R&TTE-direktivet fastsetter regler for produksjon, import og markedsføring av både radio- og teleterminalutstyr. Det er gjort endringer i virkeområdet i forhold til dette direktivet som innebærer at teleterminalutstyr ikke er dekket av det nye direktivet. Denne type utstyr faller nå innunder Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/30/EU av 26. februar 2014 om harmonisering av bestemmelsene om elektromagnetisk kompatibilitet.

Videre er det gjort en endring som innebærer at kringkastingsmottakere er dekket av direktivet, dette i motsetning til R&TTE-direktivet hvor denne typen utstyr var unntatt, jf. R&TTE-direktivets Annex 1.

Virkeområdet er også endret ved at det er gjort ytterligere ett unntak for utstyr som faller utenfor direktivet, jf. artikkel 1, sammenliknet med unntakene i R&TTE-direktivet. Dette gjelder Annex I, punkt 4 "Custom-built evaluation kits destined for professionals to be used solely at research and development facilities for such purposes".

Artikkel 3(3) a gir krav om at enkelte typer radioutstyr skal være konstruert på en slik måte at det er mulig å bruke tilbehør som er standard utformet, for eksempel ladere. Kommisjonen kan med hjemmel i artikkel 3(3) annet ledd, jf. artikkel 44, gi bestemmelser om hva slags utstyr dette skal gjelde for.

Artikkel 3(3) g hjemler adgangen for å sikre at kombinasjonen av programvare og maskinvare er kompatible og er i samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet. Artikkel 4 hjemler at det skal være adgang til å treffe tiltak for å unngå at det regulatoriske kravet i artikkel 3(3)g skaper hindringer for konkurranse i markedet for tredjeparts programvare.

Direktivet innfører registreringsplikt for bestemte utstyrskategorier i et sentralt system, jf. artikkel 5. Registreringsplikten trer i kraft 12. juni 2018 og vil gjelde utstyr som viser et lavt nivå av samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet, jf. artikkel 3, og som Kommisjonen spesifikt utpeker. Slikt utstyr vil få tildelt et spesielt registreringsnummer som utstyret skal merkes med.

Artikkel 7 klargjør forholdet mellom gjeldende regelverk og nasjonal lovgivning vedrørende bruk av radiospektrum.

I tillegg til disse endringene innebærer det nye direktivet endrede administrative forpliktelser. Eksempel på dette er at enkelte krav relatert til CE-merkingen er fjernet, hvilket innebærer en reduksjon i de administrative forpliktelsene. For eksempel er utstyrsklassesymbolet fjernet. I denne forbindelse er det gitt nye krav i artikkel 10(8) om at det med utstyr skal følge med informasjon om hvilke frekvensbånd utstyret sender i og hvilken utgangseffekt utstyret sender med i disse frekvensbåndene.

Prosedyrer for implementering og delegert myndighet følger av artikkel 44 og artikkel 45. Artikkel 45 er ny, og beskriver kommisjonens kompetanse til å fatte beslutninger etter reglene i artikkel 2(2), 3(3), 4(2) og 5(2). Prosedyren er endret i forhold til gjeldende prosedyre som er hjemlet i R&TTE-direktivet artiklene 13–15.

Merknader
Det rettslige grunnlaget for reguleringen er TFEU artikkel 26 og artikkel 114. Lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 8-1, jf. forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr (R&TTE-forskriften) er gjeldende norsk regelverk på området. Det nye direktivet er en oppdatering av gjeldende regulering og en alminnelig del av prinsippet om fri flyt av varer i EØS. Direktivet er også et av flere direktiv som skal bringes i samsvar med varepakken. De materielle endringene vurderes ikke å være politisk kontroversielle.

Rettslige konsekvenser
Som følge av endret virkeområde, og nye og endrede krav i radiodirektivet, må gjeldende R&TTE-forskrift endres.

Videre vises det til at definisjonen av radioutstyr i ekomloven § 1-5 nr. 9 ikke samsvarer med radiodirektivets definisjon. Denne må endres for å sikre samsvar mellom lov og forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Et av hensynene bak det nye forslaget er å forenkle prosessene for markedsaktørene. Presumtivt kan man derfor si at de økonomiske og administrative kostnadene for private aktører vil reduseres.

Offentlige myndigheter må påregne økonomiske og administrative konsekvenser i forbindelse med oppdatering og endring av gjeldende regelverk. Disse konsekvensene er imidlertid ikke vurdert å være betydelige.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling.

Vurdering
Direktivet vurderes til å være EØS-relevant og akseptabelt, og anbefales inntatt i EØS-avtalens vedlegg XVIII uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Direktivet ble vedtatt 16. april 2014. Frist for implementering i EU er 12. juni 2016.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tidligere Post- og teletilsynet) har fulgt arbeidet med nytt direktiv via Telecommunications Conformity Assessment and Market Surveillance Committee (TCAM) og ekspertgruppe for telekommunikasjonsutstyr (Expert Group on Telecommunications Equipment).