Konkurranseregler for lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater
Rådsforordning (EF) nr. 411/2004 av 26. februar 2004 om oppheving av forordning (EØF) nr. 3975/87 og om endring av forordning (EØF) nr. 3976/87 og forordning (EF) nr. 1/2003 med hensyn til lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater
Council Regulation (EC) No 411/2004 of 26 February 2004 repealing Regulation (EEC) No 3975/87 and amending Regulations (EEC) No 3976/87 and (EC) No 1/2003, in connection with air transport between the Community and third countries
EØS-komitebeslutning 11.3.2005 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra rådsforordningen, norsk utgave)
1) Verken rådsforordning (EØF) nr. 3975/87 av 14. desember 1987 om fastsettelse av framgangsmåten ved anvendelse av konkurransereglene på foretak innen lufttransport eller forordning (EF) nr. 1/2003 får anvendelse på lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater.
2) Kommisjonen har derfor ingen etterforsknings- og håndhevingsmyndighet ved overtredelser av traktatens artikkel 81 og 82 i forbindelse med lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater tilsvarende den myndighet den har i forbindelse med lufttransport innen Fellesskapet. Særlig mangler Kommisjonen de midler som trengs til oppklaring og myndighet til å treffe de korrigerende tiltak som er nødvendige for å bringe overtredelsene til opphør og ilegge sanksjoner for påviste overtredelser. Videre får ikke de særlige rettigheter og forpliktelser og den særlige myndighet som de nasjonale domstoler og konkurransemyndigheter har etter forordning (EF) nr. 1/2003, anvendelse på lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater. Det samme er tilfellet når det gjelder samarbeidsordningene mellom Kommisjonen og medlemsstatenes konkurransemyndigheter fastsatt i forordning (EF) nr. 1/2003.
3) Konkurransebegrensende praksis på området lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater kan påvirke handelen mellom medlemsstatene. Da ordningene fastsatt i forordning (EF) nr. 1/2003, som har til formål å gjennomføre konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82, også er velegnet i forbindelse med anvendelsen av konkurransereglene på lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater, bør virkeområdet for nevnte forordning utvides til også å omfatte slik transport.
4) Når artikkel 81 og 82 anvendes på grunnlag av forordning (EF) nr. 1/2003 og i samsvar med Domstolens rettspraksis, bør luftfartsavtaler som er inngått mellom medlemsstatene og/eller Det europeiske fellesskap på den ene side og tredjestater på den annen side tas med i betraktningen, særlig for å vurdere graden av konkurranse på de aktuelle luftfartsmarkeder. Denne forordning berører imidlertid ikke de rettigheter og plikter medlemsstatene har etter traktaten med hensyn til inngåelse og anvendelse av slike avtaler.
5) Artikkel 2 i forordning (EØF) nr. 3975/87 er bare av deklaratorisk art og bør oppheves. Med unntak av artikkel 6 nr. 3, som fortsatt bør få anvendelse på vedtak gjort i henhold til traktatens artikkel 81 nr. 3 før anvendelsesdatoen for forordning (EF) nr. 1/2003 fram til datoen da disse vedtakene slutter å gjelde, vil forordning (EØF) nr. 3975/87 ikke lenger tjene noe formål når de fleste av dens bestemmelser blir opphevet ved forordning (EF) nr. 1/2003, og den bør derfor oppheves.
6) Av samme grunn bør det gjøres en tilsvarende endring i rådsforordning (EØF) nr. 3976/87 av 14. desember 1987 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler og samordnet opptreden innen lufttransport. Nevnte forordning, som gir Kommisjonen myndighet til ved forordning å erklære at artikkel 81 nr. 1 ikke får anvendelse på visse grupper av avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, er nå uttrykkelig begrenset til lufttransport mellom lufthavner i Fellesskapet.
7) Kommisjonen bør ha myndighet til å gi gruppeunntak i lufttransportsektoren både for trafikk mellom Fellesskapet og tredjestater og for trafikk innen Fellesskapet. Derfor bør virkeområdet for forordning (EØF) nr. 3976/87 utvides slik at det ikke lenger er begrenset til lufttransport mellom lufthavner i Fellesskapet.
