Økodesigndirektivet: miljøkrav til energirelaterte produkter (revisjon)

Tittel

(Under forberedelse) Europaparlaments- og rådsdirektiv om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter og om oppheving av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF

(In preparation) Directive of the European Parliament and of the Council establishing a framework for the setting of ecodesign requirements for energy-related products abd repealing Directive 2009/125/EF of the European Parliament and of the Council

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 1.7.2021

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.6.2021)

Sammendrag av innhold

Arbeidet med et forsterket produktrammeverk er det viktigste nye grepet i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi fra mars 2020. Handlingsplanen for sirkulær økonomi er en av de viktigste områdene som EU må levere på for å nå målene i EUs grønne giv (European Green Deal) med målene om klimanøytralitet i 2050, økt ressurseffektivitet og nullvisjonen for forurensning. Globalt forbruk av materialer slik som biomasse, fossilt drivstoff, metaller og mineraler ventes å dobles innen 2060, og den årlige avfallsmengden ventes å økes med 70% innen 2050. Produksjon, forbruk og avfall knyttet til produkter fører til forurensing og står bak rundt 40% av drivhusgassutslippene. Formålet med et forsterket produktrammeverk er å få fram mer bærekraftige produkter som reduserer klima- og miljøbelastningen fra produksjon og bruk av produkter. Det er viktig å sette inn tiltak i et produkts livsløp. Så mye som 80% av et produkts miljøbelastning over livsløpet avgjøres i designfasen. Økodesigndirektivet er derfor i kjernen av EUs legislative initiativ for bærekraftige produkter.  Økodesigndirektivet skal utvides fra energieffekfivitet i energirelaterte produkter, til flere typer produkter og flere produktegenskaper. Gjennom revisjonen av økodesigndirektivet, og om nødvendig gjennom utfyllende lovgivning, vil kommisjonen sikre at alle produkter på EU markedet (og også tjenester der det er relevant) har en høy miljøstandard. Regelverket for bærekraftige produkter søker å rette opp følgende utfordringer:

  • Det lineære produksjons- og forbruksmønsteret gir ikke produsenter tilstrekkelig insentiv til å gjøre sine produkter mer bærekraftige. Den gjennomsnittlige levetiden til produkter har blitt kortere de siste tiårene. Mange produkter går fort i stykker, og de kan ikke brukes omigjen, repareres eller material­gjenvinnes, og mange produkter er laget for engangsbruk. Det er også utfordringer knyttet til miljø- og sosiale aspekter i måten råvareutvinningen og/eller produktproduksjonen foregår på.
  • Det finnes ikke et felles sett med bærekraftskrav for produktene som plasseres på EU-markedet. Økodesigndirektivet regulerer i dag kun energirelaterte produkter, og fokuserer på energibruk samt noen sirkulære aspekter. Andre virkemidler slik som EUs Ecolabel kriterier eller EU green public procurement (GPP) kriterier favner bredere, men er i hovedsak frivillige å benytte.
  • Det mangler pålitelig informasjon om bærekraft i verdikjedene for mange av produktene som plasseres på EU-markedet, noe som reduserer muligheten for at aktører høyere opp i verdikjeden kan tilby bærekraftige produkter. Det reduserer også vanlige forbrukeres og innkjøperes muligheter for å velge produktene med lavest klima- og miljøfotavtrykk.

Med regelverket for bærekraftige produkter ønsker EU-kommisjonen å regulere følgende bærekraftsaspekter:

  • produkters holdbarhet og levetid
  • mulighet for ombruk, oppgradering og reparasjon
  • tilstedeværelsen av farlige kjemikalier i produkter
  • energi og ressurseffektivitet
  • innhold av materialgjenvunnet råvare i produkter
  • ombygging og sikre materialgjenvinning med høy kvalitet
  • karbon – og miljøfotavtrykk
  • restriksjoner på engangsbruk og planlagt produktforeldelse
  • forbud mot destruksjon av usolgte holdbare varer
  • sirkulære forretningsmodeller
  • digitalisering av produktinformasjon
  • måter å belønne de mest bærekraftige produktene

