BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.5.2021)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Innovasjonsfondet etterfølger NER 300-ordningen, som er støtteordningen under EUs kvotedirektiv for inneværende periode (2013-2020). Inntektene til Innovasjonsfondet kommer fra salg av 450 millioner kvoter over kvoteperioden, samt eventuelle ubrukte midler fra andre fase av NER 300. Samlede inntekter vil kunne beløpe seg til mellom 6 og 10 milliarder Euro, avhengig av kvotepris. Innovasjonsfondet kan gi støtte til innovative lavutslippsteknologier og -prosesser i energiintensiv industri, fangst og lagring av CO2 (Carbon Capture and Storage), fangst og bruk av CO2 (Carbon Capture and Use), innovativ fornybar energi og energilagring. Innovasjonsfondet kan dekke opp til 60 % av innovasjonskostnadene og støtten omfatter både investerings- og driftsfasen. Opptil 40 % av tildelte midler kan også utbetales før prosjektet er satt i drift på nærmere angitte vilkår.

Rettsakten gir overordnede regler for Innovasjonsfondet, og reglene vil gjelde for hele perioden 2021-2030. Spesifikke regler som skal gjelde for de enkelte utlysningene vil bli nærmere angitt i egne rettsakter (kommisjonsbeslutninger), herunder konkretisering av utvelgelseskriterier. Det vil bli gjennomført regelmessige utlysninger gjennom tiårsperioden, hyppighet er ikke avklart.

Innhold i rettsakten

Kapittel 1: Generelle bestemmelser

Formålet med Innovasjonsfondet er å støtte prosjekter som demonstrerer svært innovative teknologier, prosesser eller produkter, som er tilstrekkelig modne og har et betydelig potensial for å redusere utslipp av klimagasser. Støtte fra fondet skal kunne skreddersys etter markedsbehov og risikoprofil til støtteberettigede prosjekter og skal samtidig bidra til ytterligere offentlig og privat finansiering (for å tette det finansielle gapet).

Innovasjonsfondet tilbyr i hovedsak direkte støtte (grants), men skal også ses i sammenheng med andre støttesystem i EU.

Kapittel 2: Spesifikke bestemmelser for direkte støtte (grants)

• Relevante kostnader:

Angis som følge av artikkel 10a nr. 8 i direktiv 2003/87/EU (kvotedirektivet) å være de tilleggskostnader som påløper ved anvendelsen av 'den innovative teknologien' som fører til reduserte eller unngåtte klimagassutslipp.

• Utbetaling av støtte (grants):

Utbetalinger skjer på bakgrunn av at prosjektet når forhåndsdefinerte milepæler. For alle prosjekter gjelder følgende milepæler:

• Investeringsbeslutning (financial close)
• Idriftsettelse

Det kan i tillegg fastsettes prosjektspesifikke milepæler ved kontraktinngåelse.

Opptil 40 % av samlet støtte fra Innovasjonsfondet, inkludert prosjektassistanse, skal som hovedregel utbetales ved investeringsbeslutning, eller ved forhåndsdefinerte milepæler før tidspunkt for investeringsbeslutning.

• Regler for inndrivelse (recovery):

Det fastsettes generelle regler for inndrivelse som omfatter svindel, korrupsjon og andre ulovlige aktiviteter. I tillegg fastsettes spesifikke regler som knytter seg til om prosjektet leverer utslippsreduksjoner i tråd med avtalespesifikasjoner etter tidspunkt for investeringsbeslutning. Dette gjelder samlede utslippsreduksjoner over hele støtteperioden. Dersom samlede verifiserte utslippsreduksjoner over rapporteringsperioden er under 75 % av planlagte utslippsreduksjoner, skal utbetalt eller planlagt utbetalt støtte inndrives eller reduseres proporsjonalt. Hvis et prosjekt ikke settes i drift til fastsatt frist eller ikke leverer reelle utslippsreduksjoner, skal all støtte etter tidspunkt for investeringsbeslutning inndrives. Kommisjonens kan i spesielle tilfeller fravike fra denne bestemmelsen.

