EU og Norge har forelagt CCPR et forbehold om de foreslåtte maksimalgrenseverdier for følgende pesticid/produkt-kombinationer: ametoctradin (kål, bladgrønnsaker, vårløk), buprofezin (te), klorothalonil (alle produkter), cycloksydim (kål, egg), cyromazin (alle produkter), diklorvos (egg, fjærkræ (spiselige slakteavfall, fett, kjøtt), ris, hvete), dicofol (te), diflubenzuron (alle produkter), dinotefuran (kål, fruktgrønnsaker, bladgrønnsaker unntatt brønnkarse), fenvalerat (kailankål), fluxapyroksad (steinfrukter), ammoniumglufonisat (forskjellige tropiske og subtropiske frukter, solbær og rips, poteter, steinfrukter), heksythiazoks (alle produkter), imidakloprid (bladselleri), methoksyfenozid (gresskarfamilien), penthiopyrad (blomsterkål, steinfrukter, bladgrønnsaker), phorat (alle produkter), saflufenacil (alle produkter), spinetoram (bladselleri, spinat og kål) og sulfoksaflor (alle produkter).

I overensstemmelse med WTO og SPS avtalen bør EUs MRLer tilpasses til internasjonale standarder, medmindre det foreligger en vitenskapelig begrunnelse for å opprettholde et høyere beskyttelsesnivå enn fastsatt i en internasjonal standard.

Endringene skjer på bakgrunn av fastsatte CXL-grenseverdier i 2013. Med unntak av der vi har lagt inn reservasjoner er EU og Norge forpliktet til å ta inn disse grenseverdiene.

I forordning (EF) nr. 396/2005 er det oppført MRLer for disse stoffene med unntak av dinotefuran, sedaxan og sulfoksaflor. Disse stoffene har ikke tidligere blitt vurdert av EFSA. Standardverdien på 0,01 mg/kg som er fastsatt i artikkel 18. forordning (EF) nr. 396/2005 har derfor fått anvendelse. Det fastsettes MRLer (tas inn CXLer) for dinotefuran for visse produkter i denne forordningen. CXL-grenseverdiene som tas inn ved denne forordningen (der EU ikke har lagt inn reservasjoner) er vurdert av EFSA til å være sikre for forbrukerne i EU.

Overgangsordning (EU):
MRL for fenvalerate og fludioksionil i mango skal i EU gjelde fra en senere dato 19. august 2014. For stoffene fenvalerat og fludioksonil er det i forordning (EU) nr. 79/2014 fastsatt maksimalgrenseverdier for flere varer. Da den forordningen anvendes fra den 19. august 2014, skal maksimalgrenseverdier, for fenvalerat og fludioxonil, i denne forordningen anvendes fra samme dato.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.

[Tabell] Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 491/2014

[Red. anm.: for å se tabelle, bruk lenken over til EØS-notatet]

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for matproduksjon og spesialutvalget for næringsmidler, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering

Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.