De nye bestemmelsene om godkjente ønologiske metoder framgår av artikkel 3 jf. lista i vedlegg I del A. Lista i vedlegg I del A er delt opp i tabell 1 om godkjente ønologiske prosesser og tabell 2 om godkjente ønologiske forbindelser. Hensikten er at de nye bestemmelsene skal bli tydeligere enn de gamle. Listene i tabell 1 og 2 er basert på og henviser til de relevante standardene til Den internasjonale vinorganisasjonen (OIV) og relevant regelverk i EU. Lista i tabell 2 over godkjente ønologiske forbindelser inneholder den internasjonale betegnelsen på forbindelsene, feks med E-nummer eller CAS-nummer, og klassifiserer de ulike forbindelsene som enten tilsetningsstoff eller prosesshjelpemiddel. Innholdet i OIV-standardene som det henvises til vil som hovedregel ikke bli gjengitt i tilleggene i vedlegg I, men gjelde direkte med mindre det er innført tilleggskrav i EØS. Kommisjonen skal derfor publisere OIV-standardene som det er henvist til i vedlegg I, i EUs Official Journal i alle de offisielle språkversjonene i EU. I artikkel 9 nr. 1 framgår det at, i tilfeller der spesifikasjonene for renhet og identifikasjon til stoffer som brukes i de godkjente ønologiske metodene ikke framgår av spesifikasjonene for tilsetningsstoffer til næringsmidler i forordning (EF) nr. 231/2012 (EØS-relevant), skal spesifikasjonene for renhet og identifikasjon være de som framgår av kolonne 4 i tabell 2 i del A i vedlegg I (henviser til OIV-standarder). Videre framgår det av artikkel 9 nr. 2 at enzymene og enzymblandingene som brukes i de godkjente ønologiske metodene i del A i vedlegg I, skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1332/2008 om næringsmiddelenzymer (EØS-relevant).

Forordningen fastsetter i artikkel 2 hvilke vindyrkningsområder som skal være omfattet av unntaket fra det grunnleggende kravet om at vin ikke skal ha et høyere alkopholinnhold enn 15 volumprosent. Viner fra disse vindyrkningsområdene kan på visse vilkår ha et alkoholinnhold på opp til 20 volumprosent.

Forordningen inneholder i artikkel 4 de vilkårene og prosedyrene som medlemsstatene må følge hvis de midlertidig vil tillate eksperimentell bruk av nye ønologiske metoder som foreløpig ikke er godkjent i EØS. Det framgår blant annet av bestemmelsen at medlemsstatene skal sende den informasjonen eller de dokumentene som kreves til Kommisjonen i samsvar med delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1183 (ikke EØS-relevant).

Artikkel 5 (jf. vedlegg II) og artikkel 6 (jf. vedlegg III) inneholder spesialreglene om ønologiske metoder for henholdsvis visse kategorier av musserende vin og sterkvin.

Såkalt sammenstikning og blanding av vin er ytterligere definert og regulert i artiklene 7 og 8.

Forordningen inneholder i tillegg bestemmelser om vilkårkene for besittelse, sirkulasjon og bruk av produkter som ikke oppfyller de grunnleggende kravene til ønologiske metoder mv. i artikkel 80 i forordning (EU) nr. 1308/2013 (EUs felles markedsordning for landbruksprodukter, herunder vin) og i denne forordningen (se artikkel 10), generelle regler for anriking, syrning og avsyrning av andre produkter enn vin (se artikkel 11), fastsettelse av minimumsprosent for alkoholinnhold i biprodukter fra vinproduksjon (se artikkel 13) og fjerning av biprodukter fra vinproduksjon (se artikkel 14).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet kan ikke se at gjennomføring av forordningen i norsk rett vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukerne eller myndigheter.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering
Forholdet til forordning (EU) 2017/1183 og forordning (EU) 2017/1185 om notifiseringer og informasjonsutveksling mv. mellom Kommisjonen og EUs medlemsstater innenfor EU felles landbrukspolitikk, som ikke er EØS-relevante

Som nevnt ovenfor inneholder forordningen i artikkel 4 de vilkårene og prosedyrene som medlemsstatene må følge hvis de midlertidig vil tillate eksperimentell bruk av nye ønologiske metoder som foreløpig ikke er godkjent i EØS. Det framgår av artikkel 4 nr. 5 at medlemsstatene skal sende den informasjonen eller de dokumentene som kreves til Kommisjonen i samsvar med prosedyrene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/1183.

