Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet kan ikke se at gjennomføring av forordningen i norsk rett vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukerne eller myndigheter.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering
Som nevnt ovenfor regulerer artikkel 3 i forordningen de detaljerte vilkårene og prosedyrene for medlemsstatenes notifisering til Kommisjonen av avgjørelser om tillatelse til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold. Der framgår det at medlemsstatene skal sende notifiseringer om tillatelse til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold, til Kommisjonen i samsvar med bestemmelsene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1183 og kommisjonsgjennomføringsforordning (EU) 2017/1185. Kommisjonen skal deretter informere de andre medlemsstatene.

Forordning (EU) 2017/1183 og forordning (EU) 2017/1185 om notifiseringer og informasjonsutveksling mv. mellom Kommisjonen og EUs medlemsstater innenfor EU felles landbrukspolitikk, er ikke EØS-relevante. EØS-/EFTA-statene har derfor heller ikke tilgang til Kommisjonens system for informasjonsutveksling innenfor dette rettsområdet.

Tidligere fastsatte Kommisjonen egne forordninger, etter søknader fra medlemsstatene, om tillatelse til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold. Disse forordningene ble tidligeret tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett.

Ettersom Norge ikke har egen drue- og vinproduksjon av betydning, mener vi at det er lite sannsynlig at Norge har behov for å notifisere tillatelser til økning i naturlig alkoholstyrke i vin som følge av eksepsjonelt ugunstige klimaforhold. Hvis dette skulle bli aktuelt, mener vi at de gjennomgående tilpasningene i punkt 4 i protokoll 1 til EØS-avtalen vil løse hvordan dette skal gjøres i praksis. Vi mener imidlertid at EØS-/EFTA-statene fortløpende må bli orientert om de medlemsstatene i EU som benytter seg av denne muligheten. Vi mener i utgangspunktet at de gjennomgående tilpasningene i punkt 4 i protokoll 1 til EØS-avtalen også er fleksible nok til å løse dette. Vi mener at de gjennomgående tilpasningene også gjelder der EU har eget regelverk om og egne elektroniske systemer for hvordan de skal utveksle slik informasjon internt i EU, jf. for eksempel forordning (EU) 2017/1183 og forordning (EU) 2017/1185. Utfordringen er imidlertid å sikre at Kommisjonen faktisk husker på at de skal videreformidle disse notifiseringene til et EFTA-organ, og da i andre "kanaler" enn via sitt eget informasjonsutvekslingssystem.

Ettersom vi på generelt grunnlag mener at det er uheldig å etablere nye konkrete tilpasninger av forhold som er tilstrekkelig regulert av de gjennomgående tilpasningene i protokoll 1 til EØS-avtalen, anbefaler vi ikke at det etableres en konkret tilpasningstekst i EØS-avtaleverket til artikkel 3, som spesifikt regulerer hvordan disse notifiseringene skal utveksles mellom EU og EØS/EFTA.

Det er som nevnt ovenfor bare visse bestemmelser om vin i forordning (EU) nr. 1308/2013 som er tatt inn i EØS-avtaleverket. Vi mener derfor at det heller ikke er hensiktsmessig med en løsning der de to rettsaktene om notifiseringer og informasjonsutveksling mv. mellom Kommisjonen og EUs medlemsstater innenfor EU felles landbrukspolitikk, tas inn i EØS-avtaleverket og at EØS-/EFTA-statene får tilgang til Kommisjonens informasjonsutvekslingssystem.

Vi foreslår imidlertid at følgende utkast til explanatory note knyttes til forordningen i forbindelse med at den tas inn i EØS-avtaleverket:

Draft explantory note to Regulation (EU) 2019/935 in Appendix 1 to Protocol 47 to the Agreement:

According to Article 3 (2) of Commission Implementing Regulation (EU) 2019/935, notifications of Member States decisions allowing an increase in natural alcoholic strength under Article 3 (1), shall be made in accordance with Commission Delegated Regulation (EU) 2017/1183 and Commission Implementing Regulation (EU) 2017/1185.

Commission Delegated Regulation (EU) 2017/1183 and Commission Implementing Regulation (EU) 2017/1185 are not EEA-relevant.

According to the introductory part of Protocol 47 to the Agreement, the provisions of Protocol 1 on horizontal adaptations shall apply to the acts referred to in Appendix 1 to Protocol 47.

Litra (a) of point 4 (on exchange of information and notification procedures), of Protocol 1 reads: "Where an EC Member State is to submit information to the EC Commission, an EFTA State shall submit such information to the EFTA Surveillance Authority which shall pass it on to the Standing Committee of the EFTA States. The same shall apply when the transmission of information is to be carried out by the competent authorities. The EC Commission and the EFTA Surveillance Authority shall exchange information they have received from the EC Member States or from the EFTA States or from the competent authorities."

Therefore, for the purposes of this Agreement, litra (a) of point 4 of Protocol 1 sets out the necessary horizontal EEA-adaptations to the provision regarding the obligation of the EU Member States to notify the Commission according to Article 3 (1) cf. (2) of Commission Implementing Regulation (EU) 2019/935.

Konklusjon:

Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel uten tilpasninger, forutsatt at det etableres en explanatory note som foreslått ovenfor.

Status
Forordningen er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.