Formålet med etablering av en FAB er at denne skal være et verktøy for å forbedre ytelsesnivået (performance) på sentrale områder (indikatorer) innen denne delen av luftfartsvirksomheten, for å bedre kunne møte de utfordringer som prognosene for fremtidens økning i lufttrafikken tilsier. Målet er å øke kapasiteten i luftrommet, øke effektiviteten og redusere kostnadene i styringen av den europeiske lufttrafikken. Dette skal skje parallelt med målet om opprettholdelsen av et høyt sikkerhetsnivå i luftfarten samtidig med at de negative konsekvensene luftfarten har for miljøet reduseres. Det er pr i dag ni ulike initiativer i Europa for etablering av FABer. Et av dem er NEFAB - "North European Functional Airspace Block" som omfatter luftrommet over de fem nordiske land samt Estland og Latvia. For at FABene skal fylle de funksjoner som den endrede Tjenesteytingsforordningen legger til grunn, må medlemsstatenes ulike FAB-initiativ oppfylle ni krav som er listet opp i forordningens artikkel 9a nr 2. I arbeidet med etablering av FABene skal så medlemsstatene godtgjøre / dokumentere at de ulike FABene oppfyller disse ni kravene. Dette skjer ved at medlemsstatene fremskaffer informasjon som legges frem for Kommisjonen, EASA, andre medlemsstater og øvrige relevante parter. I henhold til Tjenesteytingsforordningens artikkel 9a nr 9 skal Kommisjonen innen 4. desember 2011 vedta bestemmelser (forordning, IR) som nærmere implementerer kravene til slik dokumentasjon. Det er denne forordningen som dette EØS-posisjonsnotatet omhandler.

I tillegg til selve informasjonen som skal fremlegges, omhandler forordningsutkastet også prosedyrene for fremleggelse av slik informasjon. Medlemsstatene skal også informere ICAO om de FABavtaler og endringer til disse som inngås. Dette er bl.a. av hensyn til mulige konsekvenser for dagens gjeldende ICAO FIR (Flight Information Region) grenser.

Sammendrag av innhold
Det fremgår av forordningens artikkel 3 at forpliktelsen til å fremskaffe den påkrevde informasjon påhviler alle medlemsstatene som inngår i det respektive FAB-samarbeidet. I henhold til artikkel 4 er fristen for å fremlegge informasjonen satt til 24. juni 2012. Innen én uke etter at informasjonen er mottatt skal Kommisjonen gjøre informasjonen tilgjengelig for EASA, andre medlemsstater og interesserte / relevante parter. Tilbakemeldingene fra disse partene skal gis til Kommisjonen innen to måneder, som så meddeler sine bemerkninger til de berørte medlemsstatene. Medlemsstatene skal ta disse observasjonene med i betraktningen ved vurderingen av om det aktuelle FAB-initiativet oppfyller de ni kravene til en funksjonell luftromsblokk i henhold til Tjenesteytingsforordningen.

Ved et ønske på et eller annet tidspunkt om å endre en allerede etablert FAB, skal medlemsstatene legge frem oppdatering av den informasjon som ble fremlagt i forbindelse med etablering av FABen. Denne informasjonen skal legges frem senest seks måneder før ønsket ikrafttredelse av endringen(e). Også i slike tilfeller skal Kommisjonen gjennomføre en høring som nevnt ovenfor. Medlemsstatene skal ta med i betraktning de eventuelle innspill som kommer i løpet av høringen, før man fatter beslutning om endring av FABen.

Også for FABer som allerede er etablert, skal medlemsstatene fremlegge samme informasjon som øvrige medlemsstater, innen 24. juni 2012.

Kravene til innholdet i den informasjon som skal fremlegges følger av vedlegget til forordningen. Vedlegget er delt i to deler:

Del 1 inneholder krav til generell informasjon som skal fremlegges. Dette gjelder blant annet informasjon om kontaktperson for FABen, FABens grenser i tid og rom, utpekte ytere av lufttrafikktjenester, meteorologiske tjenester og deres ansvarsområder. I tillegg skal medlemsstatene informere om eventuelle tjenesteytere som yter lufttrafikktjenester og som statene ikke har sertifisert.Videre skal statene fremlegge informasjon om en del sentrale stiftelsesdokument for FABen. Dette omfatter kopi av statsavtale om etablering av FABen, informasjon om avtale mellom tilsynsmyndighetene (NSA) og informasjon om avtale mellom tjenesteyterne. I tillegg skal det informeres om avtaler mellom sivile og militære myndigheter med hensyn til struktur for styring av FABen.