Forordning (EU) 2017/1183 og forordning (EU) 2017/1185 om notifiseringer og informasjonsutveksling mv. mellom Kommisjonen og EUs medlemsstater innenfor EU felles landbrukspolitikk, er ikke EØS-relevante. EØS-/EFTA-statene har derfor heller ikke tilgang til Kommisjonens system for informasjonsutveksling innenfor dette rettsområdet.

Norge har så vidt vi vet så langt ikke benyttet seg av muligheten til midlertidig å tillate eksperimentell bruk av nye ønologiske metoder som foreløpig ikke er godkjent i EØS. Vi kan derfor i utgangspunktet heller ikke se at det vil bli stort behov for dette videre framover. Hvis dette skulle bli aktuelt, mener vi at de gjennomgående tilpasningene i punkt 4 i protokoll 1 til EØS-avtalen vil løse hvordan dette skal gjøres i praksis. Vi mener imidlertid at EØS-/EFTA-statene fortløpende må bli orientert om de medlemsstatene i EU som benytter seg av denne muligheten. Vi mener i utgangspunktet at de gjennomgående tilpasningene i punkt 4 i protokoll 1 til EØS-avtalen også er fleksible nok til å løse dette. Vi mener at de gjennomgående tilpasningene også gjelder der EU har eget regelverk om og egne elektroniske systemer for hvordan de skal utveksle slik informasjon internt i EU, jf. for eksempel forordning (EU) 2017/1183 og forordning (EU) 2017/1185. Utfordringen er imidlertid å sikre at Kommisjonen faktisk husker på at de skal videreformidle disse notifiseringene til et EFTA-organ, og da i andre "kanaler" enn via sitt eget informasjonsutvekslingssystem.

Ettersom vi på generelt grunnlag mener at det er uheldig å etablere nye konkrete tilpasninger av forhold som vi mener er tilstrekkelig regulert av de gjennomgående tilpasningene i protokoll 1 til EØS-avtalen, anbefaler vi ikke at det etableres en tilpasningstekst til artikkel 4 nr. 5 i denne forordningen, som helt konkret sier at og hvordan disse notifiseringene skal utveksles mellom EU og EØS/EFTA.

Det er som nevnt ovenfor bare visse bestemmelser om vin i forordning (EU) nr. 1308/2013 som er tatt inn i EØS-avtaleverket. Vi mener derfor at det heller ikke er hensiktsmessig med en løsning der de to rettsaktene om notifiseringer og informasjonsutveksling mv. mellom Kommisjonen og EUs medlemsstater innenfor EU felles landbrukspolitikk, tas inn i EØS-avtaleverket og at EØS-/EFTA-statene får tilgang til Kommisjonens informasjonsutvekslingssystem.

Vi foreslår imidlertid at følgende utkast til explanatory note knyttes til forordningen i forbindelse med at den tas inn i EØS-avtaleverket:

Draft explantory note to Regulation (EU) 2019/934 in Appendix 1 to Protocol 47 to the Agreement:

According to Article 4 (5) of Commission Delegated Regulation (EU) 2019/934, the notification of information or documents from the Member States to the Commission under Article 4 (1) (c), (3) and (4) concerning experimental use of new oenological practices, shall be made in accordance with Commission Delegated Regulation (EU) 2017/1183.

Commission Delegated Regulation (EU) 2017/1183 is not EEA-relevant.

According to the introductory part of Protocol 47 to the Agreement, the provisions of Protocol 1 on horizontal adaptations shall apply to the acts referred to in Appendix 1 to Protocol 47.

Litra (a) of point 4 (on exchange of information and notification procedures) of Protocol 1 reads: "Where an EC Member State is to submit information to the EC Commission, an EFTA State shall submit such information to the EFTA Surveillance Authority which shall pass it on to the Standing Committee of the EFTA States. The same shall apply when the transmission of information is to be carried out by the competent authorities. The EC Commission and the EFTA Surveillance Authority shall exchange information they have received from the EC Member States or from the EFTA States or from the competent authorities."

