Sammendrag av innhold
Kommisjonens anbefaling om regulering av tilgang til neste generasjons aksessnett (NGA) gjelder regulering av de aktuelle grossistmarkedene for bredbåndstilgang. Nærmere bestemt gjelder den marked 4 (grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett) og marked 5 (grossistmarkedet for tilgang for levering av bredbåndtjenester, herunder bitstrømstilgang) i ESAs anbefaling om relevante markeder. Det regulatoriske rammeverket bygger på fem direktiver fra 2002, som trådte i kraft for Norge 1. november 2004 (ekompakken). Formålet med anbefalingen er å gi insentiver til investeringer og innovasjon i NGA og samtidig sikre konkurranse og en forutsigbar regulering. Anbefalingen har bakgrunn i EUs digitale agenda, som fastsetter mål om økt utbredelse av NGA. Kommisjonens definerer NGA som faste aksessnett som helt eller delvis består av optiske elementer og som er i stand til å levere bredbåndstilknytning med forbedrede egenskaper (for eksempel høyere hastighet) sammenliknet med det eksisterende kobberbaserte aksessnettet. Økt utberedelse av NGA innebærer i denne sammenheng først og fremst utbygging av optisk fiber, men omfatter også oppgradering av dagens kobberaksessnett i kombinasjon med fiber. Kommisjonen ser det som viktig at reguleringen er konsistent over landegrensene for å unngå skjevheter innenfor det indre markedet og for å sikre forutsigbarhet for markedsaktørene. Kommisjonen vurderer det derfor som hensiktsmessig å veilede de nasjonale tilsynsmyndighetene i form av en anbefaling, selv om det også skal tas hensyn til nasjonale forhold i de enkelte markedsvedtakene.

De konkrete anbefalingene i dokumentet går i stor grad på utforming av forpliktelser knyttet til fibernett for aktører som vurderes å ha en sterk markedsstilling i de aktuelle markedene. De forpliktelsene som anbefales for NGA er i stor grad sammenfallende med det som pålegges Telenor i gjeldende regulering av kobbernettet, selv om det kan være enkelte nyanser. Blant annet åpnes det for at de kostnadsorienterte prisene for tilgang til kapasitet kan være noe høyere enn for kobbernett, siden prisen skal reflektere en høyere risiko ved investeringer i nyere teknologi. Anbefalingen vektlegger også muligheten for å avgrense regionale geografiske markeder. Videre vektlegges det at myndighetene bør bidra til at nye aksessnett bygges med tilstrekkelig kapasitet, slik at en senere kan sikre konkurranse ved at flere aktører kan benytte den samme infrastrukturen. En måte å sikre god kapasitet og konkurranse på er såkalt multifiber, hvor det legges parallelle fiberledninger i samme fremføringsvei. Anbefalingen sier at myndighetene bør oppfordre til at det bygges tilstrekkelig kapasitet og sikre det gjennom pålegg der hvor det er juridisk mulig. Anbefalingen tar også opp informasjonsdeling for å lette planleggingen for aktørene, blant annet gjennom etablering av en database med geografisk informasjon, informasjon om kapasitet og andre opplysninger om grøfter og andre fremføringsveier som kan benyttes til legging av nye fibernett.

Anbefalingen legger opp til at gjeldende regulering av de aktuelle markedene skal videreføres inntil videre, men sier i tillegg at tilsynsmyndighetene skal etablere et transparent rammeverk for overgang fra kobber- til fiberbaserte nettverk. Dette kan inkludere krav om varsling i god tid, inntil fem år, fra SMP-aktøren ved endring av nettverksarkitektur og nedlegging av eksisterende infrastruktur.

Merknader
Utover det som kan følge av en eventuell endret markedsregulering, forventes ikke anbefalingen å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Vurdering
Gjeldende regulering innebærer at tilsynsmyndighetene for hvert enkelt av en rekke forhåndsdefinerte markeder skal vurdere om en aktør har sterk markedsstilling. Dersom en aktør blir vurdert til å ha sterk markedsstilling, skal denne pålegges én eller flere særskilte forpliktelser. Dette skal bidra til å oppnå ekomlovens mål om å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse. I gjeldende regulering er Telenor pålagt en rekke forpliktelser både i marked 4 og marked 5. Markedsdefinisjonen i begge markeder er teknologiuavhengig, slik at alle aksessteknologier inngår i vurderingen av sterk markedsstilling. Etter den siste markedsgjennomgangen fant myndighetene at Telenor hadde sterk markedsstilling i kobbernettet, men at ingen aktører hadde tilsvarende posisjon på fiber. Anbefalingen vil inngå som en del av grunnlaget for neste markedsanalyse og markedsvedtak i marked 4 og marked 5 sammen med EUs ekompakke, som er implementert i norsk rett gjennom ekomloven og tilhørende forskrifter. Siden grunnholdningen bak anbefalingen er en videreføring av dagens regulering både i Norge og i EU, og de konkrete anbefalingene for fiberregulering i all hovedsak er i tråd med dagens regulering av kobbernettet, er det imidlertid grunn til å anta at konsekvensene for reguleringen av de norske markedene vil være begrensede. Ekomloven gir i svært liten grad myndighetene mulighet til å styre kapasiteten ved utbygging av ny fiberbasert infrastruktur. Det vil for eksempel ikke være mulig for Post- og teletilsynet å pålegge utbygging av multifiber. Anbefalingen vil imidlertid kunne oppfylles ved at tilsynsmyndigheten oppmuntrer aktørene til å installere ekstra kapasitet. En mulighet kan være å definere lokale markeder i områder hvor flere aktører samarbeider og deler kostnadene ved felles utbygging, uten at særskilte forpliktelser, som ellers kunne vært aktuelt å pålegge tilbyder med sterk markedsstilling, blir pålagt (ref. Anbefalingen punkt 28). Et annet virkemiddel kan være å bidra til bedre informasjon til aktørene om tilgjengelige fremføringsveier i samarbeid med lokale myndigheter (ref. punkt 17).

Status
Kommisjonens anbefaling om regulering av tilgang til neste generasjons aksessnett (NGA) ble vedtatt 20. september 2010 og publisert i Official Journal 25. september 2010. Anbefalingen er behandlet i EFTA-arbeidsgruppen for Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnet (WG ECASIS). Arbeidsgruppen fant anbefalingen EØS-relevant og det legges opp til at rettsakten tas inn i EØS-avtalen som såkalt ikke-bindende aquis. Dette innebærer at det ikke vil være nødvendig for ESA å vedta en tilsvarende anbefaling.