Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder unntak fra visse bestemmelser i rådsdirektiv 66/401/EØF om handel med fôrvekster. I fortalen vises det blant annet til konvensjonen om biologisk mangfold og den internasjonale plantetraktaten. For å følge opp internasjonale avtaler som berører biodiversitet og bevaring av plantegenetiske ressurser, anser Kommisjonen det som nødvendig å fastsette særlige betingelser for visse frøblandinger der også fôrvekster inngår. Formålet med rettsakten er å legge til rette for omsetning av frøblandinger som skal bidra til bevaring av naturmiljø innenfor rammene av målet om bevaring av plantegenetiske ressurser. Frøblandingene kan inneholde både arter som er omfattet, og arter som ikke omfattet av direktiv 66/401/EØF om handel med fôrvekster. Hensikten med frøblandingene er bruk utenfor dyrket mark til revegetering o.l. samtidig som at blandingene bidrar til bevaring av plantegenetiske ressurser. Frøblandingene er ikke tenkt nyttet til fôrformål. Når arter omfattet av direktiv 66/401/EØF inngår i slike blandinger, gis det for denne type blandinger unntak både fra krav om godkjent sort og de ordinære kvalitetskravene til f.eks. spireevne og renhet i direktiv 66/401/EØF.Det skilles mellom to type frøblandinger;1. Frøblandinger høstet i områder av betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser, som omsettes igjen uten videre oppformering. 2. Frøblandinger høstet i områder av betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser, der de ulike artene er oppformert i inntil fem generasjoner på innmark, før såvare av artene blandes igjen og omsettes.Det er lagt opp til at frøblandingene må godkjennes før omsetning. Samtidig med godkjenning av blandingen, skal det fastsettes et opprinnelsesområde. Omsetning av frøblandingen skal begrenses til opprinnelsesområdet. Ved fastsettelse av opprinnelsesområde skal det tas hensyn til opplysninger fra myndighet og fagorgan for plantegenetiske ressurser. Vilkårene for å kunne godkjenne en "bevaringsblanding" er blant annet knyttet til kildeområde der frøet høstes (skal ikke ha vært tilsådd siste 40 år), andel av ulike arter i blandingen i forhold til mulighet til å gjenskape opprinnelig vegetasjon, spireevne, krav om at blandingen ikke inneholder floghavre osv. For direkte høsta blandinger forutsetter ordningen at myndighetene med passende intervaller inspiserer innsamlingsstedet for å sikre at blandingen oppfyller kravene som er gitt i forbindelse med godkjenningen. For såvare som skal oppformeres, skal myndighetene sørge for at det blir utført en analyse for å se om blandingen består av arter som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet, og av betydning for bevaring av naturmiljøet.

Det er satt en kvantumsbegrensning på omsetning av slike blandinger på maksimalt 5 % i forhold til vekt av omsatte frøblandinger av fôrvekster omfattet av direktiv 66/401/EF pr år. I forbindelse med omsetning stilles det krav om lukket emballasje og varedeklarasjon. Det skal gå fram av varedeklarasjonen at frøblandingen er beregnet til bruk i et område med samme naturtype som på innsamlingsstedet, uten hensyn til de biotiske forhold.

Merknader
Rettsakten er hjemlet i artikkel 13, stk. 1, fjerde avsnitt i rådsdirektiv 66/401/EØF om handel med frø av fôrvekster.

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktivet må gjennomføres i tråd med bestemmelsene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) da det berører naturmangfoldet. Direktoratet for naturforvaltning og Mattilsynet må samarbeide om gjennomføring av direktivet i norsk rett.

Rettsakten vil få administrative følger fordi den forutsetter en godkjenningsordning. Myndighetene kan på visse vilkår, godkjenne frøblandinger av stedegne typer av betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser, for omsetning i et nærmere bestemt opprinnelsesområde. Rettsakten vil til en viss grad få økonomiske følger for myndighetene da det innebærer innføring av en ny godkjenningsordning. Rettsakten vil også innebære en forpliktelse for myndighetene til å føre tilsyn og å rapportere til ESA om mengde omsatt vare. Det er vanskelig å vurdere interesse for ordningen, men vi forventer ikke at den vil få et stort omfang.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
I direktiv 2010/60/EF henvises det til direktiv 92/43/EØF (habitatdirektivet) i art. 1 (a), definisjonen av "source area" (kildeområde). Da habitatdirektivet ikke er en del av EØS-avtalen, er det nødvendig med en tilpasningstekst hvor begrepet kildeområde defineres for norske forhold. Definisjonen bør si noe om at kildeområde skal fastsettes av ansvarlig myndighet, hvilket tilsvarer kjernen i direktivets definisjon.

Forslag til tilpasningstekst er:

”Område med en en vegetasjonstype av særlig interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser og som er utpekt i henhold til nasjonal lovgivning"

Det er interesse for stedegent materiale til bruk i norsk utmark. Det har pågått et par prosjekter som omhandler oppformering av stedegent materiale, blant annet prosjektet Fjellfrø, i regi av Telemark frøavlerlag og Bioforsk hvor blant annet Statkraft og Statens vegvesen har vært med ut ifra deres interesse og behov for stedegent plantemateriale til revegetering av sår i landskapet.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med den foreslåtte tilpasningstekst.

Status
Rettsakten er vedtatt og under vurdering i EØS/EFTA-statene.