Sektorer og undersektorer som er definert som utsatt for karbonlekkasje, vil få tildelt kvoter vederlagsfritt tilsvarende 100 prosent av grunnlagsdata for tildeling i hvert år i perioden 2021-2030. Sektorer og undersektorer som ikke er på karbonlekkasjelista vil få tildelt kvoter tilsvarende 30 prosent av grunnlagsdataene i årene 2021 til og med 2025, og fra 2026 til 2030 vil tildelingen gå gradvis ned fra 30 prosent og til null. Elektrisitetsproduksjon og anlegg for CO2-håndtering får ikke tildelt kvoter vederlagsfritt.

Tildeling av vederlagsfrie kvoter til visse produksjoner er i hovedsak begrunnet i faren for karbonlekkasje, dvs. risiko for at bedriftenes kvotekostnader kan føre til at produksjon flytter til land med mindre strengt klimaregelverk. Å ha egne regler for sektorer hvor EU anser at det er en fare for karbonlekkasje er en videreføring av regelverket fra tredje kvotefase (perioden 2013-2020). I kvotedirektivet for fase 4 er imidlertid kriteriene for å bestemme at sektorer og undersektorer kan anses som karbonlekkasjeutsatt strammet inn, slik at antall sektorer og undersektorer som er på karbonlekkasjelista er redusert fra 177 til 63.

Endringene i karbonlekkasjestatus for fase 4 av EUs kvotesystem

CLL-beslutningen endrer dagens bestemmelse om hvilke konkrete sektorer og undersektorer som anses som utsatt for karbonlekkasje. Dagens regler følger av beslutning 2014/746/EU (karbonlekkasjebestemmelser) og klimakvoteforskriftens kapittel 3 og vedlegg 15. Denne listen oppheves og erstattes med den nye listen med virkning fra 1. januar 2021.

Endringene i karbonlekkasjelista vil påvirke noen sektorer i Norge. Av de mange sektorene som tas ut av karbonlekkasjelista er det følgende som har aktivitet i Norge:

• Utvinning av naturgass (0620)

• Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer (1020)

Følgende sektor er tatt inn på lista:

• Produksjon av finerplater og andre bygnings- og møbelplater av tre (1621)

Merknader

Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil medføre et behov for å oppdatere den norske klimakvoteforskriften med en henvisning til den nye beslutningen. Et forslag til gjennomføring i norsk rett (dvs. henvisning til rettsakten gjennom klimakvoteforskriften § 4-1) har vært på offentlig høring: https://nettarkiv.miljodirektoratet.no/hoeringer/tema.miljodirektoratet....

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av CLL-beslutningen vil innebære at samme regler vil gjelde for norske bedrifter som for bedriftene i EU.

Virksomheter som opererer i sektorer som har falt ut av karbonlekkasjelista vil fra 2021 motta betydelig lavere andel vederlagsfri tildeling (i forhold til utslippet sitt) sammenlignet med tildelingen de får i fase 3 (årene 2013-2020).

Virksomheter som produserer produkter innenfor sektorer som i neste kvoteperiode er tatt inn på karbonlekkasjelista, vil fra 2021 få en økt tildeling av vederlagsfrie kvoter sammenliknet med tildelingen de får fase 3 (årene 2013-2020).

Kvoter har økonomisk verdi. Tildeling av vederlagsfrie kvoter er derfor en verdioverføring til virksomhetene. Kvoteprisen varierer over tid. I 2020 har kvoteprisen vært på ca 200-300 kr per kvote. Samlet tildeling av vederlagsfrie kvoter i EU ETS i 2021- 2030 er i stor grad gitt gjennom egne bestemmelser i kvotedirektivet. Karbonlekkasjelisten påvirker derfor i liten grad samlet tildeling av vederlagsfrie kvoter. Listen påvirker imidlertid fordelingen av vederlagsfrie kvoter mellom kvotepliktige sektorer (og indirekte mellom land). Fordelingen av auksjonskvoter mellom land påvirkes ikke av fordelingen av vederlagsfrie kvoter.
Utvinning av naturgass i Norge får i inneværende kvotehandelsperiode årlig tildelt i størrelsesorden 4 mill. kvoter, noe som med dagens kvotepris tilsvarer om lag 800-1200 mill. kroner. Tildeling av vederlagsfrie kvoter øker nettooverskuddet i virksomheten. Staten tar hoveddelen av overskuddet på sokkelen gjennom SDØE-andeler og petroleumsskattesystemet. En stor del av verdioverføringen gjennom vederlagsfrie kvoter medfører dermed økte innskudd i Statens pensjonsfond utland. Ekskludering av naturgass fra listen over karbonlekkasjeutsatte vil redusere den årlige gjennomsnittlige tildelingen til gassproduksjon i perioden 2021-2030 til i underkant av 1 million kvoter, noe som av samme grunn isolert vil redusere innskuddene i Statens pensjonsfond utland.

Gjennomføring av CLL-beslutningen vil ikke totalt sett medføre administrative konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg 20. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Beslutningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

CLL-beslutningen vil - sammen med forordning (EU) 2019/331 om harmoniserte regler for tildeling av vederlagsfrie kvoter, fororodning (EU) 2019/1842 om justeringer i tildelingen av vederlagsfrie kvoter, samt en kommende rettsakt om oppdatering av utslippsstandarder (benchmark) - avgjøre hvor mange kvoter virksomhetene får tildelt vederlagsfritt i perioden 2021-2030.

Status
Kommisjonen vedtok rettsakten den 15. februar 2019. Rettsakten ble publisert i Official Journal 8. mai 2019 (etter å ha vært til vurdering i Rådet og Parlamentet) og trådte i kraft i EU dagen etterpå.

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 11. desember 2020 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 231/2020.

Rettsakten vil gjelde fra 1. januar 2021.