• Kjeler som distribuerer varmen som luftbåret medium (damp eller luft) (f eks kaloriferer).
• Kjeler utelukkende beregnet til fyring med ikke-treformig biomasse, f eks halm.
• Fastbrenselsfyrte vannvarmere beregnet til kun å levere varmt tappevann eller drikkevann.
• Kjeler som samtidig produserer elektrisitet og varme, hvor den elektriske ytelse overstiger 50 kW.

Økodesignkrav:

• Krav til kjelenes energieffektivitet på bakgrunn av produktets årsvirkningsgrad beregnet på grunnlag av øvre brennverdi. Biomassefyrte kjeler favoriseres i beregningen av energieffektivitetsindeks under energimerkeforordningen.
• Krav til kjelenes utslipp av nitrogenforbindelser (NOx), kullos (CO), partikler (PM), uforbrente hydrokarboner (OGC).
• Krav om produktinformasjon.

Virkningsdato: 1. januar 2020.

Senest innen 22. august 2018 skal forordningen vurderes med sikte på en eventuelle innføring av krav om en uavhengig tredjepartssertifisering. Frem til da er det produsentene selv som sertifiserer kjelene, dvs at de selv setter CE-merket på produktet.

Senest innen 01. januar 2022 skal Kommisjonen ha gjennomgått forordningen i lys av den teknologiske utviklingen. I gjennomgangen skal man spesielt vurdere om virkeområdet skal utvides til å omfatte kjeler ≤ 1000 kW og kjeler som fyres med biomasse som stammer fra annet enn trevirke. Videre skal det vurderes om kravene til energieffektivitet og utslipp til luft bør skjerpes og om toleranseverdiene som benyttes ved testing i tilsynsøyemed skal skjerpes.

Merknader
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95. Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Videre reguleres fastbrenselkjelene av forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk og forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk som bygningsmyndighetene har ansvar for. Tilgrensende lovverk som regulerer luftkvalitet, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), ligger under miljømyndighetene. Lokal luftkvalitet reguleres av kapittel 7 i forskriften.

Rettslige konsekvenser for Norge:
Gjennomføring av kommisjonsforordning nr. 1189/2015 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.

Administrative og økonomiske konsekvenser for offentlige myndigheter i Norge:
Gjennomføringen av stadig flere økodesignforordninger vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter. Konsekvensen består i økt behov for administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Økonomiske konsekvenser for private:
For produsenter av fastbrenselkjeler, antas det at nye krav til produktutforming kan medføre økte kostnader knyttet til en eventuell omlegging av produksjonsmetoder. Det antas at eventuelle kostnader ikke vil bli vesentlige.

Det antas at forordningen ikke vil føre til noen vesentlige kostnadsøkninger for forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader

b) EØS-relevant og akseptabel

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

NVE informerte kort om forslag til forordning i spesialutvalget den 19.09.2014 og den 09.03.2015

NVE har hatt arbeidsdokumenter og utkast til forordning på elektroniske høringer i 2012, 2013 og 2014. NVE har avholdt et informasjonsmøte om de kommende økodesign- og energimerkekravene til fastbrenselkjelene 15.12.2014. Høringsuttalelser er mottatt fra produsenter, bransjeorganisasjoner og miljø- og bygningsmyndigheter. Essensen i de norske høringsuttalelsene har vært et ønske om strenge, men realistiske, utslippskrav til kjelene. Dette ønsket er oppfylt.

Fastbrenselkjeler har vært blant NVEs prioriterte produkter. Det vil si at NVE har fulgt opp regelverksutformingen aktivt og benyttet konsulentbistand for utforming av posisjoner. Siden fastbrenselkjeler også reguleres under regelverk hos Direktoratet for byggkvalitet og Miljødirektoratet har ansvar for regelverk om luftkvalitet, har de tre direktoratene hatt et tett samarbeid i utformingen av de norske posisjonene. Problemstillingen med målemetode for partikkelutslipp er ikke kritisk på samme måte for denne kjeler som for vedovner.

Vurdering
Fremdriften i regelverksutformingen har vært preget av uenighet om utslippskrav og energieffektivitetskrav. I likhet med økodesignforordningen for fastbrenselovner til lokal romoppvarming, er det satt inn en artikkel 8 i forordningen som sier at nasjonale energi- og utslippskrav opprettholdes eller endres i tiden frem mot virkningsdatoen i 1. januar 2020.

Anvendelsen av en primærenergifaktor for elektrisitet lik 2,5 i beregningen av energieffektiviteten til kjeler som er montert sammen med elektrisk utstyr, gjør at kjelene oppnår en lavere energieffektivitetsverdi. Siden elektrisitetsforbruket utgjør en relativt liten andel av det totale energiregnskapet for produktet, vil ikke utslaget ha noen vesentlig betydning verken for minimumskravet til energieffektivitet eller for plassering i energiklasse. Energiklassene er uansett såpass romslige at stort sett alle fastbrenselkjeler, både de gode og de mindre gode, vil havne i samme energiklasse eller bli fordelt over to tilstøtende energiklasser.

NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
EØS-notatet er utarbeidet på grunnlag av den publiserte forordning nr 1189/2015.

Status
Økodesignforordning 1189/2015 ble publisert i O.J. den 21.07.2015 og trådte i kraft i EU den 10.08.2015. Økodesignforordninger følger komitologiprosedyren ”Regulatory Procedure with Scrutiny”.

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert EU-siden v/EEAS.