Forordningen gjennomfører forpliktelsene som EU/EØS-landene har gjennom Minamata-konvensjonen om kvikksølv, som er en global miljøkonvensjon som har til formål å beskytte helse og miljø mot utslipp av kvikksølv. Konvensjonens bestemmelser regulerer også hele livsløpet for bruk og håndtering av kvikksølv, herunder tilførsel av kvikksølv til markedet fra gruvevirksomhet eller andre kilder, bruk av kvikksølv i produkter og prosesser og utslipp til luft og vann, samt lagring av kvikksølv og håndtering av avfall. Konvensjonen trådte i kraft 16. august 2017. Norge er part til konvensjonen og var blant initiativtakerne til den.

1 Bakgrunn for forordningen

Kvikksølvforordningen er en oppfølging av EUs kvikksølvstrategi og en del av EU-kommisjonens samlede pakke for ratifisering og gjennomføring av Minamata-konvensjonen.

2 Merknader
Forordningen er hjemlet i TEUF artikkel 192 (Miljø).

Artikkel 8 legger åpner for at økonomiske aktører som i fremtiden ønsker å bruke kvikksølv i nye produkttyper eller nye produksjonsprosesser kan få tillatelse til dette etter en konkret vurdering fra EU-kommisjonen, hvor en eventuell tillatelse blir nedfelt i en gjennomføringsrettsakt ("Implementing Act"). Norske aktører som eventuelt ønsker tillatelse til dette må da søke EU-kommisjonen om godkjennelse. En påfølgende tillatelse som gis ved en gjennomføringsrettsakt må da innlemmes på vanlig måte i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett for å få rettsvirkning i Norge.

Rettslige konsekvenser
Forordningen erstatter og opphever forordning (EF) nr. 1102/2008 om eksport av kvikksølv. Dette medfører at avfallsforskriftens kapittel 18 som i dag gjennomfører forordning (EF) nr. 1102/2008 i norsk rett, må oppheves. Det foreslås at forordningen gjennomføres i produktforskriften § 2-4.

Forordningen åpner for at land kan ha strengere nasjonalt regelverk. Norge velger å beholde vårt strenge nasjonale regelverk, og de gjeldende norske reguleringene av kvikksølv vil derfor fortsatt gjelde. Dette omfatter det generelle forbudet i produktforskriften § 2-3, og reguleringene i §§ 2-15, 2-17, 2-18, 2-19 og 2a-3 i produktforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det norske regelverket, og de allerede eksisterende EU-reguleringene av kvikksølv som også er inntatt i EØS-avtalen med tilpasninger og gjennomført i norsk rett, omfatter og oppfyller det vesentligste av kravene som framgår i forordningen. Som utgangspunkt gir ikke forordningen økt beskyttelsesnivå av kvikksølv i Norge.

Produktforskriften § 7-1 inneholder en generell adgang til unntak etter søknad til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet mottar årlig noen søknader om unntak fra produktforskriften § 2-3 om bruk av kvikksølv, i de fleste tilfeller gjelder dette til forskning. Etter gjennomføringen av den nye forordningen må søknader om unntak fra produktforskriften § 2-3 vurderes i samsvar med forordningen. Dette forventes ikke å medføre vesentlige endringer i Miljødirektoratets praksis.

Endringene i rapporteringsbestemmelser kunne inngå i dagens rapporteringssystem.

Ettersom forskriftsendringen i det vesentlige ikke medfører endrede krav til virksomheter eller offentlige myndigheter forventes det ingen vesentlige økonomiske konsekvenser for de berørte ved de endringene som foreslås gjennomført.

Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonens forslag til forordning ble presentert for spesialutvalget for miljø 3. november 2016. Rettsakten har vært behandlet av spesialutvalget for miljø i november 2017, i desember 2018 og i april 2019. Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel, men det er behov for tilpasninger.

Miljødirektoratet har avholdt en offentlig høring av gjennomføring av kvikksølvforordningen i produktforskriften med høringsfrist 5. januar 2018. Norsk Industri støtter gjennomføring av forordningen. Øvrige høringsinstanser hadde ikke merknader.

Vurdering
Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Det er imidlertid behov for videreføring av den tilpasningen som EØS/EFTA-statene har i dag til kvikksølvforordningen fra 2008 ((EF) nr. 1102/2008) for å sikre at det vil være tillatt med import og eksport av kvikksølv fra EØS/EFTA landene fra/til EU-landene og mellom EØS/EFTA-landene i de få tilfellene hvor det er behov for det. Videre inneholder forordningen artikkel 3-6 bestemmelser om handel med tredjeland som anses ikke EØS-relevante. Artikkel 18 para 1 bokstav bgjelder EUs rapportering under Minamata-konvensjonen og vurderes som ikke EØS-relevant.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Forordningen trådte i kraft i EU fra 1. januar 2018.

Forordningen er til vurdering i EØS/EFTA landene.