Kommisjonen vil også styrke informasjonskrav og etablere digitale produktpass som skal samle informasjon om et produkt gjennom hele verdikjeden, blant annet om:

  • miljøegenskaper
  • instruksjoner for reparasjoner og oppgraderinger
  • innhold av skadelige kjemikalier
  • ombruksmuligheter
  • materialgjenvunnet innhold
  • egnethet for materialgjenvinning
  • korrekt sortering av avfallet og informasjon om avfallshåndtering

Dette skal gjøre det enklere for forbrukere og næringsdrivende å forstå produktenes sammensetning og egenskaper, og forenkle arbeidet for tilsynsmyndigheter. Dette i tråd med EU-kommisjonens satsing på å utnytte mulighetene i digitalisering for den grønne given.

Prioriterte produktgrupper for dette arbeidet er ressurskrevende sektorer som elektronikk, ICT, tekstiler, møbler, og intermediater slik som stål, sement og kjemikalier. Næringsmidler og fôrvarer omfattes ikke av dette tiltaket. Flere produktgrupper vil inkluderes etter hvert basert på klima- og miljøpåvirkning og potensiale for økt ressurseffektivitet. Kommisjonen vil også se på hvordan dagens økodesigndirektiv kan effektiviseres for energirelaterte produkter gjennom arbeidsplanen for økodesigndirektivet for perioden 2020-2024.

Regelverket for bærekraftige produkter er del av et bredere rammeregelverk for bærekraftige produkter som er beskrevet i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi. Dette inkluderer initiativer for verdikjedebasert regelverk som inkluderer styrket forbrukermakt, grønne offentlige anskaffelser, bærekraftige leveransekjeder og økt ressurseffektivitet i produksjonsprosesser.

Merknader
Rettslige konsekvenser

I dag er økodesigndirektivet gjennomført i økodesignforskriften som Olje- og energidepartementet forvalter. Hvordan et nytt regelverk med forventede betydelige endringer i forhold til dagens regelverk hensiktsmessig skal gjennomføres, må vurderes nærmere. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

De totale økonomiske og administrative konsekvensene avhenger av hvordan det endelige regelverket blir. Det reviderte regelverket forventes å kunne medføre kostnader for produsenter/importører, men kan også gi konkurransefortrinn for norske produsenter som kan tilby produkter som oppfyller nye høye standarder for bærekraft i det europeiske markedet. Hvordan dette slår ut vil variere fra ett produktområde til et annet. Det kan også medføre prisøkning i produkter til forbrukere, men det ventes at disse utgiftene vil spares inn hos forbruker ved at produkter for eksempel får økt levetid, lettere kan repareres og ikke må erstattes like ofte. Lettere tilgang til informasjon om produktegenskaper gjennom for eksempel digitale produktpass vil gjøre det lettere å velge bærekraftige alternativer. Mer bærekraftige produkter kan gi reduserte avfallsmengder til sluttbehandling og reduserte klimagassutslipp og andre utslipp, og gjøre det lettere å nå mål om materialgjenvinning. Arbeidet med bærekraftige produkter har potensiale til å genere nye arbeidsplasser i EØS-området, for eksempel knyttet til reparasjon og ombruk av produkter og materialgjenvinning av råvarer fra produkter.

Sakkyndige instansers merknader

Status

EU-kommisjonen publiserte høsten 2020 et veikart for initiativet for bærekraftige produkter som var på høring fram til 16. november 2020, Miljødirektoratet sendte et innspill via kommisjonens høringssider. EU-kommisjonen har hatt et spørreskjema på høring med frist 9. juni 2021. Miljødirektoratet har blant annet sendt inn norske synspunkter. Formålet med høringen er å innhente synspunkter på EU-kommisjonens planer for et regelverk for bærekraftige produkter, herunder på reglenes virkeområde, formål og regulatoriske valgmuligheter. Høringen adresserer også hvordan man best mulig kan sørge for overholdelse og gjennomføring av et slikt regelverk, for eksempel gjennom markedstilsyn.

Nøkkelinformasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet