BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.8.2022)

Bakgrunn og gjeldende norsk regulering
Ozonreduserende stoffer er menneskeskapte gasser som, når de slippes ut i atmosfæren bryter ned ozonlaget. Ozonlaget i stratosfæren beskytter livet på jorda mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. I en årrekke ble ozonlaget svekket. Nå er bruk av stoffer som svekker ozonlaget kraftig redusert på verdensbasis som følge av forpliktelsene i Montrealprotokollen, og de er nær totalt faset ut i Europa. Bruksområdene for de ozonreduserende stoffene omfattet drivgass i spraybokser, blåsemiddel i skumplast og kuldemedium i kjøle- og fryseanlegg. I tillegg ble stoffene brukt som løsemiddel, til tøyrens og til brannslukning. De ozonreduserende stoffene er også kraftige klimagasser, og utfasing av bruk av disse stoffene har bidratt til vesentlig reduksjon av utslipp av klimagasser fra disse bruksområdene. 

I Norge har de ozonreduserende stoffene vært regulert siden slutten av 1980-tallet i ulike forskrifter. I senere tid har EUs forordninger om ozonreduserende stoffer blitt implementert i EØS-avtalen med tilpasninger. Dette gjelder forordningene (EC) nr. 2037/2000 og (EC) nr. 1005/2009. Sistnevnte er gjennomført i produktforskriftens kapittel 6. Gjennom disse reguleringene har bruk av ozonreduserende stoffer blitt forbudt. Det er imidlertid noen unntak hvor det er fortsatt mulig å bruke stoffene, dette gjelder spesielt bruk av halon til militære formål og i sivile og militære luftfartøy, samt til mindre bruk til laboratorie og analyseformål, hvor det ikke finnes mulige alternativ. Ved gjennomføringen av forordningene i EØS-avtalen ble det gjort tilpasninger, primært hva gjelder utfasingsregimene. Begrensninger i forordningen for import og produksjon av stoffene er satt for å sikre EUs internasjonale forplilktelser i henhold til Montrealprotokollen. Norge som en EØS-stat har egne, individuelle forpliktelser etter Montrealprotokollen og en eventuell norsk deltakelse i EUs utfasingsregime av de ozonreduserende stoffene vil ikke føre til tilstrekkelig etterlevelse av diss forpliktelsene. 

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonens målsettinger med forslaget er å redusere utslippene av ozonreduserende stoffer ytterligere og dermed bidra til gjennomføringen av den grønne given i EU. Videre er det gjort endringer for å bedre kunne overvåke den gjenstående bruk av de ozonreduserende stoffene og for å redusere de administrative kostnadene ved å effektivisere og forenkle kommisjonens administrasjon av forordningen. Under følger de viktigste nye bestemmelsene i forslaget, sammenlignet med gjeldende forordning.

Det foreslås ytterligere krav til å sikre at ozonreduserende stoffer som fremdeles er i produkter når produktene eller utstyret kasseres blir tatt vare på for gjenbruk eller destruksjon. For eksempel skal bygningseiere og entreprenører sikre at det ikke skjer utslipp av ozonreduserende stoffer når plater, paneler o.l. fjernes ved renovering, riving eller ombygging. Videre skal det sikres at destruering av de ozonreduserende stoffene gjøres i henhold til tekniske spesifikasjoner fastsatt under Montrealprotokollen.

Det innføres derimot forbud mot å destruere haloner som ikke lenger skal brukes. Dette er for å sikre at det er tilstrekkelig med haloner på markedet for de bruksområdene som fremdeles er tillatt, eksempelvis i luftfartøy hvor det ennå ikke finnes andre egnede stoffer. Produksjon av halon ble forbudt på midten av 1990-tallet. Det er ønskelig at den halon som finnes i eksisterende produkt og utstyr gjenbrukes, slik at det ikke blir behov for ny produksjon. 

EU-kommisjonen vil effektivisere eksisterende lisenssystem for import og eksport, både for å redusere administrative kostnader og for at tollmyndighetene i EU skal kunne benytte datautvekslingssystemet "single window" for å kontrollere fortløpende om det foreligger lisens for den akutelle import/eksporten med varer som inneholder ozonreduserende stoffer. Det skal videre føres risikobasert tilsyn. Tollmyndighetene skal i større grad konfiskere og ødelegge (disposal) utstyr og gass som ikke er tillatt innført, og det blir ikke lenger tillatt å re-eksportere stoffer eller produkter som ikke er tillatt innført og/eller ikke har gyldig lisens. Videre legges det føringer for samarbeid mellom toll-, miljø- og tilsynsmyndigheter i medlemslandene og det oppfordres til samarbeid mellom landene. Medlemslandene skal etablere regelverk for effektiv, proporsjonal og avskrekkende straff ved brudd på ozonforordningen og det gis føringer for eventuelle bøter ved overtredelser. 

Merknader

Rettslige konsekvenser
Foreløpig ikke vurdert.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Foreløpig ikke vurdert.

Sakkyndige instansers merknader
Foreløpig posisjonsnotat for forslaget KOM(2022)151 ble sendt ut til SU miljø for innspill/kommentarer 30. juni 2022 med svarfrist 22. august 2022.

Vurdering
Gjeldende ozonforordning (EF) nr. 1005/2009 er regnet som EØS-relevant, men med tilpasninger. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg II kap. XVII nr. 9b og vedlegg XX kap. III nr. 21aq. De mest vesentlige tilpasningenene er at kapittel IV, artikklene 15 - 21 om handel, inkludert import, eksport og lisenssystem for ozonreduserende stoffer i EU samt artiklene 27 og 28 om hhv. rapportering og tilsyn ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Tilpasningene ble vedtatt fordi en norsk deltakelse i EUs utfasingsregimer av de ozonreduserende stoffene ikke ville oppfylle Norge sin forpliktelse om nedfasing av HFK under Montrealprotokollen sammen med EU, slik bestemmelsene i Montrealprotokollens artikkel 2 punkt 8 er utformet. Det er imidlertid i EØS-avtalen presisert at EFTA-landene nasjonalt skal gjennomføre nødvendige tiltak for å innfri sine forpliktelser ovenfor Montrealprotokollen og for å være i samsvar med bestemmelsene i ozonforordningen (EC) nr. 1005/2009. 

Vurdering av EØS-relevansen vil gjøres når forslaget til forordning er behandlet i Rådet og Parlamentet og endelig fastsatt. 

Status
Kommisjonen la fram forslag til revidert forordning om ozonreduserende stoffer 5. april 2022. Rettsakten skal behandles i Rådet og Europaparlamentet.