Krav til registrering av produsenter av batterier og akkumulatorer
Kommisjonsvedtak 2009/603/EF av 5. august 2009 om fastsettelse av krav til registrering av produsenter av batterier og akkumulatorer i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF
Commission Decision 2009/603/EC of 5 August 2009 establishing requirements for registration of producers of batteries and accumulators in accordance with Directive 2006/66/EC of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 30.10.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.5.2010)
Sammendrag av innhold
Formålet med direktiv 2006/66/EF - batteridirektivet - er å minimalisere både nye og brukte batteriers og akkumulatorers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen, og derved medvirke til å beskytte, bevare og forbedre miljøet. Videre er det ønskelig å utarbeide løsninger som bedre tar vare på råstoffer som finnes i brukte batterier. Direktiv 2006/66/EF er hjemlet i EF-traktatens artikler 95.1 og 175.1. Direktiv 2006/66/EF ble innlemmet i EØS-avtalen i 2007.
Direktiv 2006/66/EF stiller krav om at produsenter av batterier og akkumulatorer registreres. Gjennom bestemmelser i Kommisjonsbeslutning 2009/603/EF fremsettes det hvilke opplysninger som skal gis/sendes inn ved registrering og prosedyrer for registrering.
Registreringskrav:
•Produsenter av batterier og akkumulatorer registreres enten på papir eller elektronisk hos de nasjonale myndigheter eller hos de nasjonale produsentorganisasjoner som godkjennes av medlemsstatene- "registreringsorganer".
•Registreringsprosedyren kan være en del av en annen produsentregistreringsprosedyre.
•Produsenter av batterier og akkumulatorer skal kun registreres en gang i en medlemsstat, der de erhvervsmessig slipper ut batterier og akkumulatorer på medlemsstatens markedet for første gang, og de skal få et registreringsnummer ved registrering.
Hva slags informasjon som produsenter av batterier og akkumulatorer skal sende inn er spesifisert i vedlegg til Kommisjonsbeslutning 2009/603/EF. Registreringsorganer kan kun kreve registreringsgebyrer som er kostnadsbasert og rimelige. Registreringsorganger som krever registreringsgebyrer skal informere de ansvarlige nasjonale myndigheter om hvordan de beregner gebyrer.
Merknader
Batteridirektivets definisjon av produsent medfører at den som plasserer batterier ut på det norske markedet skal registreres. Et norsk register vil anslagsvis omfatte omlag et par hundre aktører. Kostnadene ved et slikt register skal dekkes av produsentene. Bransjen har god oversikt over produsenter (importører) av batterier og vil kunne opprettholde og vedlikeholde et slikt register. Batterier reguleres i følgende forskrifter:
• Forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).
• Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).
Gjennomføring av batteridirektivet og tilhørende endringer tas ved endringer i disse forskriftene.
Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonsbeslutning 2009/603/EF er behandlet av spesialutvalget for handelsforenkling og funnet relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonsbeslutning 2009/603/EF ble vedtatt 5. august 2009. Kommisjonsbeslutning 2009/603/EF ble innlemmet i EØS-avtalen 30. april 2010 ved EØS-komitebeslutning nr. 46/2010.
Sammendrag av innhold
Formålet med direktiv 2006/66/EF - batteridirektivet - er å minimalisere både nye og brukte batteriers og akkumulatorers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen, og derved medvirke til å beskytte, bevare og forbedre miljøet. Videre er det ønskelig å utarbeide løsninger som bedre tar vare på råstoffer som finnes i brukte batterier. Direktiv 2006/66/EF er hjemlet i EF-traktatens artikler 95.1 og 175.1. Direktiv 2006/66/EF ble innlemmet i EØS-avtalen i 2007.
Direktiv 2006/66/EF stiller krav om at produsenter av batterier og akkumulatorer registreres. Gjennom bestemmelser i Kommisjonsbeslutning 2009/603/EF fremsettes det hvilke opplysninger som skal gis/sendes inn ved registrering og prosedyrer for registrering.
Registreringskrav:
•Produsenter av batterier og akkumulatorer registreres enten på papir eller elektronisk hos de nasjonale myndigheter eller hos de nasjonale produsentorganisasjoner som godkjennes av medlemsstatene- "registreringsorganer".
•Registreringsprosedyren kan være en del av en annen produsentregistreringsprosedyre.
•Produsenter av batterier og akkumulatorer skal kun registreres en gang i en medlemsstat, der de erhvervsmessig slipper ut batterier og akkumulatorer på medlemsstatens markedet for første gang, og de skal få et registreringsnummer ved registrering.
Hva slags informasjon som produsenter av batterier og akkumulatorer skal sende inn er spesifisert i vedlegg til Kommisjonsbeslutning 2009/603/EF. Registreringsorganer kan kun kreve registreringsgebyrer som er kostnadsbasert og rimelige. Registreringsorganger som krever registreringsgebyrer skal informere de ansvarlige nasjonale myndigheter om hvordan de beregner gebyrer.
Merknader
Batteridirektivets definisjon av produsent medfører at den som plasserer batterier ut på det norske markedet skal registreres. Et norsk register vil anslagsvis omfatte omlag et par hundre aktører. Kostnadene ved et slikt register skal dekkes av produsentene. Bransjen har god oversikt over produsenter (importører) av batterier og vil kunne opprettholde og vedlikeholde et slikt register. Batterier reguleres i følgende forskrifter:
• Forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).
• Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).
Gjennomføring av batteridirektivet og tilhørende endringer tas ved endringer i disse forskriftene.
Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonsbeslutning 2009/603/EF er behandlet av spesialutvalget for handelsforenkling og funnet relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonsbeslutning 2009/603/EF ble vedtatt 5. august 2009. Kommisjonsbeslutning 2009/603/EF ble innlemmet i EØS-avtalen 30. april 2010 ved EØS-komitebeslutning nr. 46/2010.