• Tillatelser/notifikasjoner (diverse artikler): I mange av de situasjonene hvor produsentene per i dag må søke om tillatelse fra kontrollorganet Debio, skal produsenten nå enten bare forhåndsnotifisere situasjonen, eller sørge for å ha dokumentasjon som kontrolleres under inspeksjonen. Dette gjelder for eksempel bruk av diverse plantevernmidler, gjødseltyper og innførsel av konvensjonelle dyr i økologisk husdyrhold. Bruken av notifiseringer er redusert, og samkjørt bedre mellom de ulike områdene. I enkelte tilfeller må produsenten imidlertid fremdeles søke om tillatelse. Iht. forordning 834/2007 kan ikke kontrollorganet lenger gi slike tillatelser, og den kompetente myndigheten (Mattilsynet) må derfor behandle disse søknadene.

Planteproduksjon:

• Planteproduksjon (artikkel 4): "Hydrophonic" produksjon er forbudt. Dette omfatter produksjon i næringsløsning, inkludert produksjon i dødt materiale som f.eks. steinull med næringsløsning. Forbudet vil ikke føre til endringer for produsentene i Norge, siden vi har et tilsvarende forbud i dagens nasjonale tilleggsregler for veksthusproduksjon.

Husdyrproduksjon:

• Fjørfehold (artikkel 12 og 42): Det enkelte land skal enten opprette en nasjonal liste med godkjente saktevoksende raser, eller utarbeide kriterier for saktevoksende raser. MT har opprettet en liste som ligger tilgjengelig på MT sine nettsider. Informasjonen er imidlertid ikke notifisert til KOM og andre MS, men gjøres når regelverket er implementert. Muligheten for å innføre ikke-økologiske livkylling til økologisk eggproduksjon fases ut i 2011. Dvs. at krav til denne produksjonen må utarbeides.

• Oppfôring innendørs (artikkel 42): Dagens unntak som muliggjør oppfôring innendørs siste levetiden for svin, sau og storfe videreføres kun for storfe. For sau og svin oppheves denne muligheten fra 2011.

• Løsdrift og arealkrav i eldre bygninger (artikkel 95): Rettsakten åpner for at nasjonale myndigheter kan velge å forlenge unntaket fra kravet om løsdrift i eldre bygninger og unntaket fra arealkravene i eldre bygninger ut 2013.

Fôr:

• Bruk av fiskemel (artikkel 22): Det er nå vedtatt at bruk av fiskemel og andre fôrmidler av marin opprinnelse er forbudt i fôr til drøvtyggere.

Foredling:

• Bruk av systematisk identifikasjon av kritiske kontrollpunkt (artikkel 26): Innført krav om egnede prosedyrer basert på systematisk identifikasjon av kritiske punkter i prosessen for å sikre at produktene produseres i henhold til økologiregelverket.

• Bruk av ikke-økologiske ingredienser (artikkel 29): Tillatelse til bruk av ikke-økologiske ingredienser når økologiske ingredienser ikke er å oppdrive, kan kun gis i 4 x 12 måneder.

Merking:

• Ny logo (artikkel 57): Ny logo er vedtatt i endringsforordning (EF) nr. 271/2010, og innebærer obligatorisk bruk av EU-logo fra 1. juli 2010 i EU.

Kontroll:

• Årlig kontrollbesøk (artikkel 65 og 90): Det skal gjennomføres et årlig, fysisk kontrollbesøk hos alle virksomheter som er tilknyttet godkjenningsordningen.

Statistikk:

• Innsending av data (artikkel 93): Kravet omfatter bl.a. data for økologisk produksjon for de ulike typene produksjon. Det er enkelte produkter som Norge har manglene data med hensyn til norsk produsert mengde (f.eks. økologisk frukt og bær).

Merknader
Rettsakten vil bli en del av den nye regelverkspakken som vil erstatte forordning (EØF) nr. 2092/91 (någjeldende økologiforordning) med tilleggsforordninger og endringsforordninger. Rettsaktene krever at forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (økologiforskriften) erstattes.

Administrative konsekvenser:

• Dagens økologiforordning erstattes av forordning (EF) nr. 834/2007 og implementeringsreglene. Som en følge av dette må veilederne endres og virksomheter m.fl. må informeres om endringene.

• Mattilsynet anser flere av paragrafene i dagens økologiforskrift for å være strengere enn kravene i de nye implementeringsreglene. Dagens EU-regelverk åpner for nasjonale strengere regler på husdyrområdet, men forordning (EF) nr. 834/2007 slår fast at det ikke lenger er mulig å nasjonalt ha strengere krav enn EU-regelverket på noe område, med mindre kravet gjelder nasjonalt både for ikke-økologisk og økologisk produksjon (artikkel 34). En gjennomgang av forskriftens nasjonale tilleggskrav på husdyrområdet er derfor nødvendig.

