Direktiv 2008/106 er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om kvalifikasjoner mv. for sjøfolk, forskrift om arbeids- og hviletid for sjøfolk og forskrift om helseundersøkelser for sjøfolk. Manila-endringene til STCW-konvensjonen er i all hovedsak gjennomført i de samme forskriftene.

Manila-endringene til STCW-konvensjonen er i all hovedsak gjennomført i norsk rett. Det arbeides fortsatt med regler for utstedelse av radiosertifikater for å få bedre samsvar med konvensjonen etter Manila-endringene i 2010. Konvensjonen har overgangsregler fram til 1. januar 2017. Direktiv 2012/35 innebærer ikke materielt sett noe annet enn det som allerede er gjennomført eller i ferd med å bli gjennomført i norsk rett.

Rettsakten tilhører gruppe to. Det vil kun være behov for mindre redaksjonelle endringer i nasjonale forskrifter.

Sakkyndige instansers merknader
I forbindelse med utarbeidelse av posisjonsnotat har Sjøfartsdirektoratet forelagt direktivet for hovedorganisasjonene. Tidligere har hovedorganisasjoner samt Telenor Maritim Radio og Kystverket vært hørt. Sjøfartsdirektoratet har ikke mottatt noen merknader.

Vurdering
I henhold til STCW-konvensjonen kan bare sertifikater utstedt av stater som er part i konvensjonen anerkjennes. For EU-stater er det i tillegg et krav om at Kommisjonen har godkjent tredjestaten. En medlemsstat som ønsker å anerkjenne STCW-sertifikater utstedt av en tredjestat som ennå ikke er godkjent av Kommisjonen, skal be Kommisjonen godkjenne tredjestaten. Kommisjonen skal da ved hjelp av EMSA og eventuelt også av medlemsstaten selv undersøke om tredjestaten oppfyller STCW-konvensjonen og har tilstrekkelige tiltak for å hindre forfalskning av sertifikater.

Beslutninger tatt av Kommisjonen om godkjennelse av tredjestaters sertifiater godkjennes etter drøftelse i komitologikomiteen COSS (Committe on safe seas and on the prevention of pollution from ships). Norge er representert i ekspertgruppen med representanter fra Sjøfartsdirektoratet og NHD. Det følger av direktiv 2008/106/EF at stater som blir godtatt for anerkjennelse av sertifikater skal gjennomgå en ny vurdering av Kommisjonen jevnlig, minst hvert femte år. Beslutninger om godkjennelse av tredjeland tas etter vedtakelse opp til vurdering og eventuell innlemmelse i EØS avtalen.

Direktivet 2012/35 innebærer en endring av Kommisjonens frist til å vurdere forespørselen fra 3 til 18 måneder. Den nye fristen er i samsvar med det man erfaringsmessig har hatt behov for av tid.

Direktiv 2012/35 innfører en rapporteringsplikt for medlemsstatene. STCW-konvensjonen inneholder allerede plikt til å føre register over utstedte sertifikater og påtegninger, opplysninger om tilbakekall, suspensjoner mv. Direktiv 2012/35 innebærer en videre plikt til årlig rapportering på en fastsatt måte. Rapportering skal etter direktivet skje til Kommisjonen. For EØS stater vil rapportering skje gjennom EFTA EØS pillaren.

De materielle endringene følger av STCW-konvensjonen som allerede er implementert i norsk rett. Direktivet medfører således ingen økonomiske konsekvenser for næringen. Når det gjelder rapporteringsplikten vil dette medføre en ren administrativ forpliktelse for Sjøfartsdirektoratet. Da dette gjelder opplysninger som allerede i dag samles inn med fører direktivet ingen økonomiske konsekvenser for direktoratet.

Det er i samsvar med norske interesser når EU-retten harmoniseres med de globale IMO-kravene.

Direktivet anses relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen.

Status
Direktivet ble vedtatt i EU den 21. november 2012.