Del 2 spesifiserer nærmere den informasjon som skal fremlegges i tilknytning til hver av de ni kravene som følger av den endrede Tjenesteytingsforordningens artikkel 9a:

1. Medlemsstatene skal for det første fremlegge informasjon for en FABSafety Case. Denne skal inneholde felles sikkerhetspolicy eller planer for å etablere denne. Det skal beskrives hvordan man tenker å foreta innsamling, analyse og utveksling av informasjon, samt undersøkelser knyttet til ulykker og hendelser. Statene skal også beskrive prosessen for sikkerhetsstyring og prosedyrene som ligger til grunn for å forhindre en reduksjon av sikkerhetsnivået innen FABen. Det skal også beskrives nærmere ordninger eller avtaler som klargjører ansvar og samarbeidsforhold når det gjelder fastsetting av sikkerhetsmål, sikkerhetstilsyn og sikkerhetstiltak knyttet til utøvelse av flysikringstjeneste i FABen.Videre skal det fremlegges dokumentasjon eller erklæringer som beskriver at risikovurderinger som berører operative endringer har blitt utført i forbindelse med etablering eller endring av en FAB.

2. Når det gjelder kravet til optimal bruk av luftrommet skal medlemsstatene fremlegge informasjon som beskriver ordninger for styring av FABen. Dette inkluderer koordinering, samarbeid og prosedyrer.I tillegg til oppgaver knyttet til krav om nettverksfunksjoner i artikkel 6 i Forordning 551/2004 (Luftromsforordningen) skal statene informere om ordninger som sikrer en integrert luftromsstyring, tiltak for deling av data for styring av luftrommet og ordninger for en effektiv beslutningsprosess i forbindelse med luftromsstyring. I tillegg skal informasjonen ha en beskrivelse av hvordan aktiviteter på tvers av landegrensene (cross-border) er styrt, i de tilfeller hvor nye områder blir etablert som en følge av endring av FABen.

3. Et tredje krav til statene er at de skal dokumentere at de planer som legges for design av rutenettverk er i samsvar med det overordnede europeiske rutenettverket, som det refereres til i artikkel 6 i Forordning 551/2004 (Luftromsforordningen).

4. Det fjerde kravet er at statene skal fremlegge informasjon som viser at det er foretatt en kost-nytte-analyse utført, for eksempel via en såkalt diskontert cash-flow-analyse. Dette er en form for analyseteknikk som blir brukt i kost-nytte-analyser i prosjekter innen lufttrafikkstyring, og tar høyde for endringer i pengeverdien i forhold til de ulike tidspunkt for tjenesteytingen.Kost-nytte-analysen skal inneholde beregninger som viser konsekvenser for sivile og militære brukere ved etablering eller endring av en FAB. Analysen skal vise at etableringen av FABen innebærer et positivt netto finansielt resultat. Den skal også vise at FABen bidrar til en reduksjon i luftfartens påvirkning på miljøet.

5. Et femte krav er at medlemsstatene skal dokumentere at FABen legger opp til et fleksibelt og enkelt regime for overføring av ansvar for yting av lufttrafikktjenester innen FABen. Dette skal omfatte ordninger / avtaler for yting av lufttrafikktjenester over landegrensene, inkludert en beskrivelse av hvordan prosedyrer mellom sivile og militære (og mellom sivile) tjenesteytere skal kunne forbedres. Pr i dag har Norge ingen militære ytere av lufttrafikktjenester. Prosedyrene skal beskrive fremtidige planer som kan forbedre koordineringer i tråd med konseptet for fleksibel bruk av luftrommet.

6. Et sjette krav er at statene skal fremlegge informasjon som viser planer for å oppnå en harmonisert organisering og klassifisering av luftrommet i FABen. Dette omfatter også endringer i luftromskonfigurasjon som en følge av harmoniseringen av luftrommet i FABen.

