Formålet med policy-gruppen er at den skal konsultere ulike grupper av frekvensbrukere i medlemsstatene og gi uavhengige råd til Kommisjonen bl.a. om behovet for frekvensharmonisering. Gruppen fremstår dermed som en premissleverandør og policy-utformer. Spektrum-vedtaket gir også rettsgrunnlag for opprettelsen av en frekvens-komité. Forskjellen mellom frekvens-komiteen og policy-gruppen er følgende: Frekvens-komiteen skal bistå Kommisjonen i å utvikle bindende regelverk når det gjelder harmonisering og utnyttelse av frekvensspekteret. Policy-gruppen vil kun assistere og gi råd til Kommisjonen om generelle strategier innen frekvenspolitikken, bl.a. når det gjelder tilgjengelighet, harmonisering og allokering av frekvenser.

Videre skal gruppen overvåke den generelle utviklingen på frekvens-området, oppfordre til utveksling av informasjon mellom medlemsstatene og konsultere frekvensbrukere, sluttbrukere og andre interesserte parter.

Medlemmene i policy-gruppen vil være eksperter for medlemsstatene og Kommisjonen. Gruppen kan invitere permanente observatører fra Europaparlamentet, CEPT 1European Conference of Postal and Telecommunications administrations, bestående av 44 land, ETSI 2European Telecommunications Standardisation Institute, EØS-landene, kandidatlandene og andre eksperter og interesserte parter. Gruppen skal vedta uttalelser ("opinions") som skal rettes til Kommisjonen. Disse skal vedtas ved konsensus, eller hvis dette ikke er mulig, gjennom simpelt flertall. Gruppen vil samarbeide tett med frekvens-komiteen.

Merknader
Norge vil delta som observatører i reguleringsgruppen. Vedtaket presiserer imidlertid at permanente observatører ikke har stemmerett. Norge vil dermed ikke delta på lik linje som medlemsstatene. Imidlertid skal gruppen ikke fatte beslutninger som er bindende for medlemsstatene. Gruppen fremstår mer som en premissleverandør som gir råd til Kommisjonen. Dette kan medføre at CEPTs rolle blir svekket. I CEPT er Norge fullverdig medlem.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabelt.