Merknader
EU-miljømerket ble opprettet i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at de aktuelle produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.

Rettslige konsekvenser
Siden gjennomføring i norsk rett vil kreve lovendring må Stortingets samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen innhentes ved proposisjon og behandling i Stortinget, selv om det er en relativ liten endring. Samtykkeproposisjonen fremmes etter EØS-komiteens vedtak.

Da det er tale om en liten endring vil anmodning om samtykke til innlemmelse og forslag til lovendring fremmes samlet i en egen prop. LS.

Forordning (EF) nr. 66/2010 med senere endring er gjennomført i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer (forbrukermerkeloven) § 9 første ledd. Bestemmelsen lyder: "EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (forordning (EF) nr. 66/2010 og kommisjonsforordning (EU) nr. 782/2013) om EU-miljømerket gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig."

§ 9 første ledd må endres slik at man føyer til kommisjonsforordning (EU) 2017/1941.

Rettsakten grupperes i gruppe 1 (rettsakter som krever lov- eller budsjettendring samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Økonomiske og administrative konsekvenser
I og med at merkeordningen er frivillig, antas ikke endringen å ha større økonomiske eller administrative konsekvenser. Det forventes ikke at endringen fører til flere søknader om å få EU-miljømerket eller en mer omfattende behandling av søknadene. Endringen antas derfor ikke å medføre økte økonomiske eller administrative konsekvenser verken for Stiftelsen Miljømerking eller Barne- og likestillingsdepartementet.

Endringen kan imidlertid få visse økonomiske konsekvenser for næringsdrivende i de tilfeller næringsdrivende må endre utformingen på EU-merket på sine produkter som følge av at kommisjonen endrer veilederen. Erfaring viser imidlertid at Stiftelsen Miljømerking utviser fleksibilitet slik at næringsdrivende kan selge allerede produserte varer i en overgangsperiode. Gjennom deltagelse i Den europeiske unions miljømerkenemnd vil næringslivet bli kjent med forslag til endringer i veilederen.

Sakkyndige instansers merknader
Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til rettsakten som anses relevant og akseptabel.

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for forbrukerspørsmål, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Ved at Kommisjonen får myndighet til endring av veiledningen kan endringer skje raskt for raskt å fange opp behov for tydeliggjøring, sette krav for å unngå villedende bruk av merket osv. Ved at utkast til endringer forelegges European Ecolabelling Board (EUEB), der blant annet Miljømerking deltar, vil det bli en ekstern og sakkyndig kvalitetssikring. Nemnda er det overordnede styrende organ for ordningen der representanter fra EUs medlemsstater og EØS/EFTA-statene møtes. I tillegg har en rekke interesserte parter oppnevnt representanter til EUEB; blant annet BEUC, European Environmental Bureau, Business Europe og EUROCOMMERCE

Det europeiske miljømerket er en frivilling merkeordning, der næringsdrivende kan søke om å få benytte merket dersom produktene oppfyller kravene for de aktuelle produktene, for eksempel hagemøbler eller vaskemidler. Konsekvensene av endringen er som beskrevet ovenfor at rådet og parlamentent ikke involveres i prosessen med endringer i veiledningen med krav til utforming og bruk av merket. På den annen side vil behandlingen i EUEB der også næringslivet er representert gi mulighet for innspill og synspunkter. Det antas at mulighet for rask oppdatering av veiledningen kan være til fordel både for forbrukere og næringsdrivende. Endringer for eksempel for å adressere et informasjonsbehov eller hindre villedende bruk kan gjøres raskere. Det legges videre til grunn at Kommisjonen vil sørge for informasjon til næringsdrivende om oppdaterte krav, slik at de kan tilpasse sin bruk av merket. Erfaringen fra tidligere, for eksempel da standardlogoen ble endret, viser at det har vært utvist fleksibilitet, slik at næringdrivende har hatt mulighet til å bruke allerede produsert materiale i en overgangsperiode. Næringslivet vil også bli kjent med forslag til endringer i og med sin deltakelse i EUEB.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU 24. oktober 2017 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 25. oktober 2017. Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.