BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.12.2023)

Sammendrag av innhold

Kommisjonens gjennomgang av maskindirektivet viste at denne kom til kort mht. sammenheng med øvrig harmonisert produktregelverk, som samsvar med varepakken. Regelverket fungerte heller ikke i tilstrekkelig grad etter sin hensikt, eksempelvis grunnet ulik gjennomføring i medlemsstatene og begrensede muligheter for å imøtekomme den teknologiske utviklingen på området.

Maskinforordningen styrker og moderniserer regelverket, og har to hovedmålsettinger. For det første fremme et velfungerende indre marked for produksjon og omsetning av maskiner, tilliggende produkter og delvis ferdigstilte maskiner, herunder bygge en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi. Dernest sikre at produkt omfattet av forordningen holder et høyt nivå mht. krav til helse og sikkerhet. Krav knyttet til kunstig intelligens, cybersikkerhet mv. i maskiner skal inngå som del av helse- og sikkerhetsvurderingen, og det stilles strengere krav for blant annet høyrisikoprodukter.

På maskinområder er det i dag ca. 750 ulike harmoniserte standarder. Disse vil bli gjennomgått, og der det er relevant, tilpasset nytt regelverk. Videreførte harmoniserte standarder får dermed ny referanse. Slike standarder utvikles som før av de ulike europeiske standardiseringsorganene. I tillegg åpnes det for at Kommisjonen kan fastsette tekniske spesifikasjoner ("common specifications"), på områder hvor harmoniserte standarder ifm. produksjon av produkter omfattet av forordningen ikke er utviklet, eller hvor utviklingen tar tid. Sammen med et forbedret markedstilsyn og klarere regler for markedsaktørene i verdikjeden, vil regelverket fremme det indre marked. Det vil også etableres digitale løsninger, som vil redusere de administrative kostnadene.

Forordningen gjelder både maskiner, tilliggende produkter ("related products") og delvis ferdigstilte maskiner.

Maskinforordningen skal:

• gi en tydeligere definisjon av hva som omfattes av regelverket
• regulere forholdet til beslutning 768/2008/EF (New Legislative Framework, NLF)
• sikre høye krav til helse- og sikkerhet for mennesker, dyr og eiendom, samt der det er relevant, for miljøet
• etablere tydeligere rollefordeling mellom de ulike markedsaktørene og bedre muligheter for medlemsstatene til å hente inn og utveksle informasjon
• reglene tilpasses ny teknologi, for eksempel maskiner med kunstig intelligens, maskinlæring, cybersikkerhet og autonome førerløse maskiner
• gi fullmakter til Kommisjonen for å vedta tekniske spesifikasjoner gjennom delegerte rettsakter 
• styrke håndhevingsmulighetene for markedstilsynsmyndighetene.

Hovedelementene i forordningen

Formålet med forordningen og endret systematikk

Forordningen skal sikre høye krav til helse og sikkerhet ifm. med produksjon og bruk av maskiner, tilliggende deler og delvis ferdigstilte maskiner som tilgjengeliggjøres og omsettes på EØS-markedet. Virkeområdet utvides til blant annet til å omfatte regulering av nye teknologier.

Rekkefølgen på forordningens vedlegg, som man er kjent med i maskindirektivet, endres. Viktigst er endring av de grunnleggende relevante krav til helse og sikkerhet som flyttes fra direktivets vedlegg I til forordningens vedlegg III. Maskiner med høy risiko, flyttes fra vedlegg IV til vedlegg I, mens minimumskriteriene for tekniske kontrollorgan overføres fra vedlegg XI til forordningens artikkel 30. En fullstendig oversikt over endringer fremgår av forordningens vedlegg XII.

Virkeområdet

Maskinforordningen omfatter maskiner og maskinprodukter, eksempelvis utskiftbart utstyr, sikkerhetskomponenter, herunder sikkerhetssoftware, løftetilbehør, kjeder, tau og tekstilbånd, samt avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger. I tillegg omfattes delvis ferdigstilte maskiner. Det innføres en rekke nye definisjoner, hvorav flere er knyttet til de ulike markedsaktørene, eksempelvis definisjon av "importør" og "distributør". Andre definisjoner knyttes eksempelvis til ny teknologisk utvikling som definisjon av "software" og "kildekode". El-sparkesykler, elektriske scootere og annet personlig mobilitetsutstyr mv. som ikke er omfattet av forordningene (EU) nr. 167/2013, nr. 168/2013 eller 2018/585 omfattes.

