BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.3.2024)

Bakgrunn

Dette regelverket er knyttet til økodesigndirektivet. Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Sammendrag av innhold

Gjeldende økodesignforordning 2019/1782 for eksterne strømkilder er under revisjon og Kommisjonen har sendt på høring et utkast til revidert forordning. Den reviderte forordningen får et bredere virkeområde enn den gjeldende forordningen ved at trådløse ladere og ladeplater, batteriladere og ladestasjoner tilføyes. En viktig del av revisjonen er også at de eksterne strømkildene skal gjøres mer universelle, dvs at samme strømkilde-enhet skal kunne brukes sammen med ulike typer apparater. Ved å gjøre strømkildene mer universelle i bruken, vil man redusere materialbruken radikalt fordi det blir behov for færre enheter. Eksterne strømkilder er strømadaptere som brukes til å konvertere vekselstrøm fra strømnettet til likestrøm eller vekselstrøm med lavere spenninger. Eksterne strømkilder sitter på strømkabelen mellom apparatet og stikkontakten i veggen og driver f.eks. smarttelefoner, høyttalere, bærbare datamaskiner, elektrisk verktøy og hageredskaper. Forordningen består av en hoveddel og fire vedlegg (I-IV).

Eksempel på endringer i forordningens hoveddel (artiklene):

Artikkel 1 Virkeområde, er utvidet fra å omfatte bare strømkilder til også å også omfatte batteriladere, ladestasjoner, trådløse ladere og trådløse ladeplater. Eksterne strømkilder for batteridrevne verktøy og hageredskaper samt frittstående eksterne strømkilder, inkluderes også. Det gjøres flere unntak fra kravene, blant annet for separat kontrollutstyr for lysapplikasjoner som definert i økodesignforordning (EU) 2019/2020. 

Artikkel 2 Definisjoner, har fått tilføyd flere nye definisjoner knyttet til utvidelsen i den reviderte forordningens virkeområde.

Artikkel 6 Omgåelse og programvareoppdateringer, er en ny artikkel. Den innfører en bestemmelse om at det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå mer fordelaktige verdier for de deklarerte parametere. Den samme bestemmelsen sier at strømkildens energibruk og andre parameteres ytelser, ikke skal endres ufordelaktig for sluttbruker som følge av en program- eller fastvareoppdatering, uten at produsenten eller importøren har innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren. En programvareoppdatering skal aldri føre til at produktet ikke er i overensstemmelse med samsvarserklæringen.

Eksempel på endring av vedlegg: 

Vedlegg I Økodesignkravene (erstatter gammelt vedlegg I Liste over elektrisk og elektronisk utstyr)

Følgende økodesignkrav stilles: 

Krav om energieffektivitet for eksterne strømkilder, trådløse ladere og ladeplater

Krav om samandlingsevne (ny type krav) for eksterne strømkilder

Krav om holdbarhet for strømkilder - blant annet at forventet levetid skal være minimum ti år.

Krav til informasjon - blant annet skal USB-porter ikke bære merket "USB" dersom de ikke er i samsvar med økodesignkravene.

Krav om at målinger og beregninger skal gjøres i henhold til harmoniserte standarder eller andre pålitelige, presise og reproduserbare metoder. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når den reviderte forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. For myndigheter, kan utgiftene til informasjon og tilsyn øke noe siden virkeområdet er utvidet til å omfatte flere produkter. For foretak, baserer NVE sin antagelse på at NVE ikke mottok noen høringsinnspill fra norske interessenter i forbindelse med høring av arbeidsdokumenter 14.11.22. For forbrukere, baserer antagelsen seg på at konsekvensene for norske forbrukere ikke vil være ulike konsekvensene for EUs forbrukere.

På EU-nivå forventes forordningen å bidra med en årlig primærenergibesparelse i 2035 tilsvarende 3,4 TWh. I tillegg kommer reduksjoner i blant annet sluttbrukeres utgifter, klimagassutslipp, mengde avfall av utrangerte eksterne strømkilder grunnet færre produserte enheter, forsurende utslipp, brenselforbrenning og utslipp av partikler.

Sakkyndige instansers merknader

NVE publiserte en nyhet om høring av arbeidsdokumenter den 14.11.2022. NVE mottok ingen høringsinnspill. NVE publiserte en ny høring den 13.11.2023 og NVE mottok ingen høringsinnspill. 

Vurdering

NVE vurderer forordningen som EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettsakten er ikke vedtatt i EU og den forventes behandlet i Forskriftskomiteen i løpet av 2024.