Videre vilkår for videretransport er gitt i art. 6, der operatøren skal sikre at forsendelsen ikke tukles med, ikke er gjenstand for noen endringer og ikke forlater videretransport-lokaliteten som forsendelsen er sendt til (lokaliteten) før resultatene av den fysiske kontrollen foreligger. På vei til lokaliteten skal forsendelsen følges av en kopi av CHED (i papir eller elektronisk utgave). Videre skal operatøren varsle kompetent myndighet på bestemmelsesstedet om ankomsten av forsendelsen til lokaliteten der den er sendt.

Art. 7 regulerer pliktene til kompetent myndighet ved grensekontrollstasjonen der forsendelsen først ankom EØS-området. Her skal man varsle myndigheten ved bestemmelsesstedet ved tillatt videretransport, videre skal man også varsle myndigheten på bestemmelsesstedet når resultatet av den fysiske kontrollen foreligger og sette i gang tiltak ved funn. Hvis forsendelsen ikke kommer frem til lokaliteten innen 15 dager skal myndigheten ved grensekontrollstasjon sette i gang tiltak for å spore opp forsendelsen.

Pliktene til kompetent myndighet på bestemmelsesstedet er regulert av art. 8. Denne skal bekrefte ankomsten av forsendelsen, følge opp tiltak ved mangler ved forsendelsen. Art. 9 omhandler krav til lokaliteten der disse skal utpekes og hvilke krav de skal oppfylle. Disse lokalitetene skal registreres i IMSOC, jf. art. 10.

Kapittel tre omhandler videretransport av dyr som forblir på samme transportmiddel og omlasting av dyr og produkter, art. 11 til 17.
Etter art. 11 skal grensekontrollstasjonen gjøre en dok.kontroll av forsendelser med dyr som forblir på samme transportmiddel (fly eller båt) som skal videretransporteres. Dokumentene skal følge forsendelsen videre. Ved mistanke kan grensekontrollstasjonen gjøre full kontroll av forsendelsen. Ved omlasting av forsendelser med dyr skal det gjennomføres full grensekontroll, jf. art. 12.

Art. 13 regulerer kontroll av forsendelser med animalske produkter, avlsmateriale, biprodukter, høy/halm og sammensatte produkter som omlastes. Elementer i denne artikkelen er krav for dokumentkontroll ved grensekontrollstasjonen på biprodukter der omlastingstiden overstiger 3 dager (lufthavn) og 30 dager (havn), for andre produkter 90 dager, og ved mistanke om mangler kan det gjennomføres full kontroll ved grensekontrollstasjonen. Krav for lagring av produktene i nevnt i art. 13 er gitt i art. 14.

Videre krav til omlasting av forsendelser med planter er gitt i art. 15.

Art. 16 inneholder regler om hvilke informasjon som operatøren skal gi for-forsendelser som er ment for omlasting (innenfor tidsfristene som er gitt i art. 13 og 15).

Avslutningsvis i kapittelet er det gitt regler om omlasting av forsendelser med ikke-animalske produkter omfattet av OCR art. 47(1)(d-f). Her skal all kontroll gjøres på grensekontrollstasjon der forsendelsen endelig tas inn i EØS. Forhåndsmelding om slike forsendelser skal sendes til samme grensekontrollstasjon.

Kapittel fire dekker transitt av dyr og produkter som kommer fra en stat utenfor EØS til en stat utenfor EØS, som går via EØS-området, art. 18 - 36.
Etter art. 18 skal transitt av forsendelser med dyr gjennom en full grensekontroll. Art. 19 dekker transitt av animalske produkter, avlsmateriale, biprodukter, høy/halm og sammensatte produkter. Hovedinnholdet her er produktene samsvarer med kravene i EU/EØS, at det er gjennomført dok.- og id.kontroll av forsendelsen, forsendelsen følges av en CHED og at den fraktes uten opphold til grensekontrollstasjon ut av EØS/NATO-base/lager/fartøy som forlater EØS. Forsendelsen skal videre følges opp av kompetent myndighet i samsvar med art. 20. Art. 21 inneholder regler for forsendelser som skal til fartøy som forlater EØS. Her viser man også til rettsakten om sertifikatet som skal brukes i denne sammenhengen.

Art. 22 gir nærmere regler om transitt av planter.

Artiklene 23 til 31 regulerer bruken av lagre/varehus i forbindelse med transitt. Her gis det krav til godkjenningen av slike varehus og hvordan kontrollen skal gjennomføres ved et slikt lokale. Det redegjøres også for operatørens plikter og hvordan forsendelsene skal fraktes og overvåkes.

Krav til kontrollen som skal gjøres ved utgangs-grensekontrollstasjonen er gitt i art. 32 og 33. Her skal man gjennomføre id.kontroll av forsendelser med avlsmateriale, biprodukter, høy/halm og sammensatte produkter blant annet for å sikre at forseglingen ikke er brutt. Operatøren skal sikre at forsendelser med nevnte produkter blir fremstilt på et sted som utgangs-grensekontrollstasjonen har bestemt.