Det oppstilles flere avgrensninger, blant annet utvides unntaket for militære luftfartøy til også å omfatte sivile luftfartøy. Andre eksempler er unntak for noen produkter under lavspenningsdirektivet (LVD), samt noen produkter omfattet av radioutstyrsdirektivet (RED). 

Forordningen inneholder også tydeligere forpliktelser for markedsdeltakerne, meldermyndighetene og samsvarsvurderingsorganene (tekniske kontrollorgan). 

Nye krav til helse- og sikkerhet

Som tidligere nevnt flyttes de grunnleggende relevante krav til helse og sikkerhet fra tidligere direktivs vedlegg I til forordningens vedlegg III. I artikkel 8 omhandles de relevante grunnleggende krav til helse og sikkerhet, hvoretter produkt omfattet av forordningen bare skal tilgjengeliggjøres eller tas i bruk ved samsvar med kravene i vedlegg III. Det presiseres at dette gjelder når produktet er riktig installert og vedlikeholdt, i tråd med tiltenkt bruk eller forhold som med rimelighet kan forutses. 

Krav til risikovurderinger, testing av sikkerhetsfunksjoner og muligheten til å redde personer med maskiner innskjerpes. Det settes også skjerpede krav til bruksanvisning ifm. bruk av avsug og vibrasjonsnivå, og hygienekrav til matmaskiner gjelder også drikkevann. Det vil også være en rekke spesifikke sikkerhetskrav for autonome førerløse maskiner. Der det er hensiktsmessig skal mobilt maskineri beskyttes mot kontakt med strømførende ledninger. Det stilles også krav til vaktlås og alarm på setestøttesystemer i mobile maskiner, forutsatt at dette ikke øker sikkerhetsrisikoen. Kravene til delvis ferdigstilte maskiner skjerpes slik at disse oppfyller alle relevante grunnleggende krav til helse og sikkerhet. 

Endringer som følge av tilpasning til "varepakken"

Forordningen tilpasses varepakken, og dens bestemmelser i beslutning 768/2008/EF om en felles ramme for markedsføring av produkter. Gjennom varepakken skal tilliten til varer som omsettes på det indre marked styrkes. Dette skal skje gjennom bedre og felles regelverk, lik håndtering, klarere prosedyrer og administrativt samarbeid mellom medlemslandene. Beslutningen inneholder en rekke sentrale definisjoner og bestemmelser om generelle forpliktelser for markedsdeltakerne, krav til produkters sporbarhet, krav til produsentens samsvarserklæring, krav til CE-merking, krav til utpekende myndigheter og beskrivelse av moduler for vurdering av samsvar mellom produkter og forordningens grunnleggende relevante krav til helse og sikkerhet.

Krav til markedsdeltakerne

Forordningen innebærer tydeligere/mer omfattende forpliktelser for markedsdeltakerne. Formålet er å fremme et effektivt system for identifisering av disse. 

Produsenten får den samlede forpliktelsen for at produkter som gjøres tilgjengelig på markedet oppfyller sikkerhetskravene. Produsenten må utarbeide både teknisk dokumentasjon og EF-samsvarsvurdering, samt påføre CE-merking. Den tekniske dokumentasjonen og EF-samsvarsvurderingen skal oppbevares i minst 10 år etter at produktet er bragt i omsetning, eller så lenge produktets livssyklus varer. Produktene må videre identifiseres og merkes med produsentens produktinformasjon. Produsenten skal sørge for at produkt som omfattes av forordningen følges av en bruksanvisning og/eller monteringsanvisning, på et enkelt forståelig språk. Produsentens kontraktinformasjon, herunder epostadresse mv., skal fremgå av produktet, eller der det ikke er mulig, på emabbasje eller annen dokumnetasjon.