• Per i dag må virksomhetene søke Debio om tillatelse hvis de ønsker å benytte seg av en av de restriksjonsbelagte mulighetene, f.eks. bruk av en del typer gjødselmidler, plantevernmidler og fôrtyper, innførsel av konvensjonelle dyr m.m. I det nye regelverket kan ikke kontrollorganet lenger gi slike tillatelser - dette må nå den kompetente myndigheten ta seg av. Unntaket er tillatelser til å bruke konvensjonell såvare og settepotet. Tilfellene hvor produsent/virksomhet må søke om tillatelser er sterkt redusert i forhold til dagens regelverk. Likevel kan dette føre til en større administrativ byrde på Mattilsynet.

• Det er utarbeidet en liste over godkjente saktevoksende raser av slaktekylling, som er tilgjengelig for virksomheter på MT sine nettsider, men dette må også notifiseres til KOM og øvrige MS.

• Forordningen medfører rapportering av informasjon som vi per i dag ikke har i Norge. Dette gjelder data for økologisk produksjon på enkelte områder (eks. norsk produsert frukt og bær). Det må avklares hvem som er ansvarlig for å samle inn disse opplysningene.

Økonomiske konsekvenser:

• Muligheten til å bruke fiskemel fra villfisk er ikke avklart, og et bortfall vil medføre problemer med å få tak i tilstrekkelig mengde økologiske proteinkilder av ønsket kvalitet. Dette vil bety problemer for fôrindustrien å framstille fôr til enmagete dyr som dekker dyrenes behov. Mangel på proteinkilder kan også medføre høyere produksjonskostnader.

• I henhold til det nye økologiregelverket vil muligheten til å unnta storfe fra krav om løsdrift i eldre driftsbygninger bortfalle, men dersom vilkår er oppfylt er det mulighet for overgangsordning ut 2013. Unntaket fra løsdriftskravet for små besetninger i det gamle regelverket er imidlertid også videreført, og vil kunne benyttes av mange. Dette er imidlertid ikke evigvarende, og vil i framtiden overstyres av krav om løsdrift for alle dyr i forskrift 22. april 2001 nr. 665 om hold av storfe.

Merknad (februar 2017):

Forordning 889/2008 viderefører kravet om at minst 50% av gulvarealet i sauebinger skal ha tett gulv. I Norge er det vanlig å benytte strekkmetall/spaltegulv. Norge har derfor i mange år forsøkt å få en tilpasningstekst til dette kravet. Dette har blitt avvist fra EU-siden. Dette vil føre til kostnader for næringen (knyttet til tilpasning av fjøs). Det har ikke vært mulig å kvantifisere de totale kostnadene for næringen.

Sakkyndige instansers merknader/høringsuttalelser:
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Kommisjonens første forslag til implementeringsreglersom ble lagt fram i januar 2008, ble diskutert med noen av hovedaktørene på økologiområdet (Debio, Oikos, Norsk Landbruksrådgivning, Bondelaget, Småbrukarlaget, Bioforsk økologisk, Matforsk). Det framkom da ingen sterke innvendinger til rettsakten.

Vurdering
Forordningen innebærer få kontroversielle saker for Norge, da de viktigste endringene ble vedtatt ved hovedforordningen (EF) nr. 834/2007. Et vesentlig punkt er allikevel kravet om ett årlig, fysisk kontrollbesøk hos virksomhetene, da det i forordning (EF) nr. 834/2007 blir gitt inntrykk av en mer risikobasert kontrollordning. Dette innebærer at den mulighet man etter 834/2007 så for seg for en økonomisk innsparing ved kontrollen, allikevel ikke er aktuell.

En annen viktig sak for Norge er en avklaring i forhold til mulighet for bruk av fiskemel fra annet enn økologisk akvakultur. Fiskemel fra økologisk akvakultur vil i overskuelig framtid produseres i så lite volum at det har minimal betydning.

Dagens regelverk åpner for at man nasjonalt kan bestemme hvilke utmarksområder økologiske dyr kan beite på uten å godkjenne selve arealet som økologisk. Vi har definert f.eks. nasjonalparker og alt areal over tregrensa som slike områder i Norge. Selv om rettsakten ikke viderefører den tidligere formuleringen, oppfattes det at de nye bestemmelser om felles beitearealer for økologiske og ikke-økologiske dyr innebærer at den norske praksisen kan opprettholdes.

Utkastet vurderes som EØS-relevant og akseptabelt.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.