Artikkel 37 nr. 5 skal bl.a. hindre at antimikrobielle midler som er reservert til bruk ved visse infeksjoner hos mennesker, blir godkjent til bruk til dyr (f.eks. noen kritisk viktige antibiotika til nærmere bestemte infeksjoner).

Artikkel 107 nr. 2 skal bidra til at antimikrobielle midler blir brukt etter god praksis. Bruk av antimikrobielle midler til vekstfremming eller økning av dyrenes ytelse anses ikke som god praksis i EU/EØS, og er derfor forbudt. Dersom antimikrobielle midler blir brukt etter god praksis, sikrer det trygge matvarer og reduserer resistensutviklingen noe som også vil bidra til mindre miljøbelastning. Antibiotikaresistente bakterier i miljøet er også en fare for folkehelsen.

Gjeldendeartikkel 18 nr. 7 bokstav g) fastsetter at Kommisjonen skal vedta spesifikke regler for offentlig kontroll når produksjons- og gjenutleggingsområder ikke skal klassifiseres for kamskjell (Pectinidae), sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea). De nevnte artene er unntatt fra kravet om klassifisering.

«Holothuroidea» (sjøpølser) sorterer under «Echinoderma» (pigghuder). Pigghuder er vanligvis ikke-filtrerende, og følgelig er det liten risiko for at pigghuder akkumulerer mikroorganismer knyttet til fekal forurensning. Det er ingen faglig begrunnelse (folkehelserisiko) for at det kun er sjøpølser («Holothuroidea»), som en av flere arter som sorterer under pigghuder («Echinoderma»), som er unntatt fra klassifiseringskravet. Av den grunn blir muligheten for klassifiseringsunntak fastsatt i artikkel 18 nr. 7 bokstav g) nå utvidet til alle ikke-filtrerende pigghuder, ikke bare sjøpølser. Det blir presisert at vilkårene for klassifisering og overvåking av klassifiserte produksjons- og gjenutleggingsområder som skal fastsettes av Kommisjonen, gjelder for levende muslinger, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler, unntatt sjøsnegler og pigghuder som er ikke-filtrerende. Terminologien som brukes i artikkel 18 nr. 6, 7 og 8, blir tilpasset i samsvar med dette.

Videre justeres artikkel 47 nr. 1 bokstav e) slik at den retter opp en feilhenvisning til en artikkel i den nye dyrehelseforordningen (EU) 2016/429. I dag viser artikkel 47 nr. 1 bokstav e) til artikkel 249 i forordning (EU) 2016/429 som ikke er riktig hjemmel for nødtiltak. Henvisningen blir derfor rettet til artikkel 261 som er den riktige bestemmelsen i forordning (EU) 2016/429.

Endring i animaliehygieneforordningen (EF) nr. 853/2004

Animaliehygieneforordningen er tatt inn i norsk rett i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).

I forordningens virkeområde, jf. artikkel 1 nr. 3 bokstav d), er det gjort et unntak for produsentens direkte levering av små mengder kjøtt fra fjørfe og haredyr slaktet på driftsenheten, til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer dette som ferskt kjøtt direkte til sluttforbruker. Helt siden forordningen ble gjeldende fra 1. januar 2006, har dette unntaket vært utvidet til å gjelde alt kjøtt fra fjørfe og haredyr. Denne utvidelsen ble opprinnelig gitt som en overgangsbestemmelse, som siden har vært forlenget en rekke ganger. Utvidelsen av unntaket til å gjelde alt kjøtt fra fjørfe og haredyr gjøres nå permanent.

Merknader
Endringene i forordningene må gjennomføres i forskriftene som har gjennomført disse forordningene i norsk rett: Forskrift 3. mars 2020 nr. 704 om offentlig kontroll for å sikre etterlevelse av regelverket for mat, fôr, plantevernmidler, dyrehelse og dyrevelferd (forskrift om offentlig kontroll på matområdet) og forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).

Vurdering:

Endringer i forordning (EU) 2017/625

Endringene i artikkel 1 nr. 4 bokstav c) vil bety at det generelle kontrollsystemet i EU/EØS for import fra tredjestater av dyr og produkter av animalsk opprinnelse kan brukes til å sikre overholdelse av forbudene i artikkel 118 nr. 1 i forordning (EU) 2019/6. Dette vil igjen gjøre det mulig å gjennomføre og håndheve artikkel 118 nr. 1 riktig og til at vi kan stille samme krav til riktig bruk av antimikrobielle midler også ved import fra tredjestater av dyr og produkter av animalsk opprinnelse, herunder matvarer. Denne endringen trer i kraft dagen for ikrafttredelsen av forordning (EU) 2019/6. Datoen for ikrafttredelse i EU er 28. januar 2022. Ikrafttredelsen av forordning (EU) 2019/6 vil imidlertid bli noe senere på grunn av prosessen med innhentelse av Stortingets samtykke. 