Nytt risikovurderingen også skal omfatte forventede, fremtidige oppdateringer eller utviklinger av software i maskin eller relaterte produkt. Risikovurderingen skal omfatte den risiko som kan oppstå i løpet av produktets livssyklus grunnet en påtenkt utvikling i dets adferd, så det kan fungere med varierende grad av autonomi. Maskinsikkerhet er både avhengig av maskinen som helhet, men også de ulike komponenter og interaksjon mellom de ulike delene, og disse skal inngå i produsentens risikovurdering. 

Kravet om at samsvarsvurdering skal følge bruksanvisningen endres, da samsvarsvurderingen nå kan gis via en internettadresse eller maskinlesbar kode.

Forpliktelsene til produsentens representant begrenses til kun å omfatte informasjon videreformidlet av produsent. Denne vil dermed oppbevare informasjonen, i tråd med produsentens fullmakt. Representanten vil ikke være ansvarlig for eventuelle produsentkrav, eksempelvis mht. samsvarsvurdering mv. 

Importøren kan bare bringe i omsetning produkter som samsvarer med regelverket. Hen skal forsikre seg om at produsent har vurdert produktet opp mot de relevante grunnleggende krav til helse og sikkerhet er oppfylt, at produsent har utarbeidet teknisk dokumentasjon, CE-merket produktet og vedlagt EF-samsvarsvurdering, samt at bruksanvisning og eventuelt monteringsveiledning medfølger. Importøren skal også merke produktet med dets kontaktinformasjon, .

Distributør er ikke direkte ansvarlig for produkters samsvar med regelverket, men skal vise tilstrekkelig aktsomhet når produkt etter forordningen gjøres tilgjengelig på markedet. Det innebærer at de skal kontrollere at produktet er CE-merket og at det følges av en EF-samsvarsvurdering.

Om markedsdeltakerens informasjonsplikter i forsyningskjeden

Har markedsdeltakeren kjennskap eller grunn til å tro at et produkt som er i tråd med forordningen likevel utgjør en risiko, skal produktet ikke bringes i omsetning før overenstemmelse er sikret. Ved manglende overenstemmelse skal "nødvendige tiltak" iverksettes. Hvilke tiltak som vil være nødvendige må vurderes fra sak til sak, men det kan være å tilbakekalle eller trekke tilbake produktet fra markedet. 

Der produkt utgjør en risiko for helse og sikkerhet, enten for mennesker, husdyr, eiendom eller der det er relevant, for miljøet, skal øvrige ledd i forsyningskjeden og markedstilsynsmyndigheten straks informeres. Importør plikter å informere alle markedstilsynsmyndigheter i de medlemsland de har satt produktet på markedet. Også nærmere opplysninger om saken, herunder særlig om den manglende overenstemmelse og de trufne avbøtende tiltak videreformidles. Foreligger risiko for manglende overenstemmelsen med de relevante grunnleggende krav til helse og sikkerhet, og det anses hensiktsmessig, plikter markedsdeltakeren å foreta stikkprøver og undersøke resultatet. Om nødvendig skal produsent føre klagereister over produkt som ikke oppfyller kravene eller som er tilbakekalt, og øvrige ledd i forsyningskjeden informeres. 

Markedsdeltakerens samarbeid med markedstilsynsmyndighetene

Markedsdeltakerne plikter å samarbeide med ansvarlig markedstilsynsmyndighet, herunder informere om produkt er eller ikke antas å være i tråd med regelverket. Etter begrunnet anmodning fra markedstilsynsmyndigheten plikter markedsdeltakeren å tilgjengeliggjøre all nødvendig dokumentasjon og informasjon, samt samarbeide med myndighetene for å treffe tiltak for å unngå at produkter som kan være i strid med forordningen, omsettes i markedet. Dokumentasjon skal oppbevares i minst ti år, og myndigheten kan kreve fremlagt dokumentasjon tilbake i tid. Etter anmodning fra myndigheten skal markedsdeltakeren identifisere hhv. hvem de har levert produkter til og hvem som har kjøpt mv. slike produkter fra. 

Krav til digitalt format

Informasjon tilknyttet produkter etter forordningen skal kunne avleses digitalt. For forbrukerprodukter skal skriftlig bruksanvisning følge produktet ved kjøpstidspunktet. For produkter til profesjonelle gis skriftlig dokumentasjon når det etterspørres på kjøpstidspunktet. Informasjon videreformidles i slike tilfeller innen 30 dager etter kjøpstidspunktet.

