BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.5.2023)

Sammendrag av innhold

Fôrmiddelkatalogen er en ikke-uttømmende liste over aktuelle fôrmidler. Fôrmiddelkatalogen inneholder navn på fôrmidler, beskrivelse av dem og opplysninger om merking. Det er ikke obligatorisk å benytte betegnelsene i katalogen, men dersom de benyttes, skal fôrmidlene leve opp til kravene som framgår. Bruk av betegnelsene i katalogen bidrar til felles forståelse av produktene mellom aktørene i verdikjeden for fôr. Det er forordning (EF) nr. 767/2009 om merking og omsetning av fôrvarer som har krav om at det skal etableres en katalog over fôrmidler som omsettes i EU. Fôrmiddelkatalogen er «levende» ved at den europeiske fôrbransjen «eier» et fôrmiddelregister. Det er et krav om at den som første gang bringer et fôrmiddel i omsetning skal registrere fôrmidlet i registeret. Med ujevne mellomrom overføres oppføringer i fôrmiddelregisteret til fôrmiddelkatalogen og den europeiske fôrbransjen har bidratt i prosessen med forslag om hvilke oppføringer i registeret som burde overføres til katalogen.

Fôrmiddelkatalogen består av tre deler, hvor del A gir generelle bestemmelser, del B gir en liste over behandlingsmetoder og del C er en liste over fôrmidler.

Endringer i del A. Alminnelige bestemmelser:

Punkt 8: punktet handler om merking av behandlingsmetoder og det er gjort noen endringer for å klargjøre og forenkle.

Punkt 11: det er presisert at det skal brukes betegnelsen produkt eller co-produkt, i stedet for biprodukt (unntatt for animalske biprodukter). Dette for å fremme verdivurderingen av fôrmidler som stammer fra bioøkonomi-, mat- eller biodrivstoffsektoren.

Nytt punkt 16: det er inkludert et nytt punkt om at når et fôrmiddel skal suppleres med artsnavn, og fôrmidlet består av flere arter, er det bare å anse som et fôrmiddel når plantene eller dyrene har samme opprinnelse og karakteristika. Dette for å unngå omsetning av fôrblandinger som fôrmidler.

Endringer i del B. Orliste over behandlingsmetoder:

Punkt 22. Ensilering: Beskrivelsen av ensilering er endret fra «Oppbevaring av fôrmidler med eller uten tilsetning av konserveringsmidler eller under anaerobe forhold med eller uten tilsetningsstoffer til ensilasje» til «Prosess der naturlig forringelse av fôrmidler hindres ved forsuring under anaerobe forhold som følge av en naturlig gjæring med eller uten tilsetning av ensileringsmidler».

Punkt 26. Ekstrahering: Beskrivelsen er utvidet, og det er lagt til to fotnoter. Dette for å klargjøre forskjellen mellom et ekstrakt som fôrmiddel og et ekstrakt som tilsetningsstoff.

Punkt 40. Hydrolyse: Beskrivelsen av hydrolyse er utvidet med referanser av definisjonen av hydrolysert protein i animaliebiproduktforordningen (forordning (EU) 1069/2009).

Punkt 56. Beskyttelse mot nedbryting i vom: I beskrivelsen er muligheten til innhold av aldehyder fjernet, og det er kommet inn en presisering av at fôrmidler ikke kan inneholde formaldehyd. Dette har bekgrunn i at formaldehyd ikke er tillatt som fôrtilsetningsstoff.

Nytt punkt 70. Alkalisk behandling: Det er inkludert en ny behandlingsmetode for alkalisk behandling [soda behandling] med beskrivelsen: «Behandling med natriumhydroksid på fiberrike fôrmidler for å forbedre fordøyeligheten». Det er også i en fotnote lagt til en presisering om at riktig og trygg bruk av natriumhydroksid skal respekteres. 