Therefore, for the purposes of this Agreement, litra (a) of point 4 of Protocol 1 sets out the necessary horizontal EEA-adaptations to the provisions regarding the obligations of the EU Member States to notify the Commission according to Article 4 (1) (c) and (3) cf. (5) of Commission Delegated Regulation (EU) 2019/934.

Litra (b) of point 4 (on exchange of information and notification procedures) of Protocol 1 reads: "Where an EC Member State is to submit information to one or more other EC Member States, it shall also submit that information to the EC Commission which shall pass it on to the Standing Committee for distribution to the EFTA States. An EFTA State shall submit corresponding information to one or more other EFTA States and to the Standing Committee which shall pass it on to the EC Commission for distribution to the EC Member States. The same shall apply when the information is to be submitted by the competent authorities."

Therefore, for the purposes of this Agreement, litra (b) of point 4 of Protocol 1 sets out the necessary horizontal EEA-adaptations to the provisions regarding the obligations of the EU Member States to notify the other EU Member States according to Article 4 (1) (c) of Commission Delegated Regulation (EU) 2019/934.

Litra (d) of point 4 (on exchange of information and notification procedures) of Protocol 1 reads: "Functions of the EC Commission in the context of procedures for verification or approval, information, notification or consultation and similar matters shall for the EFTA States be carried out according to procedures established among them. This is without prejudice to paragraphs 2, 3 and 7. The EC Commission and the EFTA Surveillance Authority or the Standing Committee, as the case may be, shall exchange all information regarding these matters. Any issue arising in this context may be referred to the EEA Joint Committee."

Therefore, for the purposes of this Agreement, litra (d) of point 4 of Protocol 1 sets out the necessary horizontal EEA-adaptations to the provisions regarding the obligations of the EU Member States to apply to the Commission for authorisation to continue the experiment according to Article 4 (4) cf. (5) of Commission Delegated Regulation (EU) 2019/934.

Forholdet til gjennomføringsbestemmelsene om blant annet følgedokumenter og sertifisering og inngangs- og utgangsregistre i forordning (EU) 2018/273 og forordning (EU) 2018/274, som er til vurdering i EØS-/EFTA-statene og som bare delvis er EØS-relevante

Forordningen inneholder i artikkel 14 en bestemmelse om fjerning av biprodukter fra vinproduksjonen. Det framgår av artikkel 14 nr. 1 at vinprodusenetene skal trekke tilbake biproduktene fra vinproduksjonen under overvåkning av medlemsstatene, i samsvar med bestemmelsene om levering og registrering i artikkel 9 (1) (b) i forordning (EU) 2018/273 og artikkel 14 (1) (b) (vii) og artikkel 18 i forordning (EU) 2018/274.

Ettersom Norge ikke har egen drue- og vinproduksjon av betydning, mener vi at bestemmelsen i artikkel 14 om fjerning av biprodukter fra vinproduksjonen, og dermed også henvisningene til de aktuelle bestemmelsene i forordning (EU) 2018/273 og forordning (EU) 2018/274, i praksis er lite aktuelle i Norge.

I EØS-notatet om forordning (EU) 2018/273, har vi lagt til grunn at artikkel 9 (1) (b) er EØS-relevant, ettersom den gjelder følgedokumenter.

I EØS-notatet om forordning (EU) 2018/274, har vi lagt til grunnn at artikkel 14 (1) (b) (vii) og artikkel 18 ikke er EØS-relevante, ettersom de gjelder inngangs- og utgangsregistre.

Forutsatt at forordning (EU) 2018/273 og forordning (EU) 2018/274 tas inn i EØS-avtaleverket med de tilpasningene som er foreslått i EØS-notatene om disse, vil henvisningen i artikkel 14 nr. 1 i denne forordningen til artikkel 9 (1) (b) i forordning (EU) 2018/273 gjelde i EØS, mens henvisningene til artikkel 14 (1) (b) (vii) og artikkel 18 i forordning (EU) 2018/274, ikke vil gjelde i EØS.

Slik vi ser det, er det mest konsekvent og riktig at det blir slik.

Det er etter vår vurdering ikke nødvendig med etablering av konkrete tilpasninger i EØS-avtaleverket til artikkel 14 nr. 1 i denne forordningen, som regulerer dette spesifikt.

Konklusjon:
Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel uten tilpasninger, forutsatt at det etableres en explanatory note som foreslått ovenfor.

Status
Forordningen er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.