Produktkategorier med høy risiko

En av de mest sentrale endringer i regelverket er reguleringen av høyrisikoproduktkategorier. Disse flyttes fra direktivets vedlegg IV til forordningens vedlegg I. For kategorier omfattet av vedlegg I, del A innskjerpes regelverket ved at det kreves obligatorisk tredjepartskontroll. For tilsvarende kategorier i del B videreføres blant annet adgangen til intern kvalitetskontroll.

Foruten videreføring av følgende høyrisikokategorier; avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger, inkludert verneanordninger, verneanordninger til avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger og kjøretøyløfter, samt boltepistoler og andre bærbare slagmaskiner som drives av en drivladning, inkluderes i ny del A også to produktkategorier knyttet til kunstig intelligens, hhv. sikkerhetskomponenter med helt eller delvis selvutviklende atferd og systemer i maskiner med helt eller delvis selvutviklende atferd. For produkt med helt, eller delvis selvutviklet adferd forutsettes ivaretakelse av sikkerhetsfunksjoner, og for maskiner kreves i tillegg at disse ikke omsettes som enkeltdeler.

Artikkel  beskriver helt konkret prosessen for listing mv. av høyrisikoprodukt, og Kommisjonen gis myndighet til å utvide vedlegg I med nye produkter ved vedtak av delegerte rettsakter. 

Om CE-merking

For CE-merking vises det til bestemmelsene i forordning (EU) nr. 765/2008 om fastsettelse av krav til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av produkter.

Meldermyndigheter og tekniske kontrollorgan

Maskinforordningen omfatter utpeking av meldermyndighet med ansvar for opprettelse og utførelse av nødvendige fremgangsmåter for vurdering og melding ("notifikasjon") av tekniske kontrollorgan og for tilsyn med slike organ. Det kan bestemmes at vurdering og tilsyn, men ikke notifikasjon, skal utføres av et nasjonalt akkrediteringsorgan. Norsk Akkreditering er nasjonalt akkrediteringsorgan i Norge. Forordningen oppstiller også krav til meldte tekniske kontrollorgan, jf. tilsvarende bestemmelser i beslutning 768/2008/EF.    

Utvidet fullmakt til Europakommisjonen

Forordningen gir Kommisjonen flere fullmakter til å fastsette ytterligere, og mer detaljerte regler, både gjennom delegerte rettsakter og implementeringsrettsakter i tråd med artikkel 290 TFEU. Fastsettelse av delegerte rettsakter vil typisk gjelde nærmere krav til produktets egenskaper og materielle krav som produktet skal oppfylle. Forut for fastsettelse plikter Kommisjonen å involvere andre relevante, eksempelvis medlemsstatens eksperter. For å sikre likeverdig deltakelse i utarbeidelsen av delegerte rettsakter, mottar Europakommisjonen og Det europeiske Råd alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og institusjonene har tilgang til deltakelse i ekspertgruppemøter hvor utarbeidelse av delegerte rettsakter behandles.

Standardisering, harmoniserte standarder og tekniske spesifikasjoner

Frivillighetskravet knyttet til produsenters bruk av harmoniserte standarder videreføres, og utvides til også å gjelde Kommisjonens vedtatte tekniske spesifikasjoner. Produsent kan velge en annen metode, men må da oppfylle de relevante generelle krav til helse og sikkerhet i vedlegg III. Benyttes harmonisert standard eller vedtatt teknisk spesifikasjon vil nvåret på helse og sikkerhet som denne stiller måtte følges. Der kun deler av slik standard eller spesifikasjon følges, må det spesifiseres hvilke deler det gjelder. 

Prosedyren for fastsettelse av harmoniserte standarder og Kommisjonens tekniske spesifikasjoner omfattes nå av rettsakten. De harmoniserte standardene skal være i samsvar med standardiseringsforespørselen, og referanse til disse tas inn i Den europeiske unions Tidende. 