• Utlysninger:

Før Kommisjonen vedtar beslutningen (det rettslige hjemmelsgrunnlaget) for en utlysning, skal medlemslandene konsulteres. Kommisjonens beslutning skal inneholde minst følgende elementer:

• Samlet tilgjengelig støttebeløp
• Maksimalt beløp som gjøres tilgjengelig for prosjektassistanse
• Støtteberettigede prosjekter eller sektorer
• Søknadsprosedyrer og detaljert oversikt over hvilken informasjon og dokumentasjon som kreves i de ulike søknadsfasene
• Detaljert informasjon om utvelgelsesprosedyrer, inkludert metode for evaluering og rangering
• Spesifikke regler for småskalaprosjekter
• Hvis relevant, spesifikke kriterier som skal sikre geografisk balanse

• Søknadsprosedyrer:

Prosessen organiseres i to faser og bestemmelsene gjelder for den som fremmer prosjektet.

• Fase I: Melde interesse: Beskrive nøkkelelementer ved prosjektet i tråd med krav i den aktuelle utlysningen, inkludert prosjektets effektivitet, grad av innovasjon og modenhet
• Fase II: Fullstendig søknad: Krav om detaljert informasjon og dokumentasjon om prosjektet

• Utvelgelseskriterier:
  • Effektivitet: potensial for utslippsreduksjoner, iht. benchmarks der dette finnes
  • Grad av innovasjon sammenliknet med state of the art
  • Prosjektets modenhet hva gjelder; planlegging, forretningsmodell, finansiell og juridisk struktur samt utsikter for å kunne fatte investeringsbeslutning ikke senere enn fire år etter tildelingsbeslutning under Innovasjonsfondet
  • Markeds- og teknisk potensial for omfattende utbredelse eller replikasjon eller fremtidig kostnadsreduksjon
  • Kostnadseffektivitet: relevante kostnader (innovasjonskostnadene) fratrukket bidrag til disse kostnadene fra prosjektpromotør delt på anslått mengde unngåtte CO2-utslipp/mengde energi produsert/CO2 lagret over de 10 første driftsårene
     
• Utvelgelsesprosedyre:

Prosjekter som har meldt interesse og som møter utvelgelseskriteriene, vil inngå i en liste over forhåndskvalifiserte prosjekter, og disse vil få anledning til å sende en fullstendig søknad. Dersom et prosjekt i denne første fasen ikke møter kravet om modenhet, kan prosjektet få tilbud om assistanse for å modne prosjektet ytterligere.

Basert på fullstendige søknader, vil prosjektene evalueres og rangeres ut ifra utvelgelseskriteriene. Prosjekter skal i denne fasen sammenliknes med andre prosjekter innenfor samme sektor, men også med prosjekter i andre sektorer, og det vil utarbeides en liste over forhåndskvalifiserte prosjekter som blir formidlet til Kommisjonen. Deretter skal Kommisjonen, etter å ha konsultert med medlemslandene, fatte tildelingsbeslutning. Hvis det anses hensiktsmessig skal det utarbeides en reserveliste.

• Prosjektassistanse:

Etter å ha konsultert med medlemslandene skal Kommisjonen fastsette hvor mye av Innovasjonsfondet som under hver utlysning skal øremerkes til prosjektassistanse. Innovasjonsfondet kan støtte inntil 100 % av relevante kostnader knyttet til prosjektutvikling.

Kapittel 3: Spesifikke bestemmelser for annen støtte enn direkte støtte

Den delegerte rettsakten åpner for at Innovasjonsfondet også skal ses i sammenheng med andre støttesystemer i EU.

Dersom støtte under Innovasjonsfondet skal utbetales i annen form enn direkte støtte, skal Kommisjonen vedta en egen beslutning som angir sum og regler for slik støtte. Kommisjonen må først konsultere med medlemslandene.

Kapittel 4: Styring (governance)

Dette kapitlet fastsetter bestemmelser for implementeringsenheten(e) som Kommisjonen kan beslutte at skal bistå i arbeidet med å implementere fondet, samt hvilke oppgaver en slik enhet kan få tildelt.