Art. 34 gir unntak fra transittreglene for transport gjennom bestemte områder i EU/EØS. Art. 35 gir nærmere regler om transitt av forsendelser lokalisert innen EØS. Regler for hva som skal gjøres ved avvisning av staten utenfor EØS som forsendelsen er i transitt til er nevnt i art. 36.

Siste kapittel regulerer transitt av dyr og produkter fra en del av EØS til en annen del i EØS via en staten utenfor EØS, art 37 og 38. Dette omfatter dyr, animalske produkter, avlsmateriale, biprodukter, høy/halm og sammensatte produkter. Her stilles det krav til operatøren om å presentere forsendelsen ved ankomst inn i EØS-området igjen ved grensekontrollstasjon eller anvist sted. Her skal kompetent myndighet gjennomføre en dok.kontroll av forsendelsen og andre nødvendige kontroller i samsvar med regelverket ellers i EU. Forsendelser med dyr skal også kontrolleres når de forlater EØS-området, her skal det gjennomføres kontroll etter EU-regelverket for disse dyrene.

Rettsakten vil tre i kraft 14. desember 2019, samtidig med den nye kontrollforordningen (2017/625). Samtidig oppheves beslutningene 2000/208/EF (transitt av animalske produkter) og 2000/571/EF (animalske produkter og varehus). Videre gjøres det endringer i rettsaktene nevnt i tittelen på rettsakten.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil medføre et behov for å etablere en forskrift som gjennomfører rettsakter som berører krav rettet mot import av dyr og produkter, særlig knyttet til særlige regler om transporten av forsendelsene. I tillegg må interne instrukser og veiledere oppdateres i forhold til dette regelverket.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten viderefører og utvider en del regler om lagring i varehus, samt at reglene for videretransport og omlasting har blitt enklere. Dette vil kunne spare næringen for kostnader selv om det kan være litt mer administrasjon ved løsningen. For Mattilsynet vil reglene gi en liten forenkling, men reglene åpner for mer kontroll i staten der forsendelsen tas inn på markedet som igjen kan gjøre at grensekontrollen i Norge kan få mer å gjøre i forbindelse med endelig kontroll av forsendelsene som ankommer Norge. Det er også en usikkerhet om hva Brexit vil kunne bety for kapasiteten ved grensekontrollen for Norges del, sett i forhold til disse nye reglene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten stiller opp regler for videretransport, omlasting og transitt som forenkler importreglene på dette området og gir importørene/operatørene flere mulighet. Disse reglene vurderes til å være en videreføring av dagens regler på dette områdene. Reglene er oversiktlige og gir en helhetlig gjennomgang av prosessen med den kontrollen som skal gjennomføres og gir gode alternativer for hvor og når denne kontrollen skal gjøres.

Del 2 i kap. 4 i rettsakten angående transittforsendelser som skal til varehus og frisoner tilsvarer reglene i direktiv 97/78/EØS art. 12 og 13. Disse bestemmelsene er i dag ikke gjennomført i norsk rett med hensyn til dyrehelsesituasjon og behovet for å holde smitte ute av landet. Dette hadde i sin tid bakgrunn i blant annet munn- og klovsyke og andre sykdommer som var på fremmarsj den gangen. Situasjonen i sum har ikke endret seg, med tanke på andre dyresykdommer som truer ved grensen i dag. For Norge er det viktig å videreføre denne ordningen med at man ikke tillater mellomlagring av animalske forsendelser uten at det har blitt gjennomført full kontroll av forsendelsen. Per i dag har heller ikke Norge oppnevnt noen slike varehus/frisoner og slik rettsakten er skrevet er det opp til medlemsstaten selv å bestemme om man skal opprette slike steder eller ikke. Dette har paralleller med oppnevnelsen av kontrollsteder og videretransport-fasiliteter der KOM har stadfestet at oppnevnelsen av disse er en mulighet og ingen plikt for medlemsstatene. Den nye kontrollforordningen (OCR) skal heller ikke rokke ved de etablerte prinsippene som følger av EØS-avtalen, slik at det er heller ikke meningen å svekke rettighetene vedrørende beskyttelse av dyrehelsen i Norge.

Planteområdet er ligger utenfor virkeområdet til EØS-avtalen og vil ikke komme til anvendelse for import av planter til Norge. Her har vi egne regler som dekker plantekontrollen.

Det forutsettes at det andre regelverket som rettsakten viser til er på plass og tas inn i EØS-avtalen samtidig som denne rettsakten.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel for alle deler unntatt delene som berører planteområdet.

Status
Rettsakten ble vedtatt av EU-kommisjonen 10. oktober 2019, og kunngjort 12. desember 2019.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.