Kommisjonen har fullmakt til å kunne begrense eller overstyre manglende eller mangelfulle harmoniserte standarder gjennom delegerte rettsakter. Dette i stedet for bare å nekte signering i Den europeiske unions Tidende. Standardiseringen skal bygge på det horisontale regelverket for standardisering, og forordning (EU) nr. 1025/2012 gjelder så langt det er mulig for de harmoniserte standardene. 

Krav til medlemsstatene (markedstilsyn)

Maskinforordningen refererer til forordning (EU) 2019/1020 om markedstilsyn og produktansvar ("markedstilsynsforordningen"), og er ikke annet er bestemt i maskinforordningen gjelder krav til markedskontroll etter markedstilsynsforordningen. Maskinforordningen krever at medlemslandene skal gi nasjonale markedstilsynsmyndigheter kompetanse til å sanksjonere brudd på forordningen. Sett i sammenheng med markedstilsynsforordningen vil det eksempelvis kunne kreves at nettsider om produkter som ikke oppfyller kravene i forordningen fjernes, at tilgang til nettsiden fjernes eller at nettsiden gir en advarsel til sluttbruker.

Forenklinger og digitalisering

Forordningen forenkler prosedyrer, sikrere bedre konkurransevilkår, gir adgang til overlevering av informasjon og dokumentasjon i digitalt format mv. og bidrar dermed til et mer velfungerende indre marked. Utgangspunktet for både produkter til yrkesmessig bruk og til privatmarkedet er overgang til digital informasjon, men kjøper har rett til å få utlevert papirbasert informasjon, når det etterspørres på kjøpstidspunktet. For kjøp i privatmarkedet utleveres det ved kjøpstidspunktet, mens for yrkesmessig bruk er overlevering av papirbasert informasjon tilstrekkelig innen 30 dager.

Evaluering og gjennomgang av forordningen

Kommisjonen overvåker gjennomføringen og etterlevelsen av forordningen med sikte på å vurdere effektiviteten. Resultatet skal fremgå av en offentlig rapport som fremlegges for både Europaparlamentet og Det europeiske Rådet. 

Anvendelsestidspunkt

Forordningen trer i kraft 20 dager etter den offisielle EU-kunngjøringen, dvs. 14. juli (korrigert til 19. juli 2023). Det legges opp til en suksessiv gjennomføring, hvor de første krav, herunder krav til sikkerhetsklausul og markedstilsynsmyndighetene trer i kraft ved kunngjøringstidspunktet, mens kravene til markedsaktørene først trer i kraft 14. januar 2027 (korrigert til 20. januar 2027). Dette gir berørte bedrifter tid til å tilpasse seg de nye reglene. Samme dato som kravene til markedsdeltakerne oppheves maskindirektivet. EF-typeprøvingssertifikater i samsvar med maskindirektivet forblir gyldige til de utløper. Rapportering knyttet til høyrisikoprodukter kreves fom forordningens vedtak. Medlemsstatene plikter å rapportere sine funn innen 14. juli 2025 (korrigert til 20. juli 2025), og deretter hvert fjerde år.

Merknader
Forslaget til forordning er fremsatt med hjemmel i EU-traktatens artikkel 114. Kommisjonen påpeker at forslaget gjelder EØS-området, og anser rettsakten som EØS-relevant.

Rettslige konsekvenser

Det følger av EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a at en EØS-relevant forordning skal gjøres til en del av den interne rettsorden "som sådan". En slik gjennomføring bør som hovedregel skje ved inkorporasjon, og norske myndigheter mener at maskinforordningen bør gjennomføres ved inkorporasjon da det sikrer rettsenhet.

Forordningen medfører behov for endringer i norsk regelverk, og forordningen bør innarbeides i ny nasjonal forskrift.

Dagens regler om maskiner er nedfelt i forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner (maskinforskriften). Forskriften gjennomfører direktiv 2006/42/EF i norsk rett. Forskriften er fastsatt med hjemmel i både arbeidsmiljøloven og produktkontrolloven, og stiller krav til konstruksjon og produksjon av maskiner som brukes både privat og i yrkesmessig sammenheng. Forskriften håndheves av Arbeidstilsynet når det gjelder arbeid i virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven og av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor produktkontrollovens virkeområde, i den utstrekning forholdet ikke dekkes av arbeidsmiljøloven. For petroleumssektoren håndheves forskriften i sin helhet av Petroleumstilsynet (fra 1.1.2024 Havindustritilsynet). Maskinforskriften hjemles også i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) § 10, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar § 7.