8) Forordning (EØF) nr. 3975/87 bør oppheves, og forordning (EØF) nr. 3976/87 og forordning (EF) nr. 1/2003 endres
1) Verken rådsforordning (EØF) nr. 3975/87 av 14. desember 1987 om fastsettelse av framgangsmåten ved anvendelse av konkurransereglene på foretak innen lufttransport eller forordning (EF) nr. 1/2003 får anvendelse på lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater.
2) Kommisjonen har derfor ingen etterforsknings- og håndhevingsmyndighet ved overtredelser av traktatens artikkel 81 og 82 i forbindelse med lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater tilsvarende den myndighet den har i forbindelse med lufttransport innen Fellesskapet. Særlig mangler Kommisjonen de midler som trengs til oppklaring og myndighet til å treffe de korrigerende tiltak som er nødvendige for å bringe overtredelsene til opphør og ilegge sanksjoner for påviste overtredelser. Videre får ikke de særlige rettigheter og forpliktelser og den særlige myndighet som de nasjonale domstoler og konkurransemyndigheter har etter forordning (EF) nr. 1/2003, anvendelse på lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater. Det samme er tilfellet når det gjelder samarbeidsordningene mellom Kommisjonen og medlemsstatenes konkurransemyndigheter fastsatt i forordning (EF) nr. 1/2003.
3) Konkurransebegrensende praksis på området lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater kan påvirke handelen mellom medlemsstatene. Da ordningene fastsatt i forordning (EF) nr. 1/2003, som har til formål å gjennomføre konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82, også er velegnet i forbindelse med anvendelsen av konkurransereglene på lufttransport mellom Fellesskapet og tredjestater, bør virkeområdet for nevnte forordning utvides til også å omfatte slik transport.
4) Når artikkel 81 og 82 anvendes på grunnlag av forordning (EF) nr. 1/2003 og i samsvar med Domstolens rettspraksis, bør luftfartsavtaler som er inngått mellom medlemsstatene og/eller Det europeiske fellesskap på den ene side og tredjestater på den annen side tas med i betraktningen, særlig for å vurdere graden av konkurranse på de aktuelle luftfartsmarkeder. Denne forordning berører imidlertid ikke de rettigheter og plikter medlemsstatene har etter traktaten med hensyn til inngåelse og anvendelse av slike avtaler.
5) Artikkel 2 i forordning (EØF) nr. 3975/87 er bare av deklaratorisk art og bør oppheves. Med unntak av artikkel 6 nr. 3, som fortsatt bør få anvendelse på vedtak gjort i henhold til traktatens artikkel 81 nr. 3 før anvendelsesdatoen for forordning (EF) nr. 1/2003 fram til datoen da disse vedtakene slutter å gjelde, vil forordning (EØF) nr. 3975/87 ikke lenger tjene noe formål når de fleste av dens bestemmelser blir opphevet ved forordning (EF) nr. 1/2003, og den bør derfor oppheves.
6) Av samme grunn bør det gjøres en tilsvarende endring i rådsforordning (EØF) nr. 3976/87 av 14. desember 1987 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler og samordnet opptreden innen lufttransport. Nevnte forordning, som gir Kommisjonen myndighet til ved forordning å erklære at artikkel 81 nr. 1 ikke får anvendelse på visse grupper av avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, er nå uttrykkelig begrenset til lufttransport mellom lufthavner i Fellesskapet.
7) Kommisjonen bør ha myndighet til å gi gruppeunntak i lufttransportsektoren både for trafikk mellom Fellesskapet og tredjestater og for trafikk innen Fellesskapet. Derfor bør virkeområdet for forordning (EØF) nr. 3976/87 utvides slik at det ikke lenger er begrenset til lufttransport mellom lufthavner i Fellesskapet.
8) Forordning (EØF) nr. 3975/87 bør oppheves, og forordning (EØF) nr. 3976/87 og forordning (EF) nr. 1/2003 endres