7. Statene skal videre informere om eksisterende regionale avtaler etablert i samsvar med ICAO Annex 11, som er relevante i forbindelse med etablering av FABen.

8. Også andre eventuelle regionale avtaler som er inngått mellom ulike stater i FABen, herunder avtaler inngått med tredjeland, skal dokumenteres.

9. Et siste område som statene skal fremlegge informasjon om er de ordninger / avtaler som er inngått for måloppnåelse i samsvar med de felleseuropeiske ytelsesmålene i henhold til artikkel 11 i Forordning 549/2004 (Rammeforordningen). Medlemsstatene kan her referere til den informasjon som er gitt Kommisjonen i henhold til Forordning 691/2010 om ytelsesstyring.

Merknader
Forordningen er hjemlet i Tjenesteytingsforordningens artikkel 9a nr 9, endret ved forordning (EF) nr. 1070/2009, som igjen er hjemlet i den tidligere EF-traktatens artikkel 80(2). De opprinnelige bestemmelsene angående FAB, i Luftromsforordningen (EF) nr. 551/2004, er tatt inn i EØS-avtalen og i norsk rett ved Forskrift 26. januar 2007, nr. 99, vedtatt av Samferdselsdepartementet.

Kravene til etablering av FABer er endret og noe skjerpet i forordning (EF) nr. 1070/2009. De detaljerte kravene til rapportering, og til prosedyrer i forbindelse med dette, som følger av utkastet til "FAB Information Requirements", innebærer nye krav som ikke finnes i den første lovgivingspakken om Et felles europeisk luftrom. Gjennomføringsforskriften til forordningen må hjemles i en overordnet forskrift som gjennomfører regelverket i Single European Sky pakke II i norsk rett. Single European Sky pakke II er p.t. ikke tatt inn i EØS-avtalen. Utkast til EØS-komitebeslutning er til vurdering i EU. Innrapporteringen som skal skje i henhold til forordningen, må være koordinert med de øvrige landene som inngår i FAB-samarbeidet. For Norges del medfører dette et behov for samarbeid, både på statlig-, tilsynsmyndighets- og tjenesteyternivå, og vil kunne innebære økonomiske og administrative konsekvenser. Imidlertid er dette en integrert del av arbeidet med å avklare og avtale det konkrete initiativet for samarbeidet i NEFAB, herunder å klarlegge at initiativet oppfyller de omtalte 9 kravene. Således vil de økonomiske og administrative konsekvenser som følger direkte av forordningen om FAB Information Requirements, være i stor grad sammenfallende med de økonomiske og administrative konsekvenser som allerede følger av kravet til etableringen av funksjonelle luftromsblokker i tjenesteytingsforordningen. Det vises til omtalen av administrative og økonomiske konsekvenser i EØS-notatet om forordning 1070/2010 - revisjonen av tjenesteyterfordningen nr. 550/2010.For Norge vil arbeidet med innrapportering i denne sammenheng etter vår vurdering medføre mindre økonomiske og administrative konsekvenser. Da informasjonskravene er rettet mot medlemsstatene, vil de nærmere ordninger for innrapportering legge føringer for hvilke konsekvenser rapporteringskravene vil gi for Luftfartstilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Avinor har uttrykt visse bekymringer i forhold til omfanget av dokumentasjon som skal legges frem i henhold til forordningens krav. Avinor viser til at dokumentasjonskravene i noen grad har praktisk betydning for dem som tjenesteyter, men at dette først og fremst gjelder krav til informasjon fra statene. Ut over dette innspillet har Avinor ikke kommentert nærmere eventuelle konsekvenser av forordningen.

Vurdering
Ordningen med standardiserte krav til informasjon/dokumentasjon som skal fremlegges, samt krav om høring av alle parter og tilbakemelding til medlemsstatene, får en sentral funksjon for å sikre at alle de europeiske FABene får en enhetlig implementering i forhold til de gjeldende felleseuropeiske krav. Luftfartstilsynet mener at reguleringen vil bidra til en harmonisert og effektiv etablering av funksjonelle luftromsblokker i Europa. Departementet slutter seg til dette.

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport som fant den EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført ved FOR-2014-12-19-1846 (Forskrift om etablering og gjennomføring av Det felles europeiske luftrom). Ikraft 1.1.2015.