2. Gjeldende vedlegg IV om generell yrkesmessig kompetanse og krav vedrørende førerbeviset er erstattet med et nytt vedlegg IV. Vedlegget skal klargjøre innholdet i kompetansekravet for å minimere muligheten til forskjellig tolking/gjennomføring av direktivet i de ulike medlemsstatene, slik at sertifiseringssystemet for førere er harmonisert slik hensikten er med lokførerdirektivet.

3. Gjeldende vedlegg VI om yrkesmessig kompetanse om infrastruktur og krav vedrørende sertifikatet pkt. 8 er endret slik at kravet til språkferdigheter og måten man skal prøve språkferdigheter på er angitt på en annen måte. Dette er mer i tråd med tilsvarende lovgivning om yrkesrelaterte språkferdigheter og anerkjente testmetoder enn det som opprinnelig var angitt i lokførerdirektivet.

Språkkravene som angis ved endringsdirektiv 2014/82/EU er imildertid modifisert ved et ytterligere endringsdirektiv (EU) 2016/882 allerede før innlemmelsen i EØS-avtalen. Modifiseringen gjør språkkravene mindre strenge for trafikk til grensenære stasjoner og trafikk mellom grenser. Det kan for slik trafikk gis unntak for språkkravene på visse vilkår i samråd med aktuell infrastrukturforvalter. Begge endringsdirektiver ble tatt inn samtidig i EØS-avtalen 3. februar 2017, og de modifiserte språkkravene etter endringsdirektiv (EU) 2016/882 ligger således til grunn for forskriftsendringen til førerforskriften 14. februar 2017 som gjennomfører endringsdirektivene i norsk rett.

Artikkel 2 og 3 inneholder bestemmelser om når og hvordan de nye kravene kommer til anvendelse. De nye kravene vil i Norge gjelde fremover fra gjennomføringen i norsk rett 14. februar 2017, men vil ikke få konskvenser for eventuelle førere som før 14. februar 2017 har fått opprettholdt sitt førerbevis ved redusert syn i henhold til tidligere krav.

Merknader

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten antas ikke å ha særskilte konsekvenser for det offentlige eller for det private.

Det er svært få eller ingen førere som vil berøres av det endrede kravet til syn.

Opplæringssentre som har rett til å utføre opplæring relatert til førerbevis må tilpasse seg til den nye angivelsen av lærekravene i vedlegg IV. I dag er det bare Norsk jernbaneskole som har slik godkjenning, og endringene antas ikke å medføre vesentlige administrative konsekvenser.

Opplæringssentre som har rett til å utføre språkopplæring må tilpasse seg og anvende de nye metodene som er angitt i vedlegg VI. Siden det dreier seg om metoder som allerede er i utstrakt bruk i Europa, anses dette å ikke medføre noen vesentlige konsekvenser.

Rettslige konsekvenser
Lokførerdirektivet er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 27. november 2009 nr. 1414 om sertifisering av fører av trakkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften). For å gjennomføre endringsdirektivet i norsk rett er førerforskriften endret den 14. februar 2017. Forskriften er hjemlet i jernbaneloven og fastsettes av Statens jernbanetilsyn.　

Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn har bedt om innspill til utkastet til endringsdirektivet fra virksomheter og organisasjoner.

Det har kommet innspill fra NSB Gjøvikbanen, LO, Norsk Lokomotivmannsforbund og SJ AB. NSB Gjøvikbanen hadde ikke kommentarer. Norsk Lokomotivmannsforbund og LO støttet forslaget til endringer, men mener at språkkravet burde hvert ytterligere skjerpet, og at det i vedlegg IV kunne vært enda mer detaljerte krav, bl. a. til minimumslengde på opplæring. SJ AB mener at det er viktig at de samme bestemmelsene gjelder i Norge og Sverige.

Vurdering
Rettsakten ble ansett som EØS-relevant og akseptabel for Norge.

Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.

Rettsakten er gjennomført i norsk rett ved forskrift om endring av førerforskriften fastsatt av Statens jernbanetilsyn 14. februar 2017.