Senest seks år etter ikrafttredelse av forordningen, skal kommisjonen revurdere den i lys av den teknologiske utviklingen og fremlegge resultatet av revurderingen for konsultasjonsforumet.

EU har målsetting om å redusere Europas energibruk med 20 prosent innen 2020. Energikrav til produkter er ett av flere virkemidler som blir benyttet i denne sammenheng. Bakgrunnen for EUs mål er miljøhensyn, konkurranseevne og forsyningssikkerhet. Med felles effektivitetskrav blir kostnadene ved å utvikle og produsere gode alternativer til tradisjonelle belysningsprodukter lavere enn ved innføring av nasjonale særkrav.

Økodesigndirektivet er et rammedirektiv som innfører et system for å sette minstekrav til energibruk og energimerking av ulike apparater og produkter. Konkrete krav innføres ved implementering av forordninger for hvert enkelt produkt. Ordningen er i utgangspunktet teknologinøytral, men vil medføre at visse teknologier som ikke når de nye kravene, fases ut. Produkter som allerede er på markedet når en forordning trer i kraft vil ikke falle inn under disse kravene.

Økodesigndirektivet (Framework directive on Øko-design of Energy using Products (2005/35/EC)) er en del av EØS-avtalen og ble forankret i norsk lov i juli 2008. Rammedirektivet er forankret i Produktkontrollovens § 4a.

Merknader
Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 23. februar nr 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) som trådte i kraft 1. mars 2011.

Gjennomføring av kommisjonsforordning Nr. 1275/2008 vil skje gjennom ikraftredelse av økodesignforskriften.

Gjennomføringen av forordningen antas å ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige eller private i Norge. Det presiseres likevel at det stadig økende antall forordninger under økodesigndirektivet og energimerkedirektivet som inntas i Norge, vil på lenger sikt kunne medføre administrative konsekvenser for Norge.

Rettsakten trer i kraft gjennom ikrafttredelsen av økodesignforskriften og den vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet og kan derfor grupperes i gruppe 2.

For å lette etterlevelsen av forordningen, er det er utarbeidet et utkast til veileder ("draft guideline") myntet på små og mellomstore bedrifter. Utkastet til veilederen ble publisert i oktober 2009.

Vurdering
Forordningen om økodesignkrav til elforbruk ved standby og av-tilstand hos elektriske og elektroniske husholdningsapparater og kontorutstyr, vurderes å være EØS-relevant. Gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil ikke kreve lovendringer, men kan gjennomføres ved en forskrift hjemlet i produktkontrolloven § 4a.

Status
Forordningen ble vedtatt i komitologiprosedyre. Kommisjonen har gjennom ekstern hjelp latt utarbeide en forberedende studie og en konsekvensanalyse. Forslag til forordning med konkrete økodesignkrav har deretter blitt utarbeidet av Kommisjonen. Forslag til forordning har blitt diskutert med medlemsland, bransje- og interesseorganisasjoner i et konsultasjonsforum den 19. oktober 2007.

Forordningen ble behandlet i den regulatoriske komite for økodesign og energimerking av energibrukendeprodukter (EELEP) den 7. juli 2008. Forordningen ble deretter oversendt til Europaparlamentet for gjennomgang og godkjenning.

Kommisjonsforordningen ble endelig formelt vedtatt og publisert den 17. desember 2008 og den trådte i kraft 7. januar 2009.

Forordningen er merket som EØS-relevant, og ble vedtatt i EØS-komiteen 12.2.2011.