Følgende produkter er unntatt fra kravene:

Klimaanlegg som bruker andre energikilder enn elektrisitet.

Klimaanlegg der enten kondensator- eller fordampersiden ikke kan bruke luft som varmeoverføringsmedium.

Vifter som drives av større elektromotorer, små husholdningsventilasjonsenheter og kjøkkenvifter, omfattes av andre kommende forordninger.

Økodesignkrav

• Energieffektivitet i henholdsvis kjøle- og varmemodus
• Krav til standby og av-tilstand tilsvarende kravene i den tverrgående standby-forordningen (2008/1275/EF)
• Krav om maksimalt innendørs lydnivå.
• Krav til produktinformasjon som innebærer at leverandøren i den tekniske dokumentasjonen og på en hjemmeside skal gjøre en rekke nærmere spesifiserte opplysninger tilgjengelige

Hjemmel i EU-traktaten:
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området.
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser for Norge.
Gjennomføring av delegert forordning nr. 547 /2012 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften for produkter.

Gjennomføringen av stadig flere delegerte kommisjonsforordninger vil medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Utgiftene vil delvis dekkes over statsbudsjettet og delvis dekkes av bransjen.

I de tilfeller hvor et produkt har vært gjenstand for tilsyn og resultatet viser at produktet er korrekt merket, vil staten måtte dekke utgiftene til tilsynet selv. I motsatt fall vil NVE kunne pålegge leverandøren å dekke kostnadene knyttet til tilsynet.

Rettsakten krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet og kan derfor grupperes i gruppe 2.

Vurdering
I Norge er det viktigste produktet reversible splitanlegg. Disse benyttes særlig i varmemodus som luft-luft-varmepumper. Kravene vil bety at de minst effektive og rimeligste klimaanleggene vil bli forbudt. Utover dette vurderes kravene å ikke ha særskilte konsekvenser for norske forbrukere, det norske energisystemet eller for norsk industri.

Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser for Norge?

Gjennomføringen av stadig flere økodesign kommisjonsforordninger vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for Norge. Konsekvensen består i økt behov for administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?

Det antas at nye krav til produktutformingen kan medføre økte kostnader knyttet til omlegging av produksjonsmetoder for å tilfredsstille de nye produktkravene. Økodesignforskriften åpner også for at bedriftene kan pålegges å avstå gratis eksemplarer av et produkt for testing. Dersom produktet er kostbart, kan avståelsen representere en ekstra økonomisk byrde for bedriften. Mest sannsynlig vil aktørene hente inn igjen denne utgiften gjennom å sette høyere priser på produktene som tilbys den enkelte forbruker.

Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Hjemmel i EU-traktaten:
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på Økodesignområdet Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190 Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Status
Forordningen ble publisert i OJ den 10. mars 2012 og trådte i kraft på den 20-ende dagen etter publiseringen, dvs. den 30. mars 2012. Standardark er oversendt til EFTA den 14. mai 2012. Så fort de andre EFTA landene har klarert standardarket til EFTA vil prosessen med utforming av EØS-vedtaket starte.