Endringer i del C. Liste over fôrmidler

Fôrmidler som har endret status

I forordning 2021/758 endret noen fôrmidler status, og er nå å anse som fôrtilsetningsstoffer. Disse stoffene må, etter en overgangsperiode på syv år (fram til 30. mai 2028), trekkes fra markedet som fôrmidler. Dette gjelder; 13.5.4 Xylitol, 11.8.4 Ammoniumlaktat og 11.8.5 Ammoniumacetat. I forordning 2021/758 ble også en del fôrtilsetningsstoffer som var godkjent uten tidsfrist etter gammelt regelverk, trukket fra markedet, siden de ikke var søkt godkjent etter nytt regelverk. Det viste seg at noen av disse tilsetningsstoffene også var ført opp i fôrmiddelkatalogen. Disse stoffene må, etter en overgangsperiode på syv år (fram til 30. mai 2028), trekkes fra markedet som fôrmidler. Dette gjelder; natriumsitrater (dekket av 11.4.7 Natriumsalter av organiske syrer), kalsiumsitrater (dekket av 11.5.5 Kalsiumsalter av organiske syrer), 13.5.5 Sorbitol, 13.5.5.Mannitol og 11.1.7 Kalsiumhydroksid.

Fôrmidler av hamp

Hamp inneholder en rekke kjemiske forbindelser, og flere av disse er narkotiske stoffer. Tetrahydrocannabiol (THC) et ett av disse stoffene. I denne endring i fôrmiddelkatalogen er det presisert at for alle hampprodukter inntatt i fôrmiddelkatalogen, skal innholdet av THC være under 0,2% i henhold til kvantifiseringsmetoden etablert i forordning EU (nr.) 639/2014. Dyrking av hamp omfattes av forordning (EU) nr. 639/2014 og. forordning (EU) nr. 1307/2013. Disse bestemmelsene gir regler for direkte utbetalinger til bønder under støtteordningen i den felles landbrukspolitikken i EU. Dette området faller utenfor EØS-avtalen. Hverken forordning (EU) nr. 639/2014 eller forordning (EU) 1307/2013 er tatt inn i EØS-avtalen.  Norge tillater ikke dyrking av hamp, eller å importere eller omsette spiredyktige frø fra hamp. Det er imidlertid tillatt å importere hampfrø uten skall, mel av hampfrø o.l forutsatt at det ikke inneholder THC. I Norge er THC oppført på narkotikalisten. Det vises til forskrift 14. Februar 2013 nr.199 om narkotika (narkotikaforskriften). I henhold til narkotikaforskriften §5 jf. §4 gjelder det et totalforbud for THC i Norge. En konsekvens av dette er at fôrmidler derfor ikke kan inneholde THC. 

Andre ensringer i del C:

1. Korn og produkter framstilt av korn

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om merking og omsetning av fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet og fôrindustrien.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Mattilsynet i samråd med Legemiddelverket anser rettsakten som delvis EØS-relevant og akseptabel med tilpasning.

Norge har gjennom tidene hatt en bokstavtro fortolkning av FNs narkotikakonvensjon med hensyn til hvilke stoffer, planter, produkter og lignende som skal anses som narkotika. Dette gjenspeiler seg i den norske narkotikaforskriften, hvor det ikke er inntatt noen unntakshjemmel i definisjonen av narkotika. I henhold til den forvaltningspraksis Norge har hatt i alle år, vil fôrmidler med innhold av inntil 0,2 % THC, være å anse som narkotika. Det innebærer at et slikt produkt vil måtte følge narkotikaregelverket. I praksis vil det si at med mindre produsenten av et slikt fôrmiddel gjør dette i henhold til bestemmelsene beskrevet i narkotikaregelverket, vil et slikt produkt ikke kunne importeres, omsettes og brukes i Norge under dagens regelverk.

Legemiddelverket vurderer at fôrmiddelkatalogen del C, punkt 2.221, 2.22.2, 2.22.3, 6.7.1 og 6.7.2 om å tillate inntil 0,2 % THC i formidler faller utenfor EØS-avtalens virkeområde fordi det gjelder narkotika. Narkotikaregulering er ikke en del av EØS-avtalen. Disse delene av forordning (EU) 2022/1104 vurderes derfor ikke som EØS-relevante, slik at Norge ikke er bundet. Vi anser det likevel som hensiktsmessig med en materiell tilpasningstekst for å synligjøre at disse bestemmelsene i forordningen ikke tas inn i EØS-avtalen fordi de ikke er EØS-relevante. Det anses også hensiktsmessig at det tas inn en bestemmelse om THC-forbudet i merking- og omsetningsforskriften av hensyn til brukervennlighet.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.