Forordningen omhandler oppvaskmaskiner til husholdningsbruk og er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125/EF. Den reviderer gjeldende forordning 1016/2010 som stiller krav til miljøvennlig utforming av husholdningsoppvaskmaskiner. Forordning 1016/2010 ble gjennomført i Norge i 2013 med økodesignforskriften. Forordningens virkeområde er husholdningsoppvaskmaskiner med alminnelig el-nettilknytning samt også de som i tillegg er forberedt på å kunne driftes med batterier. Innbygningsapparater er også inkludert.

Utbredelsen av oppvaskmaskiner i EU øker og dette fører til at både vann- og energiforbruk til oppvaskmaskiner øker. Ved å skjerpe gjeldende økodesignkrav kan økningen i vann- og energiforbruk begrenses. EU har anslått at den aktuelle forordningen vil kunne bidra til å redusere elektrisitetsforbruket til oppvaskmaskiner i EU med 2,1 TWh per år i 2030. Forordningen stiller energieffektivitetskrav, funksjonskrav, ressurseffektivtetskrav og informasjonskrav. Ressurs- og informasjonskravene skal understøtte EUs sirkulærøkonomisatsing. Eksempel på slike krav er design av produktet med tanke på reparasjon og gjenbruk samt fremtidig enkel demontering, resirkulering og gjennvinning, merking av kjølemediet i en eventuell varmepumpe og informasjon til profesjonelle reparatører. I likhet med de fleste nye økodesign produktforordninger og revisjoner av gjeldende forordninger, inneholder den aktuelle forordningen en ny bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket (artikkel 6 Circumvention). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere. Den samme bestemmelsen sier at oppvaskmaskinens vann- og energiforbruk ikke skal økes og at andre ytelsesparametere ikke skal forverres som følge av en programvareoppdatering, uten at produsenten eller importøren har innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren

Virkningsdato for kravene: 

1. mars 2021. Kravene gjelder tilstedeværelse av et bestemt program som skal hete "Økoprogram", energieffektivitetskravet, funksjonskrav, maksimal effektbehov i lavenergitilstander, ressurseffektivitetskrav. 

1. mars 2024: Skjerping av energieffektivitetskravet

Artikkel 6 om forbud mot omgåelse av regelverket får umiddelbar virkning ved forordningens ikrafttredelsesdato.

Merknader

Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkter som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.

For produsenter av produktene som omfattes, antas det at de nye kravene til produktutforming kan medføre økte kostnader ved eventuelle omlegginger av produksjonsmetoder. På EU-nivå er det lagt til grunn at kostnadene er lavere enn de besparelser som oppnås ved energieffektiviseringen.

For forbrukerne vil forordningen kunne føre til noe økt innkjøpspris. Til gjengjeld er energieffektive produkt rimeligere i bruksfasen. Økt reparerbarhet og informasjon om vedlikehold mv. antas også å innebære en kostnadsbesparelse for forbrukerne.

For NVE vil gjennomføringen av økodesignforordningen innebære noe økte økonomiske kostnader og administrative oppgaver knyttet til tilsyn og informasjonsarbeid. Bransjen vil være forpliktet til å medvirke til gjennomføringen av tilsyn, og i enkelte tilfeller til å bære kostnadene med å få gjennomført tilsynet. Kostnadene for det offentlige og for næringslivet i forbindelse med dette vil avhenge av omfanget av tilsynsvirksomheten. 

Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader

NVE gjorde oppstarten av revisjonsstudien kjent på NVEs hjemmesider den 9. mars 2015. Vi oppfordret norske interessenter om å engasjere seg i studien. Den 7. desember 2017, i forbindelse med behandling i Samrådsforum, la NVE ut en høring av arbeidsdokumentene på NVEs hjemmesider. Ingen høringsinnspill kom inn. Utkast til revidert forordning ble lagt ut på høring på NVEs nettsider 8.12.2018 i forbindelse med behandling i Forskriftskomiteen. NVE mottok ingen høringsinnspill.NVE har gjennomført høring om forskriftsendring i forbindelse med mulig gjennomføring av økodesignforordning 2019/2022 og NVE mottok ingen høringsinnspill.

NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Det konkluderes med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. 

Status

EU-kommisjonen vedtok forordningen 1. oktober 2019. 

Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produkter og vi har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn norske posisjoner.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (20.3.2019).