Sammendrag av innhold
Forordning 2019/1781 om elektriske motorer og turtallsregulatorer, herunder slike som er innebygd i andre produkter, er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125/EF. Forordningen reviderer gjeldende forordning nr. 640/2009 som stiller krav om miljøvennlig utforming av elektriske motorer, og endrer den eksisterende økodesignforordningen for sirkulasjonspumper, Kommisjonsforordning (EF) nr. 641/2009. Den reviderte forordningen stiller skjerpede energieffektivitetskrav og nye informasjonskrav. Det stilles ingen sirkulærøkonomikrav til motorene og turtallsregulatorene, men i artikkel 9 Review sies det at ved ny gjennomgang av forordningen (senest fire år etter ikrafttredelse) skal man også se på muligheten for å inkludere sirkulærøkonomiaspekter i forordningen.

Forordning 2019/1781 får virkning 1. juli 2021 i EU. Gjeldende forordning nr. 640/2009 trekkes tilbake fra samme dato.

Det forventes at tiltakene i forordningen kan gi en årlig besparelse i strømforbruk på 10 TWh og reduksjon av klimagassutslipp på opptil 3 Mton CO2ekv/år i EU i 2030.

Økodesignkrav:

Motorer:

• Minimumskrav til energieffektivitet for motorer har to virkningsdatoer, 1. juli 2021 og 1. juli 2023.

• Krav til produktinformasjon, dels på selve produktet og dels på en fritt tilgjengelig hjemmeside fra produsenten av det enkelte produkt. Virkningsdato for kravene er 1. juli 2021 og 1. juli 2022.

Turtallsregulatorer:

• Energieffektivitetskrav for turtallsregulatorer har virkningsdato 1. juli 2021

• Krav til produktinformasjon, dels på selve produktet og dels på en fritt tilgjengelig hjemmeside fra produsenten av det enkelte produkt, har virkningsdato 1. juli 2021.

I likhet med de fleste nye økodesign produktforordninger og revisjoner av gjeldende forordninger, inneholder den aktuelle forordningen en ny bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket (artikkel 7 Circumvention). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere. Den samme bestemmelsen sier at produktets energiforbruk ikke skal økes som følge av en programvareoppdatering, uten at produsenten eller importøren har innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren.

Merknader
Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser
Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Besparelsene i strømforbruk i EU fra økodesignforordning 640/2009 er beregnet til 102 TWh/år i 2030. Kravene videreføres i den nye forordningen. Ettersom virkeområdet utvides, er det anslått at disse grepene vil kunne medføre en ytterligere årlig besparelse i strømforbruk på 10 TWh/år i EU i 2030.

Forslaget om gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkter som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.

For produsenter av produktene som omfattes, antas det at de nye kravene til produktutforming kan medføre økte kostnader ved eventuelle omlegginger av produksjonsmetoder.

For sluttbrukerne vil forordningen kunne føre til noe økt anskaffelseskostnad. Til gjengjeld er energieffektive produkt rimeligere i bruksfasen, og den samlede utgiften over produktets levetid forventes å bli redusert på grunn av energibesparelser.

På EU-nivå er det lagt til grunn at kostnadene samlet er lavere enn de besparelser som oppnås ved energieffektiviseringen.

For NVE vil gjennomføringen av den nye økodesignforordningen medføre noe økte økonomiske kostnader og administrative oppgaver knyttet til tilsyn og informasjonsarbeid. Bransjen vil være forpliktet til å medvirke til gjennomføringen av tilsyn, og i enkelte tilfeller til å bære kostnadene med å få gjennomført tilsynet. Kostnadene for det offentlige og for næringslivet i forbindelse med dette vil avhenge av omfanget av tilsynsvirksomheten.

NVE vurderer at reglene ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader
NVE inviterte kjente norske interessenter til deltakelse i fasen der EU-kommisjonen utarbeidet produktstudien.

Utkast til forordning ble lagt ut på høring på NVEs nettsider 18. desember 2018. Ingen høringsinnspill kom inn.

Revisjonen har ikke vært blant NVEs prioriterte produktgrupper de senere årene og NVE har derfor ikke deltatt aktivt i prosessen.

Vurdering
NVE har ikke mottatt innspill som tilsier at rettsakten ikke kan vurderes som akseptabel. NVE antar derfor at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Saken ble behandlet i forskriftskomiteen 14.01.2019. Regelverksprosessen under økodesign følger prosedyren Regulatory with Scrutiny (art. 5a par. 1-5) og forslaget ble sendt til behandling i Råd og Parlament med frist 23.05.2019.

Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produkter og vi har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn norske posisjoner.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (21.05.2019).

Rettsakten ble vedtatt av EU den 1. oktober 2019.

Kommisjonsforordning (EU) 2019/1781 ble publisert i Den europeiske unions tidende (EU Official Journal) den 25. oktober 2019. Forordningen trådte i kraft i EU den 14. november 2019 og får virkning den 1. juli 2021 i EU.