Jernbanesikkerhetsdirektivet: utfyllende bestemmelser om tilsyn med sikkerhetssertifikater og -godkjenninger

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/761 av 16. februar 2018 om fastsettelse av felles sikkerhetsmetoder for tilsyn utført av nasjonale sikkerhetsmyndigheter etter utstedelse av et felles sikkerhetssertifikat eller en sikkerhetstillatelse i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/798, og om oppheving av kommisjonsforordning (EU) nr. 1077/2012

Commission Delegated Regulation (EU) 2018/761 of 16 February 2018 establishing common safety methods for supervision by national safety authorities after the issue of a single safety certificate or a safety authorisation pursuant to Directive (EU) 2016/798 of the European Parliament and of the Council and repealing Commission Regulation (EU) No 1077/2012

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.9.2022)

Sammendrag av innhold
Forordningens formål er å fastlegge felles regler for tilsyn utført av nasjonale sikkerhetsmyndigheter overfor jernbaneforetak som har fått utstedt felles sikkerhetssertifikat eller overfor infrastrukturforvalter som har fått utstedt sikkerhetstillatelse. Forordningen er hjemlet i sikkerhetsdirektivet, direktiv 2016/798 (del av fjerde jernbanepakke).

Forordningen opphever og erstatter tidligere forordning om Common Safety Methods for Supervision (CSM Supervision).

Etter tildeling av sikkerhetssertifikat og sikkerhetstillatelse skal det gjennomføres tilsyn. Formålet med disse tilsynene er å undersøke at jernbanevirksomhetenes sikkerhetsstyringssystem er hensiktsmessige og at de fortsatt oppfyller de relevante sikkerhetskravene til å inneha sertifikatet eller tillatelsen. Forordningen er oppdatert for å harmonisere med innføringen av felles sikkerhetssertifikatet i forbindelse med den fjerde jernbanepakke. Dette medfører også økte krav til samarbeid på tvers av landegrenser, spesielt mellom den som utsteder felles sikkerhetssertifikat og den som fører tilsyn. I tillegg kommer mer spesifikke krav til kompetanse og kompetansestyring hos tilsynsmyndigheten, ytterligere krav til etablering av tilsynsstrategi og tilsynsplaner som også skal omfatte "human and organisational factors", samt økt detaljeringsgrad for erfaringsoverføring fra tilsynsmyndigheten til ERA (når de utsteder fellessikkerhetssertifikat) i forbindelse med tilsynsaktivitetene.

Forordningen bruker uttrykket nasjonal sikkerhetsmyndighet. I Norge er det Statens jernbanetilsyn, som også er tilsynsmyndighet. Forordningen stiller kun krav til tilsynet, ikke til jernbanevirksomhetene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen er vedtatt med hjemmel i jernbanesikkerhetsdirektivet som er en del av EUs fjerde jernbanepakke, og ble tatt inn i EØS-avtalen samtidig som de øvrige rettsaktene i pakken. Den er gjennomført i norsk rett som forskrift.

Forordningen opphever forordning (EU) 1077/2012 som er inntatt i norsk rett gjennom forskrift av 2. juli 2013 nr. 852. Denne forskriften oppheves av forskriften som gjennomfører (EU) 2018/761.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen medfører små endringer fra dagens CMS Supervision, og antas å ha minimale økonomiske og administrative konsekvenser for Statens jernbanetilsyn. For aktørene medfører forordningen ingen endring.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen har ikke vært på høring i Norge siden dette er en forordning, den retter seg mot tilsynsmyndigheten og det derfor ikke anses nødvendig.

Vurdering
På grunn av små endringer i forhold til gjeldende regelverk medfører ikke forordningen særlige konsekvenser for andre norske aktører enn Statens jernbanetilsyn. Forordningen retter seg mot tilsynet som allerede benytter gjeldende CSM Supervision i sitt tilsynsarbeid. Jernbanevirksomhetene vil ikke forordningen medføre særlige endringer fra dagens tilsynsregime. Konsekvensen av en innlemmelse i EØS-avtalen anses som små, og i alle tilfeller dekket under Statens jernbanetilsyns budsjett.

Forordningen anses som EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst.

Status
Rettsakten ble gjennomført i Norge i forskrift 8. september 2021 nr. 2702. Den norske forskriften ble 27. september 2021 oppdatert med EØS-henvisninger. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 24. september 2021, og EØS-komitebeslutningen og forskriften som gjennomfører rettsakten i norsk rett trådte i kraft 1. juni 2022.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
16.02.2018
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også lenke til konsolidert versjon og om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
16.02.2018
Anvendelsesdato i EU
16.06.2019

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
04.03.2020
Vedtatt i EØS-komiteen
24.09.2021
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Liechtenstein (av direktiv 2012/34/EU) (fullført)
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.06.2022
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.06.2022

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
06.05.2022
Anvendes fra i Norge
01.06.2022

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32018R0761
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro