Gjeldende ordning for å identifisere plasseringen til den som ringer er basert på celle-ID posisjonering, og er tilgjengelig og garantert for under USO-direktivet (2002/22/EF). Det vurderes at denne ordningen for identifisering ikke er nøyaktig nok da den innebærer at posisjoneringen knyttes til basestasjonen som samtalen fra mobiltelefonen sendes via, noe som i praksis ikke trenger å være den basestasjonen som er nærmest mobiltelefonen. Avhengig av dekningsgrad og celleradius vil identifisering av området som mobiltelefonen ringer fra kunne variere fra 550 meter til flere kilometer. Dette kan lede til alvorlige feil ved posisjonering av de som ringer inn nødsamtalen. En lokalisering av den som ringer basert på et hybrid system som gir celle-ID posisjonering komplementert med wifi og GNSS informasjon som allerede er tilgjengelig i en smarttelefon vil føre til betydelige fordeler med hensyn til nøyaktig plassering av den som ringer i nødsituasjoner både utendørs og innendørs. Dette vil igjen føre til raskere og mer effektive redningsoperasjoner.

De foreslåtte kravene innebærer en funksjonalitet i utstyret som allerede er på plass i de fleste nye mobiltelefoner som selges på markedet i EØS. I tillegg tilbyr ledende produsenter av chiper til smarttelefoner chiper som er klartgjort for bruk av Galileo, og alle de store mobilprodusentene (for eksempel Apple, Sony, Samsung og Huawei) har innført Galileofunksjonalitet i sine telefoner. Kommisjonsforordningen skal sikre rettslig sikkerhet for at alle smartelefoner som selges på markedet i EØS har funksjonalitet knyttet til tilgang til Galileosystemet.

Merknader
Hovedrettsakten, direktiv 2014/53/EU er hjemlet i traktatens artikkel 100 a.

Norge har vært med på utviklingen av Galileo og EGNOS siden midten av 1990-tallet gjennom deltakelse i ESA og EUs rammeprogrammer for forskning og utvikling.

Rettslige konsekvenser
Direktiv 2014/53/EU er gjennomført i norsk rett ved forskrift 15. april 2016 nr. 377 om EØS-krav til radioutstyr. Gjennomføring av kommisjonsforordningen etter artikkel 3 (3) (g) er gjort ved endringer i nevnte forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten anses ikke å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter utover den nevnte forskriftsendringen. Rettsakten innebærer plikter for produsenter og andre markedsaktører som tilgjengeliggjør smarttelefoner på markedet i EØS. Da de foreslåtte kravene innebærer en funksjonalitet i utstyret som allerede er på plass i de fleste nye mobiltelefoner som selges på markedet i EØS antas det at rettsakten ikke får konskvenser for disse aktørene av betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har fulgt hurtigprosedyren og ikke blitt behandlet i Spesialutvalget for Kommunikasjoner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har funnet rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 15. juni 2019.