Direktivet stiller opp en todelt ordning for sertifisering av førere. Den kompetente myndigheten skal utstede førerbeviser som gir en generell rett til å føre tog i hele Fellesskapet. Jernbanevirksomheter og infrastrukturforvaltere skal videre utstede sertifikater til førere som skal bruke en viss type rullende materiell på en nærmere angitt infrastruktur. Føreren må altså ha både førerbevis og sertifikat for å kunne føre en bestemt type rullende materiell på en bestemt strekning.

Det er knyttet krav til minstealder og fysisk og psykisk helse for å kunne få førerbevis. I tillegg må føreren oppfylle visse grunnleggende faglige krav, både en grunnutdanning innenfor skolesystemet (grunnskole) og en grunnleggende faglig kompetanse. Sertifikatene er delt inn i to kategorier: Kategori A for skiftelokomotiver, arbeidstog o.l., og kategori B for passasjer- og/eller godstog. For å få sertifikat er det nødvendig å ha gjennomgått opplæring innenfor det aktuelle rullende materiell og den infrastrukturen som skal brukes. Det skal også gis undervisning i arbeidsgiverens sikkerhetsstyringssystem, og lokomotivføreren må ha tilstrekkelig gode språkkunnskaper dersom han skal kjøre på et annet lands infrastruktur. Det er etter direktivet et visst nasjonalt spillerom for å velge form for undervisningen. Helsekravene fremgår av vedlegg II til direktivet, mens de faglige og språkmessige kravene fremgår av vedlegg IV, V og VI. Undervisningsmetoden er nærmere angitt i vedlegg III til direktivet, mens vedlegg VII angir hvor hyppig prøver skal avholdes.

Direktivet stiller opp en rekke oppgaver knyttet til ulike aktører og ulike krav. De viktigste er:
• Stille opp rutiner for utstedelse av førerbeviser og sertifikater.
• Opprette registre for førerbeviser og sertifikater og fastsette rutiner for kommunikasjon med andre lands myndigheter.
• Utvikle læreplaner i samsvar med direktivets krav.
• Oppstille en godkjennings-/akkrediteringsordning for leger, sensorer og utdanningsinstitusjoner.
• Føre regelmessig kontroll med førere.
• Hvert femte år skal det foretas en uavhengig evaluering av prosedyrer for utstedelse av førerbeviser og sertifikater.
• Innehaver av førerbevis skal med jevne mellomrom gjennomgå medisinske tester samt testes i kunnskaper om strekninger og rullende materiell.
• Jernbaneforetak/infrastrukturforvaltere skal etablere et system for å kontrollere at innehaver av førerbevis overholder kravene som er satt til førerbevis og sertifikat.
• Kompetent myndighet skal påse at kravene som er fastsatt etter direktivet er oppfylt, bl.a. gjennom inspeksjoner. Det skal opprettes et sanksjonssystem i tilfelle brudd på det regelverket som gjennomfører direktivet.

Gjennomføring
Direktivet skal gjennomføres gradvis etter minstekravene i artikkel 37. EU-kommisjonen skal fastsette de nærmere parametrene for førerbevis- og sertifikatregistrene, og innen to år etter dette skal disse registrene være opprettet. Innen samme frist skal det utstedes førerbeviser og sertifikater til lokomotivførere som utfører internasjonal trafikk. Innen to år fra nevnte dato skal alle nye førerbeviser og sertifikater utstedes i henhold til direktivet. Lokomotivførere som allerede er autorisert til å føre tog etter bestemmelser som gjaldt før sertifiseringen etter direktivet trer i kraft, får en overgangstid på inntil syv år fra denne dato. Det er anledning til å fastsette raskere overgangsordninger nasjonalt.

Merknader
Statens jernbanetilsyn har etter at direktivet ble vedtatt i EU opprettet en referansegruppe bestående av Jernbaneverket, de største jernbaneforetakene og fagforeningene. Tilsynet har hatt en konstruktiv dialog med sikte på å få til gode norske løsninger og skape bevissthet om de nye ordningene i en tidlig fase. Referansegruppen har hatt jevnlige møter. Videre har både endringene i jernbaneloven og utkast til ny førerforskrift vært sendt på høring fra henholdsvis Samferdselsdepartementet og Statens jernbanetilsyn. Det har i høringene ikke kommet inn kommentarer av avgjørende betydning for innholdet i de foreslåtte bestemmelseene.

Konklusjon
Direktivet er implementert i norsk rett gjennom forskrift 27. november 2009 og notifisert til ESA 30. november 2009.

Status
Direktivet ble vedtatt etter forliksprosedyre 23. oktober 2007 og publisert i OJ 3. desember 2007. Implementeringsfristen er 4. desember 2009. Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen 5. februar 2009 med forbehold om Stortingets samtykke. Forslag til lovendringer ble sendt på høring og Ot.prp. nr. 63 (2008-2009) ble oversendt Stortinget 3. april 2009 og vedtatt 19.6.2009. Lovendringene trådte i kraft samme dag.

Utkast til forskrift har vært på høring og Statens jernbanetilsyn fastsatte 27. november 2009 forskrift om sertifisering av førere på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften). Forskriften gjennomfører de materielle direktivbestemmelsene med hjemmel i de nylig endrede bestemmelsene i jernbaneloven, og endrer virkeområdet til følgende forskrifter:

* Forskrift 7. februar 2005 nr. 113 om krav til kompetanse og autorisasjon for førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (autorisasjonsforskriften). Denne forskriften vil oppheves av Statens jernbanetilsyn når alle norske førere er sertifisert etter førerforskriften
* Forskrift 18. desember 2002 nr. 1678 om krav til helse for personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (helsekravforskriften)
* Forskrift 18. desember 2002 nr. 1679 om opplæring av personell med arbeidsoppgaver av betydning for trafikksikkerheten ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (opplæringsforskriften)

Etter en grundig vurdering og en egen henvendelse til jernbanevirksomhetene i etterkant av høringen, vedtok Statens jernbanetilsyn i førerforskriften en kortere overgangsordning enn det som legges opp til etter direktivet. Alle førere skal etter dette ha førerbevis og sertifikat etter førerforskriften innen fire år etter at Kommisjonen vedtar parametrene for førerbevis- og sertifikatregister (hvilket er ventet vil skje første halvår 2010). Dette vil gjøre perioden for et dobbelt regime med autorisasjonsforskriften for tidligere autoriserte førere og førerforskriften for nye førere kortere, og er antatt vil spare både Statens jernbanetilsyn og jernbanevirksomhetene for betydelige administrative byrder.