Bakgrunnen for at det er «Holothuroidea» (sjøpølser) som opprinnelig ble benevnt under unntaket i artikkel 18 nr. 7 bokstav g), og ikke «Echinoderma» (pigghuder), er at det ble gjort en feil ved forarbeidene til fastsettelsen. Konsekvensen ville vært at ikke-filtrerende pigghuder ikke lenger skulle være unntatt fra kravet om klassifisering, men kun sjøpølser.

Utvidelsen av unntaksbestemmelsen til å gjelde alle ikke-filtrerende pigghuder er derfor i samsvar med norske innspill til Kommisjonen. Mattilsynet ønsker videreføring av gjeldende praksis med at «Echinoderma» (pigghuder) fortsatt skal kunne høstes fra uklassifiserte områder. Da Rådet innsnevret adgangen til høsting fra uklassifiserte områder til kun å gjelde «Holothuroidea» (sjøpølser), opplyste Kommisjonen at de ikke hadde mulighet til å gå tilbake og endre dette. Kommisjonen uttalte også at den ikke hadde rettslig mulighet til å gjøre endringer i forordningen siden den var fastsatt av Europaparlamentet og Rådet.Konsekvensen av denne feilen som ble gjort i artikkel 18 i forordning (EU) 2017/625, var at Kommisjonen foreslo at betegnelsen ikke-filtrerende «Echinoderma» (pigghuder) skulle strykes i forordning (EF) nr. 853/2004 (animaliehygieneforordningen) og erstattes med sjøpølser. Norge har flere ganger spilt inn til Kommisjonen at vi er uenig, og foreslo endring av ordlyden i kontrollforordningen, på tross av at Kommisjonen har uttalt at dette ikke vil kunne rettes av Kommisjonen selv, men måtte besluttes av Europaparlamentet og Rådet.

Vi støtter derfor at feilen som opprinnelig ble gjort, nå rettes opp. Det er faglig riktig at alle ikke-filtrerende pigghuder (f.eks. kråkeboller) omfattes av unntaket for klassifisering.

Endringen av artikkel 47 nr. 1 bokstav e) er en naturlig oppretting av en feil og vil ikke ha noen innvirkning for Mattilsynet eller næringen.

Endring i animaliehygieneforordningen (EF) nr. 853/2004

Utvidelsen av unntaksbestemmelsen til å gjelde alt kjøtt fra fjørfe og haredyr har eksistert siden innføringen av animaliehygieneforordningen. At den nå gjøres permanent, vil derfor ikke få noen praktisk betydning for virksomhetene med tanke på hvilke aktiviteter de kan utføre. Den utvidede unntaksbestemmelsen var fastsatt i forordning (EU) 2017/185 som har vært gjennomført i norsk rett ved animaliehygieneforskriften § 4. Forordning (EU) 2017/185 er ikke lenger gjeldende i EU og § 4, som implementerer denne, skal som følge av dette og den besluttede endringen av artikkel 1 nr. 3 bokstav d), dermed oppheves. Ordlyden i animaliehygieneforordningen vil bli endret ved at ordene «som ferskt kjøtt» tas ut av artikkel 1 nr. 3 bokstav d). Vi antar at dette vil gjøre det enklere for virksomhetene å sette seg inn i hvilke krav som gjelder.

Mattilsynet har ikke påvist noen bekymringer angående mattrygghet som følge av aktiviteter innenfor unntaksbestemmelsen, noe Europakommisjonen sier at heller ikke den har. Vi antar at endringen ikke vil ha noen betydning for mattryggheten.

Norge har gitt utfyllende nasjonale bestemmelser for disse aktivitetene i animaliehygieneforskriften §§ 8-10. I § 9 og § 10 kreves det en godkjenning for de som skal drive med aktivitetene, og det stilles krav til kompetanse. Disse bestemmelsene påvirkes ikke av endringen. I § 8 fastsettes virkeområdet for de utfyllende nasjonale bestemmelsene. For å bringe dette virkeområdet i samsvar med virkeområdet i animaliehygieneforordningen, er det nødvendig å gjøre tilsvarende endring i ordlyden her.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet kan ikke se at de foreliggende endringene vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.