Referanseindeksforordningen 2019 for finansielle instrumenter og kontrakter: endringsbestemmelser om referanseverdier for lavkarbon og positiv karboneffekt
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2089 av 27. november 2019 om endring av forordning (EU) 2016/1011 med hensyn til EU-referanseverdier for klimaomstilling, EU-referanseverdier for tilpasning til Paris-avtalen og bærekraftsrelaterte opplysninger for referanseverdier
Regulation (EU) 2019/2089 of the European Parliament and of the Council of 27 November 2019 amending Regulation (EU) 2016/1011 as regards EU Climate Transition Benchmarks, EU Paris-aligned Benchmarks and sustainability-related disclosures for benchmarks
EØS-komitebeslutning ratifisert av Liechtenstein 30.4.2020. Beslutningen trer i kraft 1.5.2020. Norsk forskrift kunngjort 30.4.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.1.2020)
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har lagt frem en pakke med forslag til regelverk og bærekraftig finans. Initiativet er knyttet til Paris-avtalen og FN 2030. En overordnet beskrivelse av pakken med Kommisjonens forslag er gitt i EØS-notatet "Ramme for å fremme bærekraftige investeringer" - KOM(2018)353. Forordningene skal legge til rette for at EUs rammeverk for finansområdet favner vurderinger av faktorer knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring (ESG - Environmental-Social-Governance).
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2089 skal gi et felles rammeverk for å sikre nøyaktigheten og integriteten til hovedtypen av lav-karbon-referanseverdier, for å hindre at forskjeller i medlemsstatenes tilnærmingsmåter hindrer at det indre markedet fungerer godt. I tillegg til å sikre og forbedre det indre markedets funksjonsmåte, skal forordningen sikre et høyt nivå av forbruker- og investorbeskyttelse ved å fastsette minimumskrav for EU-referanseverdier for klimaovergangen og Paristilpassede EU-referanseverdier på unionsnivå. Forordningen skal sikre gjennomsiktighet og forhindre misbruk av betegnelsene "EU Climate Transition Benchmark" og "EU Paris-aligned Benchmark", blant annet ved å stille særlige krav til administratorer som benytter disse betegnelsene på sine referanseverdier.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil eventuelt gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i lov som gjennomfører benchmarkforordningen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel. Det er behov for tekniske tilpasninger til ikrafttredelsesdatoen.
Status
Forordningen har trådt i kraft i EU. Reglene er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har lagt frem en pakke med forslag til regelverk og bærekraftig finans. Initiativet er knyttet til Paris-avtalen og FN 2030. En overordnet beskrivelse av pakken med Kommisjonens forslag er gitt i EØS-notatet "Ramme for å fremme bærekraftige investeringer" - KOM(2018)353. Forordningene skal legge til rette for at EUs rammeverk for finansområdet favner vurderinger av faktorer knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring (ESG - Environmental-Social-Governance).
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2089 skal gi et felles rammeverk for å sikre nøyaktigheten og integriteten til hovedtypen av lav-karbon-referanseverdier, for å hindre at forskjeller i medlemsstatenes tilnærmingsmåter hindrer at det indre markedet fungerer godt. I tillegg til å sikre og forbedre det indre markedets funksjonsmåte, skal forordningen sikre et høyt nivå av forbruker- og investorbeskyttelse ved å fastsette minimumskrav for EU-referanseverdier for klimaovergangen og Paristilpassede EU-referanseverdier på unionsnivå. Forordningen skal sikre gjennomsiktighet og forhindre misbruk av betegnelsene "EU Climate Transition Benchmark" og "EU Paris-aligned Benchmark", blant annet ved å stille særlige krav til administratorer som benytter disse betegnelsene på sine referanseverdier.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil eventuelt gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i lov som gjennomfører benchmarkforordningen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel. Det er behov for tekniske tilpasninger til ikrafttredelsesdatoen.
Status
Forordningen har trådt i kraft i EU. Reglene er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.