Utvidelsen av EASAs ansvarsområde er en del av EUs målsetning om å overføre det totale ansvaret for flysikkerheten innenfor sivil luftfart til EASA (total system approach). Den viktigste konsekvensen av det nye hjemmelsgrunnlaget er at EASAs vanlige oppgaver (regelverksutvikling, tilsyn og inspeksjoner) også gjelder innenfor dette saksområdet.

I den reviderte basisforordningen (EF) nr. 216/2008 er det fastsatt en absolutt tidsfrist (31.12.2012) for når de nye gjennomføringsforordningene innenfor ATM/ANS må være vedtatt under ”EASA regimet”. På bakgrunn av denne knappe tidsfristen ble Kommisjonen og medlemsstatene enige om at kommisjonsforordning (EU) nr. 1035/2011 skulle bygge mest mulig på det eksisterende ”Single Sky” regelverket (kommisjonsforordning (EF) nr. 2096/2005). Den nye rettsakten medfører derfor ikke materielle endringer av betydning for nasjonale myndigheter eller markedet.

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2096/2005 var det NSA (national supervisory authority) som hadde kompetanse til å sertifisere tjenesteyterne. I den nye rettsakten er det den ”nasjonale myndighet” i hjemstaten som har dette ansvaret. For norske tjenesteytere som leverer flysikrings/flyvær-tjenester i Norge eller et annet europeisk land vil den nye begrepsbruken ikke medføre praktiske eller materielle endringer fra dagens tilstand. For tjenesteytere som driver sin virksomhet i samtlige EU-stater, eller tilnærmet alle EU-stater er sertifiseringskompetansen lagt til EASA. EASA har også ansvaret for å sertifisere tjenesteytere hjemmehørende i en stat utenfor EU som yter slike tjenester i et EU-land.

Det er videre innført bestemmelser som sikrer at sertifiserte tjenesteytere automatisk får videreført sitt eksisterende sertifikat. Videre inneholder rettsakten overgangsbestemmelser angående overføring av ansvar for sertifisering av pågående søknader fra nasjonal myndighet til EASA der det er aktuelt.

For øvrig er endringene i utkastet av redaksjonell og ikke materiell karakter.

Merknader
Rettsakten er hjemlet i basisforordning 216/2008, artikkel 8, b (som den lyder etter endringene vedtatt ved Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1108/2009).

Kommisjonsforordning 2096/2005 er tatt inn i EØS-avtalen. Den er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 1. februar 2007, nr. 144. (Forskrift om felles krav for yting av flysikringstjenester. Fastsatt av Luftfartstilsynet.) Den nye rettsakten er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 22. desember 2014 nr. 1902. Den nye rettsakten vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for private instanser eller offentlige myndigheter utover det som følger av forordning 2096/2005.

På grunn av den knappe tidsfristen ble kommisjonsforordning (EU) nr. 1035/2011 basert mest mulig på kommisjonsforordning (EC) nr. 2096/2005. Arbeidet med å revidere foreliggende forordning er allerede godt i gang i EASA/EU.

Sakkyndige instansers merknader
Saken har vært behandlet i Spesialutvalget for Transport.

Gjennomføring av forordningen har ikke vært sendt på høring.

Vurdering
Siden den nye rettsakten ikke innebærer materielle endringer av noen betydning påvirker den ikke norske interesser.

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Pga. overgang til ny notatbase er det ikke mulig å legge inn reelle datoer i feltene for EFTA-prosessen.

Status
Saken ble behandlet i spesialutvalget for transport 7. april 2011. Norge mottok standard sheet 18.oktober 2011 med frist for tilbakemelding 29. november 2011. Standard sheet ble sendt 24. november 2011. Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 13. desember 2013 ved beslutning no 231/2013.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1035/2011 ble tatt inn i norsk rett gjennom forskrift av 22. desember 2014 nr. 1902. Forskriften trådte i kraft 1 januar 2015.

Forordningen har vært gjeldende i alle EU land siden 6. november 2011.