Det fremkommer videre at et prosjekt kan motta bidrag fra andre EU-program, så sant bidragene ikke dekker de samme kostnadene. Den kumulative finansieringen skal heller ikke overstige samlede støtteberettigede kostnader for prosjektet. 

Kapittel 5: Overvåkning, rapportering og evaluering

Implementeringsenheten skal overvåke hvordan Innovasjonsfondet fungerer, inkludert støtten som er gitt til støtteberettigede prosjekter. Dette vil basere seg blant annet på informasjon fra prosjektene iht. de krav som gjelder, jf. kapittel 6.

Kommisjonen skal rapportere til medlemslandene på gjennomføringen av utlysningene etter at disse er avsluttet. Kommisjonen skal også årlig rapportere til Rådet og Parlamentet.

I 2025 og hvert femte år deretter skal Kommisjonen gjennomføre en evaluering av Innovasjonsfondet. Evalueringen skal blant annet se på synergier mellom Innovasjonsfondet og andre relevante EU-program.

Basert på resultatene av evalueringen skal Kommisjonen komme med endringsforslag der det anses nødvendig for å sikre at Innovasjonsfondet oppnår formålene som gjengitt direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) og artikkel 3 i den delegerte rettsakten for Innovasjonsfondet. Kommisjonen skal også senest i 2035 foreta en samlet evaluering av Innovasjonsfondet.

Kapittel 6: Revisjon, publisitet og kunnskapsdeling

Dette kapitlet fastsetter blant annet krav til prosjektpromotørene om at informasjon skal gjøres tilgjengelig på en proaktiv og systematisk måte på prosjektets nettside. Informasjon om støtte fra Innovasjonsfondet skal formidles til media og offentligheten som sådan. Implementeringsenheten skal også sørge for at informasjon om Innovasjonsfondet gjøres tilgjengelig og det legges opp til aktiv promotering av fondet.

Kapittel 7: Avsluttende bestemmelser

Forordningen skal gjelde for alle medlemsland i sin helhet og trer i kraft 20 dager etter kunngjøring i Official Journal of the European Union.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten ble gjennomført i norsk rett 9. februar 2021 gjennom endringer i klimakvoteforskriften; et nytt kapittel 12 om Innovasjonsfondet som henviser til rettsakten som innlemmet i EØS-avtalen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Inntektene til fondet kommer fra salg av 450 millioner kvoter. Innlemmelse av rettsakten vil innebære at norske virksomheter kan søke om støtte under Innovasjonsfondet på lik linke med virksomheter i EU. For at norske virksomheter skal kunne være godt forberedt til å søke vil det kunne bli nødvendig med noe informasjonsspredning fra norske myndigheter. Det vil antakelig ikke medføre administrative konsekvenser av betydning for myndighetene. Det er strenge vilkår for at en søknad skal kunne vurderes. Det vil derfor medføre noe ressursbruk for de virksomheter som anser det som aktuelt å søke om støtte, og vil følgelig kunne ha både administrative og økonomiske konsekvenser i søknadsfasen for disse.

Enova har ansvaret for forvaltningen av Norges deltagelse i Innovasjonsfondet, noe som antas å ville øke Enovas administrasjonskostnader med anslagsvis 2 årsverk. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker ved skriftlig  prosedyre (29.5.19 med svarfrist 14.6.19), der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering

Rettsakten er vurdert som relevant og akseptabel. Rettsakten er gitt med hjemmel i Direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) art. 10a nr. 8. Kvotedirektivet er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg 20 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 112/2020. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante. 

Status

Rettsakten ble vedtatt av EU-kommisjonen 26. februar 2019 som en delegert rettsakt under Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/410 av 14. mars 2018 (revidert kvotedirektiv for 2021-2030). Rettsakten er vurdert i Råd og Parlament. Rettsakten ble formelt publisert i Official Journal 28. mai 2019. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 25. september 2020 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 143/2020. EØS-komitébeslutningen trådte i kraft 1. februar 2021 på grunn av en formell kobling til ikrafttredelsen av EØS-komitébeslutning nr. 112/2020 (om innlemmelse av direktiv (EU) 2018/410 - klimakvotedirektivet - i EØS-avtalen).