Gjeldende hjemmelsrekke antas videreført med ny forskrift. Forordningen erstatter direktiv 2006/42/EF, og fra og med 20. januar 2027 vil gjeldende forskrift om maskiner måtte oppheves. Ny maskinforskrift vil blant annet regulere språkkrav samt regler om håndhevelse og sanksjonsmuligheter.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvidelsen av virkeområdet innebærer at forordningen vil regulere tidligere uregulerte forhold. For markedsdeltakerne vil overgangen til mer digital informasjon og dokumentasjon kunne medføre økte kostnader, mens det for markedstilsynsmyndighetene vil kunne være mer ressurskrevende å føre tilsyn. 

Det legges strengere krav på markedsdeltakerne mht. oppfyllelse av regelverket. Særlig gjelder dette produsent. Alle markedsdeltakerne plikter å samarbeide med markedstilsynsmyndighetene, samt melde fra dersom de tror produkter som er satt på markedet vil stride mot regelverket, og iverksette avbøtende tiltak herunder vurdere om produktet skal trekkes tilbake eller tilbakekalle produktet. Produsent plikter også å føre register over slike hendelser. For konstruksjon av høyrisikoprodukt skal alltid teknisk kontrollorgan benyttes.

Maskinforordningen stiller økte krav til markedstilsynsmyndighetene både når det gjelder hvilke oppgaver som skal utføres og gjennomføring av markedstilsynet. Adgangen til fastsettelse av tekniske spesifikasjoner, krever blant annet at myndighetene vil dermed måtte være oppdatert på disse.

Grunnet suksessiv gjennomføring gis både markedsdeltakerne og markedstilsynsmyndighetene tilstrekkelig tid til å innrette seg etter forordningen. Selv om forslaget både vil ha økonomiske og administrative konsekvenser, anses disse ikke som vesentlige. 

Sakkyndige instansers vurdering

Arbeidstilsynet er ikke kjent med at noen sakkyndige instanser har innvendinger mot foreslått forordning.

Rettsakten behandles i Spesialutvalget for indre marked. 

Vurdering

Rettsakten er av Arbeidstilsynet vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel. 

Forordningen medfører behov for endringer i norsk regelverk, herunder opphevelse av maskinforskriften og innarbeiding av forordningen i en ny nasjonal forskrift.

Norske regler som gjennomfører forordningen vil kunne få rettslige-, økonomiske og administrative konsekvenser både for næringsdrivende og det offentlige som tilsynsmyndighet.

Andre opplysninger

Norge deltar aktivt i arbeidet i EU på maskinområdet, blant annet i ekspertgruppe og samarbeidsmøter for tilsynsmyndighetene (adco-møter) i regi av EU-Kommisjonen. 

Status

Norge deltar i Europakommisjonens ekspertgruppe for maskindirektivet.

Status

Maskinforordningen er vedtatt i EU. 

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Forordning (EU) 2023/1230 om maskiner erstatter direktiv 2006/42/EU om maskiner. Forordningen ble vedtatt i EU 14. juni 2023, og offentliggjort i Den europeiske unions Tidende 29. juni 2023, med ikrafttreden tjue dager etter offentliggjøring. Det legges opp til en suksessiv gjennomføring, hvor fullt samsvar legges til 20. januar 2027 (opprinnelig 14. januar, men ved korrigering endrett til fastsatt dato). Samme dato oppheves maskindirektivet.

Maskindirektivet er implementert i norsk rett gjennom forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner.

Maskinforordningen anses ikke som kontroversiell. Den er imidlertid svært omfattende, og dette EØS-notatet omhandler bare overordnet de endringer som er aller viktigst og mest relevant for Norge.

Fakta

Maskinsektoren utgjør en vesentlig del av EUs industri, og er ett av de mest sentrale industrielle områder innenfor EUs økonomi. Et stort antall ulykker skyldes bruk av maskiner, og kostnadene kan reduseres ved ivaretakelse av maskinsikkerhet ifm. konstruksjon, fremstilling mv. av maskiner.