Kommisjonsforordning (EU) No 584/2010: Forordningen gir nærmere regler om form og innhold for standard notifiseringsbrev og UCITS-attestasjon i forbindelse med markedsføring av verdipapirfond i andre medlemsstater enn fondets hjemland. Melding om markedsføring skal sendes på fastsatt skjema til tilsynsmyndigheten i fondets hjemland. Skjemaet er inntatt som Vedlegg 1 til forordningen, og av dette fremgår hvilke opplysninger som skal gis og hvordan disse skal fremstilles. Tilsynsmyndigheten i verdipapirfondets hjemland skal deretter utforme en attestasjon i samsvar med Vedlegg 2, på at fondet oppfyller kravene til UCITS. Vedlegg 2 angir hvilke opplysninger som skal gis og hvordan disse skal fremstilles. Dersom fondets dokumentasjon er komplett, må oversendelse av UCITS-attestasjon skje senest ti arbeidsdager etter mottakelsen. Oversendelse av UCITS-attestasjon skal skje elektronisk til en særskilt e-postadresse som den enkelte tilsynsmyndighet plikter å opprette for formålet. Fondet kan markedsføres i vertsstaten umiddelbart i etterkant av oversendelsen av UCITS-attestasjonen.

Forordningen gir også nærmere regler og beskriver nærmere prosedyrer for samarbeid mellom ulike staters tilsynsmyndigheter når det gjelder gjennomføring av stedlige tilsyn og andre undersøkelser. Bestemmelsene tar sikte på å lette samarbeidet mellom ulike staters tilsynsmyndigheter, noe som antas å være særlig viktig fordi UCITS IV åpner for at et forvaltningsselskap og det/de verdipapirfond det forvalter kan være hjemmehørende i ulike EØS-stater. Videre er det gitt bestemmelser om utveksling av informasjon mellom tilsynsmyndigheter. Der forvaltningsselskapets hjemland er et annet enn verdipapirfondets hjemland, har de respektive tilsynsmyndigheter en gjensidig informasjonsplikt om forhold av vesentlig betydning vedrørende forvaltningsselskapet eller verdipapirfondet, og mer generelt plikter tilsynsmyndigheter å gi informasjon av vesentlig betydning for andre tilsynsmyndigheters utøvelse av plikter etter UCITS IV.

Kommisjonsdirektiv 2010/42/EU stiller for det første krav til den informasjon andelseierne har krav på i forbindelse med fusjon av fond. Direktivet angir minstekrav til hva informasjonen skal omfatte. Informasjonen skal gis skriftlig og i en slik form som gjør andelseierne i stand til å foreta en velfundert vurdering av fusjonens innvirkning på deres investering.

Videre inneholder direktivet en nærmere regulering av forholdet mellom såkalte master-fond og feeder-fond (eller hhv. mottakerfond og tilføringsfond). Direktivet regulerer strukturer der både tilføringsfond og mottakerfond er UCITS-fond (fond-i-ett-fond strukturer), samt nærmere regler om innholdet i den avtale som i medhold av UCITS IV art. 60 (1) første ledd skal inngås mellom mottakerfond og tilføringsfond. Avtalen kan erstattes av interne forretningsregler dersom mottakerfond og tilføringsfond forvaltes av samme forvaltningsselskap, og direktivet stiller også krav til innholdet i disse interne forretningsreglene. Direktivet gir videre nærmere regler om konsekvenser for tilføringsfondet ved avvikling, fusjon eller fisjon i mottakerfondet. I utgangspunktet skal et tilføringsfond avvikles hvis ikke tilsynsmyndigheten i tilføringsfondets hjemland godkjenner enten at fondets midler overføres til annet mottakerfond eller at tilføringsfondet omdannes til et ordinært UCITS-fond. Direktivet gir også nærmere regler om innholdet i avtalen mellom depotmottakere når mottakerfond og tilføringsfond har forskjellige depotmottakere. Slike regler er også gitt om innholdet i avtale om utveksling av informasjon mellom mottakerfondets og tilføringsfondets revisor.

Direktivet inneholder også bestemmelser om vertslandsmyndighetenes elektroniske tilgang til vedtekter, prospekt, årsrapport, halvårsrapport og nøkkelinformasjon for utenlandske UCITS-fond som markedsføres i vertsstaten, samt at det gis en opplisting over kategorier av relevante lover og forskrifter som vertsstatene plikter å påse er gjort elektronisk tilgjengelig for utenlandske UCITS-fond og forvaltningsselskap.

Kommisjonsdirektiv 2010/43/EU gir utfyllende regler om krav til organisering, god forretningsskikk, interessekonflikter og risikostyringsprosesser. Bestemmelsene sammenfaller i stor grad med de tilsvarende krav som gjelder for verdipapirforetak, jf. direktiv 2004/39/EF (MiFID-direktivet). I direktivet stilles det krav til at forvaltningsselskap blant annet skal ha dokumenterte beslutningsprosedyrer og organisering som klart angir rapporteringslinjer, funksjoner og ansvar. Videre stilles det blant annet krav til forvaltningsselskapenes regnskapsrutiner, personell, utkontraktering, klagebehandling og internkontroll. Sistnevnte omfatter krav til ledelsens kontrollhandlinger, en plikt til å etablere en compliancefunksjon, en internrevisjon og en risikostyringsfunksjon. Forvaltningsselskapet skal ha en tilstrekkelig og dokumentert risikostyringsstrategi som skal identifisere risikoen i verdipapirfondene som forvaltes, så som markeds-, likviditets-, motpartsrisiko og operasjonell risiko. Videre skal medlemsstatene sørge for at forvaltningsselskap identifiserer interessekonflikter og at det etableres effektive retningslinjer for håndtering av slike.

Den nærmere gjennomføringen av de krav som stilles til forvaltningsselskapenes organisering mv. skal tilpasses virksomhetens art, omfang og kompleksitet.

I direktivet er det også gitt nærmere regler om god forretningsskikk, herunder krav til investeringsbeslutninger, rapportering og bekreftelser til andelseier ved tegning og innløsning av andeler og krav til rutiner for å sikre best mulig resultat ved ordreutførelse.

Vurdering
Gjennomføringsrettsaktene til UCITS IV er EØS relevante og akseptable.

Status
EU-kommisjonen vedtok gjennomføringsrettsaktene til UCITS IV 1. juli 2010. Gjennomføringsfristen i EU-landene var 1. juli 2011.

EØS-regler som svarer til gjennomføringsrettsaktene er gjennomført i norsk rett ved Forskrift 21. desember 2011 om verdipapirfondloven med hjemmel i lov om verdipapirfond av 25. november 2011 nr. 44.