BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.2.2024)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Gjennom EUs klimakvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) er EUs klimakvotesystem etablert. Dette systemet er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra kraftsektoren, industri og luftfart. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom et visst antall kvoter som er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslippene fra de kvotepliktige aktivitetene i tråd med overordnede klimamål.

Unionsregisteret er en viktig del av EUs klimakvotesystem, og kan anses som en nettbank hvor kvoter utstedes, oppbevares og overføres. Handels- og driftskontoer er de vanligste kontotypene, hvor handelskontoer benyttes av virksomheter som ønsker å oppbevare og overføre kvoter, mens driftskontoer benyttes av kvotepliktige operatører til å levere inn kvoter for sine utslipp. EU-kommisjonen er sentraladministrator med overordnet administrativt ansvar, blant annet for teknisk infrastruktur. Miljødirektoratet administrerer den norske delen av unionsregisteret. Dette innebærer blant annet at Mijlødirektoratet behandler søknader om tilgang til klimakvoteregisteret, åpner og stenger kontoer, og følger opp at virksomheter leverer inn kvoter for sine utslipp.

Rettsaktens innhold

Forordning (EU) 2019/1122 om drift av unionsregisteret (den syvende registerforordningen) ble introdusert i overgangen til fase 4 av EUs klimakvotesystem (2021-2030). Flere endringsbehov har blitt identifisert i forbindelse med forvaltningen av forordningen, og under beskrives de mest relevante endringene i den nye rettsakten som vil ha betydning for myndigheter og kontohavere i unionsregisteret:

Nye bestemmelser for transaksjoner

I dag er det ingen grenser for hvor store transaksjoner kontohavere kan gjennomføre uten ytterligere sikkerhet. For å redusere risikoen knyttet til gjennomføringen av store transaksjoner, åpner rettsakten for at sentraladministrator kan innføre en grense på hvor mange kvoter som kan overføres mellom kontoer uten at kontoene er registrert på en liste med fortrolige handelspartnere. Kontorepresentanter kan i tillegg definere en øvre grenseverdi for transaksjoner for egne kontoer.

Ifølge den gjeldende registerforordningen, kan kontohavere opprette en liste med fortrolige handelspartnere. Denne bestemmelsen må endres for å anvende grenseverdiene for transaksjoner. Endringsrettsakten gjør det følgelig obligatorisk for alle kontohavere å registrere en slik liste.

På bestilling fra EU-kommisjonen, gjennomførte den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) en analyse av kvotemarkedet i 2022. Dette arbeidet viste at myndighetene kan overvåke handelsmønstre bedre hvis kontohavere markerer overføringer av kvoter innenfor samme konsern. En konsekvens av dette er at innehavere av handelskontoer må dokumentere strukturen til selskapet de representerer.

Tilgang til data for Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO)

Siden 2021 har Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO) hatt ansvar for å straffeforfølge kriminelle handlinger mot de finansielle interessene til EU. Klimakvoter i EUs kvotesystem er definert som finansielle instrumenter, og denne organisasjonen har derfor behov for data fra kvotemarkedet. Ifølge den nye rettsakten, kan EPPO få innsyn i data fra unionsregisteret. Hvis organisasjoner som får innsyn i registerdata anser det nødvendig, skal de dele konklusjonene sine med sentraladministrator i unionsregisteret.

Mindre tekniske endringer

Den syvende registerforordningen har i dag flere referanser til den europeiske transaksjonsloggen. Dette gir et inntrykk av at unionsregisteret og den europeiske transaksjonsloggen er atskilte enheter. Fra og med 2012 har imidlertid den europeiske transaksjonsloggen vært teknisk innlemmet i unionsregisteret. Den nye rettsakten tydeliggjør strukturen. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften kapittel 7 om klimakvoteregisteret. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Som følge av innholdet i rettsakten, må kontohavere markere om overføringene de gjennomfører i registeret er mellom enheter i samme selskap. Dette vil være en enkel jobb for brukerne som jobber med overføringene. Hvis sentraladministrator innfører en øvre grenseverdi for transaksjoner, må registerbrukerne legge til kontodetaljer til handelspartnerne som vil motta store overføringer på listen over fortrolige handelspartnere. Klima- og miljødepartementet antar at etterlevelsen av denne bestemmelsen vil være lite krevende for registerbrukerne.

Innehavere av handelskontoer må også dokumentere gruppestrukturen til selskapet, noe som innebærer at virksomheter som skal søke om ny handelskonto må legge til et ytterligere vedlegg i søknaden. Det har ikke vært utredet hvor stor arbeidsbelastning et slikt krav medfører for virksomhetene og myndighetene. Imidlertid antas det at virksomheter har kontroll på sin egen konsernstruktur, blant annet fordi dette må registreres i nasjonale registre. Myndighetene må verifisere selskapsstrukturen, og kan gjøre dette blant annet ved å sjekke virksomhetsregistre, årsrapporter og bedriftenes nettsider. Derfor anses den administrative byrden for det nye dokumentasjonskravet å være relativt liten for både virksomhetene og myndighetene.

De samlede økonomiske og administrative konsekvensene av å innføre rettsakten anses å være lave for alle involverte parter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren og har følgelig ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. 

Vurdering

Rettsakten endrer en rettsakt som er innlemmet i EØS-avtalen og vurderes som EØS-relevant og akseptabel. 

Det er lagt inn en teknisk tilpasning for å endre begrepsbruken i en eksisterende tilpasning til forordning (EU) 2019/1122 - for å endre begrepet "European Union Transaction Log" til "Union Registry".

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 14. juni 2023 og trådte ikraft i EU 20 dager etter at den ble publisert i EUs Lovtidende (Official Journal). 

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 8. desember 2023 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 336/2023. 

Rettsakten ble gjennomført i norsk rett 20. februar 2024 gjennom endringer i klimakvoteforskriften.