapeutisk klassifisering; hvilken farmakologisk gruppe stoffet tilhører.Listen vil endres og utvikles etter hvert som Kommisjonen foretar nye klassifiseringer. De nye klassifiseringene vil bli fastsatt i form av forordninger som må fasttsettes som norsk forskrift etter EØS-avtalen.

Merknader
Gjeldende forskrift er forskrift 10. oktober 1996 nr. 977 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse. Gjennomføring av forordningen vil kreve formelle endringer i det norske regelverket. Det tas sikte på å oppheve forskriften fra 1996 og gjennomføre den nye forordningen i en ny forskrift.

Gjennomføringen av forordningen vil ikke ha noe å si for innholdet i det norske regelverket og vil heller ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært på høring hos Statens legemiddelverk, Den norske veterinærforening, Animalia, Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet. Mattilsynet har ikke mottatt merknader til rettsakten.

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler på skriftlig prosedyre, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 22. desember 2009 og trådte i kraft i EU 9. februar 2010.

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.