• Virkeområdet er definert til å omfatte heterogent materiale av alle arter av planteformeringsmateriale (jf. artikkel 1).

• Beskrivelse av materialet, som omfatter informasjon om foredlings- og produksjonsmetode, historikk og informasjon om foreldrematerialet. Materialets fenotypiske og agronomiske karakteristikker samt geografisk utbredelse skal beskrives. Graden av heterogenitet kan ikke måles med ordinære metoder. Beskrivelsen av materialet er derfor sentralt (jf. artikkel 4).

• Minstekrav til identitet og kvalitet på materialet. Kravet til kvalitet omfatter analytisk renhet, spireevne og sunnhet, og skal minimum oppfylle kvalitetskravene tilsvarende laveste klasse i såvaredirektivene. Det er en mulighet for unntak fra kravet om spireevne dersom informasjon om spireevnen er spesifisert på merkingen av produktet (jf. artiklene 5 og 6).

• Krav til pakking og merking (jf. artikkel 7). I vedlegg I er det spesifikke krav til informasjon som skal fremkomme i merkingen av produktene. Det er et unntak for krav til pakking og merking av produkter for omsetning i mindre kvantum direkte til endelig bruker (jf. artikkel 7.5). Dette gjelder kun for mindre kvantum definert i vedlegg II.  

• Krav til såvarevirksomheten om internkontroll (jf. artikkel 8).

• Krav til offentlig kontroll med beskrivelse av materialet, identitet, kvalitet, sporbarhet og vedlikehold av materialet. Medlemsland skal utpeke et ansvarlig organ for slik offentlig kontroll (jf. artikkel 9).

• Krav til såvarevirksomheter om bevaring og vedlikehold av det heterogene materialet så lenge det er på markedet (jf. artikkel 10).

Merknader

Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil bli gjennomført ved at det vedtas en ny økologiforskrift som erstatter forskrift 18. mars 2017 nr. 355 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr (økologiforskriften).

Rettsakten krever endring av forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer slik at det gjøres unntak fra dagens krav for omsetning av frø av økologisk heterogent materiale. 

Rettsaktene som gjelder såvarer er innlemmet i EØS-avtalen, mens direktivene om annet planteformeringsmateriale enn såvarer, ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Følgende direktiver som det er henvist til i rettsakten, er ikke en del av EØS-avtalen: 

• 68/193/EØF om vegetativt formeringsmateriale av vin

• 98/56/EF om prydplanter

• 2002/56/EF om settepoteter

• 2008/72/EF om plantemateriale og formeringsmateriale av grønnsaker

• 2008/90/EF om fruktplanter og formeringsmateriale av frukt

Forordningene (EU) 2016/2031 og (EU) 2019/2072 om plantehelse som det også er henvist til i rettsakten, er heller ikke en del av EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Nye regler for økologisk heterogent planteformeringsmateriale som gjennomføres ved forordning (EU) 2021/1189, vurderes til ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for norske virksomheter eller myndigheter. Nedenfor er konsekvenser av betydning for norske virksomheter og myndigheter nærmere omtalt.

I henhold til artikkel 13(2) i hovedforordningen (EU) 2018/848 er det krav om at virksomheter meddeler til kompetent myndighet visse opplysninger knyttet til omsetning av heterogent materiale. Virksomheter skal også sende inn en representativ prøve av materialet. Det er krav til at kompetent myndighet etter spesifikk prosedyre skal føre en liste over heterogent materiale som deles med andre medlemsland og Europakommisjonen. I henhold til delegert forordning (EU) 2021/1189 har såvarevirksomhetene på sin side krav til internkontroll og om å oppbevare dokumentasjon og prøver i minimum 5 år. Dette vil innebære behov for at Mattilsynet innarbeider en rutine for å motta og registrere slike meldinger om produksjon og omsetning av heterogent planteformeringsmateriale. Videre må det på plass en rutine for å listeføre slikt materiale og formidle videre til andre medlemsland og Europakommisjonen. Det vil bli ekstra administrativ ressursbruk for Mattilsynet ved oppstart av ordningen for å få på plass en rutine. Den løpende ressursbruken vil avhenge av omfanget av ordningen.

Det er mest nærliggende at Mattilsynet fører tilsyn med omsetning av økologisk heterogent planteformeringsmateriale som en del av sitt ordinære tilsyn med såvarebransjen. Tilsynet med såvareforretningene innebærer revisjon av forretningenes internkontroll, som blant annet sjekk av dokumentasjon på at kvalitetskravene sett opp mot såvareforskriftens krav er overholdt. Mattilsynet vurderer at dette ligger utenfor Debio sitt kompetanseområde. Det er krav om at både såvarevirksomheter som omsetter og gårdbrukere som dyrker økologisk heterogent plantemateriale, skal være tilknyttet økologikontrollen. Debio vil derfor være på ordinær kontroll hos disse virksomhetene for å kontrollere at regler for økologisk foredling og planteproduksjon er fulgt. 

Produksjon og markedsføring av heterogent planteformeringsmateriale er helt nytt, og det er foreløpig uklart i hvilket omfang dette vil bli produsert i Norge. Generelt forventer Mattilsynet begrenset omfang i dyrking av økologisk heterogent materiale i Norge. Mattilsynet vurderer at gamle «landsorter» kan være relevante som heterogent materiale. Rettsakten spesifiserer imidlertid at bevaringsverdige sorter ikke er heterogent materiale. Det er «landsorter» som er registrert som bevaringsverdige sorter, men øvrige «landsorter» kan vurderes nasjonalt om de oppfyller kriteriene i rettsakten som heterogent materiale. Dette er et område hvor det er behov for mer kunnskap, og blant annet NIBIO gjennomfører for tiden et prosjekt i samarbeid med NORSØK, Graminor, NLR og Gullimunn AS hvor gamle sorter, populasjoner av ulike krysningslinjer er under uttesting. Utvikling av nytt økologisk planteformeringsmateriale med høyere diversitet kan ha en positiv effekt i økologisk landbruk. Slikt materiale øker biologisk mangfold og kan være mer robust mot f.eks. tørke, soppsjukdommer eller vannmetta jord enn ensartede sorter, selv om avlingsnivået i gode år må forventes å bli lavere enn for de beste ensartede sortene.

Mattilsynet har i regelverksprosessen vært i kontakt med Graminor og NIBIO om nye regler for økologisk heterogent materiale, og har mottatt tilbakemelding om at det kan bli en utfordring å kontrollere identitet og grad av heterogenitet for slikt materiale. Siden ordinær DUS-test ("distinct uniform stable") ikke er mulig, skal identifisering og sporbarhet for slikt materiale kontrolleres gjennom dokumentasjon av produksjonsmåte, beskrivelse av fenotypiske og agronomiske karakteristikker og, hvis relevant, informasjon om regionen hvor materialet har vært utviklet. Dette er et nytt område, og det vil derfor være behov for å opparbeide erfaring med og kunnskap om identifisering av heterogent materiale. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er  vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Bestemmelsene om plantehelse og vegetativt planteformeringsmateriale er er ikke en del av EØS-avtalen. Nasjonale bestemmelser vil gjelde på dette området.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.