Opplysninger vedrørende anropers plassering
Kommisjonsrekommandasjon 2003/558/EF av 25. juli 2003 om behandling av lokaliseringsopplysninger i elektroniske kommunikasjonsnett med henblikk på nødmeldingstjenester utvidet med anropslokalisering
Commission Recommendation 2003/558/EC of 25 July 2003 on the processing of caller location information in electronic communication networks for the purpose of location-enhanced emergency call services
Nærmere omtale
BAKGRUNN (Samferdselsdepartementets bakgrunnsnotat - 2004)
Sammendrag av innhold
Rådsvedtak 91/396/EØF om innføring av et felles europeisk nødnummer, 112, medførte at medlemsstatene ble forpliktet til å introdusere dette nummeret innen 31.12.1992. EUs reguleringspakke på området for elektronisk kommunikasjon fremsetter en plikt for tilbydere av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett til å levere såkalt opprinnelsesmarkering der dette er teknologisk mulig. Opprinnelsesmarkering innebærer at nødetatene får tilgang til opplysninger om navn og adresse på den anropet kommer fra. Rekommandasjonen inneholder en rekke anbefalinger med harmoniserte vilkår og prinsipper for hvordan opplysninger om opprinnelsesmarkering bør stilles til rådighet for nødetatene/tjenestene ifm. anrop til nødnumrene, f. eks bør alle lokaliseringsdata ledsages av identifikasjon av nettet der anropet stammer fra.
Merknader
Ekomloven regulerer anrop til nødmeldingstjeneste og opprinnelsesmarkering. Det vil være forenlig med norske interesser å følge rekommandasjonens anbefalinger. Dersom anbefalingene som skisseres i rekommandasjonen skal gjennomføres i norsk rett, vil det bli behov for enkelte endringer i ekomforskriften. Innføringen av plikt til opprinnelsesmarkering innebærer i utgangspunktet tekniske, administrative og økonomiske kostnader for tilbyderne. Gjennomføring av rekommandasjonens anbefalinger kan føre til endret omfanget av disse.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabelt.
Sammendrag av innhold
Rådsvedtak 91/396/EØF om innføring av et felles europeisk nødnummer, 112, medførte at medlemsstatene ble forpliktet til å introdusere dette nummeret innen 31.12.1992. EUs reguleringspakke på området for elektronisk kommunikasjon fremsetter en plikt for tilbydere av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett til å levere såkalt opprinnelsesmarkering der dette er teknologisk mulig. Opprinnelsesmarkering innebærer at nødetatene får tilgang til opplysninger om navn og adresse på den anropet kommer fra. Rekommandasjonen inneholder en rekke anbefalinger med harmoniserte vilkår og prinsipper for hvordan opplysninger om opprinnelsesmarkering bør stilles til rådighet for nødetatene/tjenestene ifm. anrop til nødnumrene, f. eks bør alle lokaliseringsdata ledsages av identifikasjon av nettet der anropet stammer fra.
Merknader
Ekomloven regulerer anrop til nødmeldingstjeneste og opprinnelsesmarkering. Det vil være forenlig med norske interesser å følge rekommandasjonens anbefalinger. Dersom anbefalingene som skisseres i rekommandasjonen skal gjennomføres i norsk rett, vil det bli behov for enkelte endringer i ekomforskriften. Innføringen av plikt til opprinnelsesmarkering innebærer i utgangspunktet tekniske, administrative og økonomiske kostnader for tilbyderne. Gjennomføring av rekommandasjonens anbefalinger kan føre til endret omfanget av disse.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kirke- og kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabelt.