Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 931/2011 av 19. september 2011 om krav til sporbarhet for næringsmidler av animalsk opprinelse i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002
Krav til sporbarhet for matvarer av animalsk opprinnelse
Commission Implementing Regulation (EU) No 931/2011 of 19 September 2011 on the traceability requirements set by Regulation (EC) No 178/2002 of the European Parliament and of the Council for food of animal origin
Norsk forskrift kunngjort 13.7.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.8.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten gir utfyllende bestemmelser om kravene til sporbarhet for næringsmidler av animalsk opprinnelse, jf. artikkel 18 i forordning (EF) nr. 178/2002 (matlovsforordningen).
Sporbarhetskravene omfatter krav til beskrivelse av produktet, opplysninger om kvantitet, navn og adresser til produsent og mottaker av næringsmidlene, eventuelt navn og adresser til andre avsendere og mottakere dersom næringsmidlene behandles av flere uavhengige aktører, identifikasjon av varepartier, samt dato for forsendelse.
De ovenfor nevnte opplysningene skal ajourføres daglig og kunne fremlegges for driftsansvarlig i mottakende ledd. Driftsansvarlig for næringsmiddelforetak kan selv velge hvilken form opplsyningene gis i, forutsatt at opplysningene stilles klart og utvetydig til rådighet for mottaker.
Opplysningene skal også kunne fremlegges for kompetent myndighet ved forespørsel uten unødig forsinkelse.
Det stilles krav om at opplysningene skal oppbevares tilgjengelig inntil det er rimelig å anta at næringsmidlene er konsumert.
Bakgrunn
Bakgrunnen for rettsakten er fryse-/kjølelagerskandalen i EU noen år tilbake da det ble funnet store mangler med hensyn til informasjonen primært knyttet til kjøtt, men også andre animalske næringsmidler, samt grønnsaker, krydder, frukt og bakerivarer. Det var mangler med hensyn til innfrysingsdato, holdbarhetsmerking og sporing. Det var byttet merkelapper, og det var uklar praksis vedrørende godkjenning av fryselager og ompakking på fryselager. Det ble skrevet en rekke RASFF-meldinger. Fryse-/kjølelagersaken angikk både forståelsen av regelverket og utførelse av tilsynet i medlemsstatene med hensyn til hygiene, kvalitet, godkjenning, merking og sporbarhet.
Forordning (EU) nr. 931/2011 om krav til sporbarhet for næringsmidler av animalsk opprinnelse er, sammen med forslag til endringer i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg II, nytt avsnitt IV Krav til fryste næringsmidler av animalsk opprinnelse, tiltak for å hindre tilsvarende situasjoner i fremtiden. Begge tiltakene har vært diskutert i flere år, både i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken og i SCFCAH, seksjon biologisk trygghet. Mye av diskusjonene har dreid seg om hvorvidt forslagene ville innebære nye administrative byrder for næringsaktører og kompetent myndighet.
Forslagene bygger på prinsippet om at næringsmidler av animalsk opprinnelse skal kunne spores ett steg tilbake og ett steg frem i matproduksjonskjeden.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Rettsakten krever endringer i norsk regelverk. Ved en inkurie var forordningen foreslått tatt inn ved en gjennomføringsbestemmelse til forskrift 22. desember 2008 nr. 1620 om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften). Virkeområdet for gjennomføringsforordning (EU) nr. 931/2011 er mat definert som uforedlete og foredlete produkter beskrevet i artikkel 2(1) i forordning (EU) nr. 852/2004, og vi mener derfor at det er riktig å ta inn gjennomføringsforordning (EU) nr. 931/2011 i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften).
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Under arbeidet med rettsakten har kommisjonen viet mye oppmerksomhet til om kravene til sporbarhet ville medføre økte økonomiske og administrative konsekvenser for næringsmiddelforetakene. Som ledd i denne vurderingen gjennomførte kommisjonen en undersøkelse blant næringsaktørene. Det var få innvendinger mot forslagene.
Dette kan ha sammenheng med at det i dag eksisterer en fellesskaps-veileder for gjennomføringen av artikkel 18 i matlovsforordningen som i det alt vesentlige tilsvarer kravene i rettsakten. Næringsmiddelforetakene har derfor i lengre tid praktisert kravene, og rettsakten antas derfor ikke å medføre vesentlig økonomiske eller administrative konsekvenser for bransjen.
Rettsakten vil ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlig forvaltning.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler hvor Landbruks- og matdepartmentet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Høring
Høringsfristen gikk ut 1. juni 2012. Mattilsynet har mottatt uttalelser fra 4 høringsinstanser. Tre av høringsinstansene har ingen merknader til utkastet. En høringsinstans uttrykker seg positivt til forslaget til forskrift.
Vurdering
Rettsakten er i samsvar med norske interesser. Næringsmiddelforetakene praktiserer kravene til sporbarhet i henhold til gjeldende fellesskapsveileder til artikkel 18 i matlovsforordningen også i dag, jf. også kravene til et fungerende HACCP-system.
Det har ikke vært stor strid om rettsakten innad i EU eller blant øvrige EØS/EFTA-stater.
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen.
Rettsakten er gjennomført i norsk rett med forskrift 29. juni 2012 nr. 720 om endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmidelhygiene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten gir utfyllende bestemmelser om kravene til sporbarhet for næringsmidler av animalsk opprinnelse, jf. artikkel 18 i forordning (EF) nr. 178/2002 (matlovsforordningen).
Sporbarhetskravene omfatter krav til beskrivelse av produktet, opplysninger om kvantitet, navn og adresser til produsent og mottaker av næringsmidlene, eventuelt navn og adresser til andre avsendere og mottakere dersom næringsmidlene behandles av flere uavhengige aktører, identifikasjon av varepartier, samt dato for forsendelse.
De ovenfor nevnte opplysningene skal ajourføres daglig og kunne fremlegges for driftsansvarlig i mottakende ledd. Driftsansvarlig for næringsmiddelforetak kan selv velge hvilken form opplsyningene gis i, forutsatt at opplysningene stilles klart og utvetydig til rådighet for mottaker.
Opplysningene skal også kunne fremlegges for kompetent myndighet ved forespørsel uten unødig forsinkelse.
Det stilles krav om at opplysningene skal oppbevares tilgjengelig inntil det er rimelig å anta at næringsmidlene er konsumert.
Bakgrunn
Bakgrunnen for rettsakten er fryse-/kjølelagerskandalen i EU noen år tilbake da det ble funnet store mangler med hensyn til informasjonen primært knyttet til kjøtt, men også andre animalske næringsmidler, samt grønnsaker, krydder, frukt og bakerivarer. Det var mangler med hensyn til innfrysingsdato, holdbarhetsmerking og sporing. Det var byttet merkelapper, og det var uklar praksis vedrørende godkjenning av fryselager og ompakking på fryselager. Det ble skrevet en rekke RASFF-meldinger. Fryse-/kjølelagersaken angikk både forståelsen av regelverket og utførelse av tilsynet i medlemsstatene med hensyn til hygiene, kvalitet, godkjenning, merking og sporbarhet.
Forordning (EU) nr. 931/2011 om krav til sporbarhet for næringsmidler av animalsk opprinnelse er, sammen med forslag til endringer i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg II, nytt avsnitt IV Krav til fryste næringsmidler av animalsk opprinnelse, tiltak for å hindre tilsvarende situasjoner i fremtiden. Begge tiltakene har vært diskutert i flere år, både i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken og i SCFCAH, seksjon biologisk trygghet. Mye av diskusjonene har dreid seg om hvorvidt forslagene ville innebære nye administrative byrder for næringsaktører og kompetent myndighet.
Forslagene bygger på prinsippet om at næringsmidler av animalsk opprinnelse skal kunne spores ett steg tilbake og ett steg frem i matproduksjonskjeden.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Rettsakten krever endringer i norsk regelverk. Ved en inkurie var forordningen foreslått tatt inn ved en gjennomføringsbestemmelse til forskrift 22. desember 2008 nr. 1620 om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften). Virkeområdet for gjennomføringsforordning (EU) nr. 931/2011 er mat definert som uforedlete og foredlete produkter beskrevet i artikkel 2(1) i forordning (EU) nr. 852/2004, og vi mener derfor at det er riktig å ta inn gjennomføringsforordning (EU) nr. 931/2011 i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften).
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Under arbeidet med rettsakten har kommisjonen viet mye oppmerksomhet til om kravene til sporbarhet ville medføre økte økonomiske og administrative konsekvenser for næringsmiddelforetakene. Som ledd i denne vurderingen gjennomførte kommisjonen en undersøkelse blant næringsaktørene. Det var få innvendinger mot forslagene.
Dette kan ha sammenheng med at det i dag eksisterer en fellesskaps-veileder for gjennomføringen av artikkel 18 i matlovsforordningen som i det alt vesentlige tilsvarer kravene i rettsakten. Næringsmiddelforetakene har derfor i lengre tid praktisert kravene, og rettsakten antas derfor ikke å medføre vesentlig økonomiske eller administrative konsekvenser for bransjen.
Rettsakten vil ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlig forvaltning.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler hvor Landbruks- og matdepartmentet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Høring
Høringsfristen gikk ut 1. juni 2012. Mattilsynet har mottatt uttalelser fra 4 høringsinstanser. Tre av høringsinstansene har ingen merknader til utkastet. En høringsinstans uttrykker seg positivt til forslaget til forskrift.
Vurdering
Rettsakten er i samsvar med norske interesser. Næringsmiddelforetakene praktiserer kravene til sporbarhet i henhold til gjeldende fellesskapsveileder til artikkel 18 i matlovsforordningen også i dag, jf. også kravene til et fungerende HACCP-system.
Det har ikke vært stor strid om rettsakten innad i EU eller blant øvrige EØS/EFTA-stater.
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen.
Rettsakten er gjennomført i norsk rett med forskrift 29. juni 2012 nr. 720 om endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmidelhygiene.