Kommisjonen foreslår å videreføre - helt frem til 2030 - unntaksregelen om at 24 prosent av de tilgjengelige kvotene (og minimum 200 millioner kvoter) skal settes inn på reserven, dersom terskelverdien på 833 millioner kvoter først overskrides. Bakgrunnen for de foreslåtte endringene er at Kommisjonen har beregnet at et innskuddsnivå på 12 prosent ikke vil være tilstrekkelig til å ivareta reservens formål om å redusere overskuddet av kvoter og sikre markedsstabilitet. Kommisjonen ser for seg å gå tilbake til 12 prosents innskudd etter 2030.

Forslaget til endringer i beslutningen om den markedsstabiliserende reserven må ses i sammenheng med Kommisjonens forslag til endringer i kvotedirektivet, se KOM(2021)551, der det også er foreslått endringer i den markedsstabiliserende reserven. Årsaken til at endringen fra 12 til 24 prosent innskuddstakt foreslås som en separat rettsakt, uavhengig av de foreslåtte endringene i EU ETS, er ifølge Kommisjonen av hensyn til forutberegneligheten for kvotemarkedet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Norge har deltatt i EUs kvotesystem siden 2008. EUs kvotedirektiv (2003/87/EF) og reglene om den markedsstabiliserende reserven (beslutning (EU) 2015/1814) er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX om miljøsaker, se EØS-komitébeslutning nr. 165/2018. Forslag til endringer i rettsakter som allerede er innlemmet i EØS-avtalen regnes i utgangspunktet som EØS-relevante.

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett. Beslutning (EU) 2015/1814, som denne rettsakten endrer, er heller ikke gjennomført i norsk rett. Bakgrunnen for dette er at den markedsstabiliserende reserven er et sentralisert regelverk som gjelder helheten av EUs kvotesystem. Rettsaktens konsekvenser for de årlige auksjonsvolumene fanges opp gjennom klimakvoteforskriftens § 8-1 som gjennomfører det sentraliserte auksjoneringssystemet i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kommisjonens forslag om å videreføre innskuddene i reserven på 24 prosent av de tilgjengelige kvotene frem til 2030 vil føre til en tilsvarende reduksjon i antall kvoter som medlemsstatene kan auksjonere. Dette vil isolert sett redusere medlemsstatenes auksjonsinntekter. Kommisjonen forventer imidlertid at denne effekten vil bli kompensert gjennom en økt kvotepris og ved at antall kvoter i kvotesystemet økes som følge av inkluderingen av utslipp fra maritim sektor. Kommisjonen forventer økte kvotepriser som følge av innstramminger i kvotemengden.

Sakkyndige instansers merknader
Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert, har fått seg forelagt EØS-notatet for kommentarer. Spesialutvalget vil ta endelig stilling til EØS-relevans og akseptabilitet når rettsakten er vedtatt i EU.

Klima- og miljødepartementet har sendt Kommisjonens forslag til rettsakt på høring med frist 15. september 2021. Høringsinstansene som kommenterte forslaget til endringer i den markedsstabiliserende reserven var positive til Kommisjonens forslag om å øke innskuddene i reserven.

Vurdering
Norge inngår allerede i det europeiske kvotesystemet, inkludert den markedsstabiliserende reserven. Endringer i regelverk som allerede er innlemmet i EØS-avtalen regnes i utgangspunktet som EØS-relevante.

Status
Kommisjonen la fram forslag til endringer i den markedsstabiliserende reserven den 14. juli 2021. Kommisjonens forslag til rettsakt skal behandles i Rådet og Europaparlamentet.