Kvotedirektivet om handel med CO2: gjennomføringsbestemmelser om korreksjonsfaktor for justering av vederlagsfri tildeling av klimakvoter 2021-2025

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/927 av 31. mai 2021 om fastsettelse av den harmoniserte tverrsektorielle korreksjonsfaktoren for justering av vederlagsfri tildeling av klimakvoter for perioden 2021-2025

Commission Implementing Decision (EU) 2021/927 of 31 May 2021 determining the uniform cross-sectoral correction factor for the adjustment of free allocations of emission allowances for the period 2021 to 2025

Siste nytt

EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 11.8.2021

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.6.2021)

Sammendrag av innhold
Gjennom direktiv 2003/87/EF etableres et europeisk system for handel med klimakvoter. Direktivet setter et tak på samlet antall tilgjengelige kvoter. Kvotene må gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige virksomhetene som omfattes av systemet. I henhold til kvotedirektivets artikkel 10 skal 57 prosent av kvotene auksjoneres til høystbydende. Kvotedirektivets artikkel 10a inneholder regler om hvordan resten av kvotene skal tildeles vederlagsfritt til de kvotepliktige i henhold til nærmere angitte kriterier. Kvotesystemets fjerde fase (årene 2021-2030) består av to tildelingsperioder; henholdsvis 2021-2025 og 2026-2030. Tildelingen av vederlagsfrie kvoter beregnes separat for hver femårsperiode.

Det er de enkelte medlemsstatene som beregner den vederlagsfrie tildelingen til hver enkelt virksomhet i henhold til de felleseuropeiske kriteriene. EU-kommisjonen godkjenner de enkelte tildelingsvedtakene, men det er ingen garanti for at den samlede tildelingen av vederlagsfrie kvoter ikke overstiger det maksimalt tillatte nivået i henhold til direktivet. For det tilfellet at summen av tildelingen medlemsstatene har vedtatt overstiger det maksimale antallet vederlagsfrie kvoter, skal det i henhold til artikkel 10a nr. 5 etableres en felleseuropeisk korreksjonsfaktor som benyttes til å redusere tildelingen til alle virksomhetene som får tildelt kvoter vederlagsfritt. Hvis det er nødvendig å kutte den samlede vederlagsfrie tildelingen med for eksempel 2 prosent for å komme under det tillatte nivået, så skal klimakvotemyndighetene i den enkelte medlemsstaten redusere kvotetildelingen i hvert enkelt tildelingsvedtak med 2 prosent.

I henhold til artikkel 14 nr. 6 i forordning (EU) 2019/331 skal det beregnes en egen felleseuropeisk korreksjonsfaktor som skal benyttes ved tildeling av vederlagsfrie kvoter for hvert år i den relevante tildelingsperioden. Rettsakten beregner den felleseuropeiske korreksjonsfaktoren for 2021 til 2025 og konkluderer med at faktoren skal være 100 %. Det fremgår også av rettsakten at korreksjonsfaktoren skal benyttes ved tildeling av vederlagsfrie kvoter for hvert år i perioden 2021 til 2025. Beregningen innebærer at det ikke er behov for å redusere den vederlagsfrie tildelingen i perioden 2021 til 2025 for å komme under det maksimale tillatte nivået. Det maksimale tillatte nivået på den vederlagsfrie tildelingen i 2021 er 643 280 693 kvoter. Summen av vederlagsfri tildeling i 2021 fremgår ikke av rettsakten - Kommisjonen konstaterer bare at den vederlagsfrie tildelingen ikke er høyere enn det maksimalt tillatte.

I tilfeller hvor den maksimale tillatte vederlagsfrie tildelingen ikke utnyttes fullt ut, kan det overskytende volumet "spares" til året etterpå. Dette innebærer at EU-kommisjonen - når den skal vurdere om det senere blir behov for å begrense den vederlagsfrie tildelingen - kan ta "overskuddet" fra tidligere år med i betraktning.

Ved Kommisjonens beregning av korreksjonsfaktoren for 2021 er det allerede tatt hensyn til tildelingen av vederlagsfrie kvoter til virksomhetene beliggende i EFTA-statene. Beslutningen vil med andre ord ikke bli endret som følge av at den innlemmes i EØS-avtalen og gjøres gjeldende for EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Kommisjonens beslutning om fastsettelse av en felleseuropsiek korreksjonsfaktor forventes gjennomført gjennom en henvisning i den norske klimakvoteforskriften § 4-1. Det fremgår allerede av klimakvoteforskriften § 4-7 annet ledd at det ved tildelingen av vederlagsfrie kvoter skal tas hensyn til "en felleseuropeisk korreksjonsfaktor [...], som innlemmes i EØS-avtalen".

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten fastsetter korreksjonsfaktoren for årene 2021 til 2025 til 100 % og har dermed ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles på hurtigprosedyre, men er likevel sendt til orientering til Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert.

Vurdering
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i EUs kvotedirektiv som er innlemmet i EØS-avtalen. Tidligere beslutninger om korreksjonsfaktoren, dvs. kommisjonsbeslutning (EU) 2017/126 og beslutning 2013/448/EU, er innlemmet i EØS-avtalen.

Rettsakten vurderes som foreløpig EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettakten ble vedtatt 31. mai 2021 og publisert i EUs Official Journal 9. juni 2021.

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
31.05.2021
Anvendelsesdato i EU
29.06.2021

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
11.08.2021

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet