EFSA anbefalte at CODEX grensverdier (CXLs) for animalske produkter, som er vurdert å være trygge også med hensyn til europeiske inntaksdata for 27 land, kunne tas inn istedenfor å vurdere de MRLene som det var søkt om. Grenseverdi (CXL) for svin ble ikke tatt inn siden EFSA mente det ikke var nødvendig. Denne grenseverdien vil ikke bli vurderet før ved senere vurdering etter forordning (EF) nr.396/2005 artikkel 12 av grenseverdiene for stoffet. Ved en vurdering etter artikkel 12 revurderes alle grenseverdiene som er fastsatt for stoffet.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, seksjon pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.

Forordningen innebærer fastsettelse av noen nye MRLer og økning av MRL for enkelte produkter på bakgrunn av søknader og dokumenterte restforsøk.

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 36/2014

[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken over til EØS-notatet]

Av de aktuelle plantevernmidlene er det kun propamokarb som er godkjent for bruk i Norge, men for andre kulturer.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.?

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs saklige begrunnelser for de respektive stoffene har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier. MRLer det var søkt om som ikke ble støttet av EFSA på grunn av enten mangelfull dokumentasjon med hensyn til restforsøk eller på grunn bekymring med hensyn til vurdering av mulig helsefare knyttet til inntak ble avslått.

For flere av produkt/stoff kombinasjonene der MRLene endres av forordningen har ikke noen grenseverdi vært vitenskapelig vurdert tidligere. MRL har da vært satt lik den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) eller standardverdien 0,01 mg/kg. For produkter der MRL ikke har blitt fastsatt tidligere vil MRLer normalt øke sammenlignet med standardverdien 0,01 mg/kg eller LOQ når MRLer fastsettes for produkter eller produktgrupper.

MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

EFSA har vurdert dokumentasjonen og kommet med saklige begrunnelser reasoned opinions i forkant av diskusjoner og beslutninger i SCFCAH. Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import.?Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel i EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er satt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endingene ved denne forordningen vil i hovedsak føre til lavere grenseverdier for de aktuelle stoffene.

Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen (fôrvarer).

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.