Installering og bruk av hastighetsbegrensere på visse grupper motorvogner
Rådsdirektiv 92/6/EØF av 10. februar 1992 om installering og bruk av hastighetsbegrensere på visse grupper motorvogner i Fellesskapet
Council Directive 92/6/EEC of 10 February 1992 on the installation and use of speed limitation devices for certain categories of motor vehicles in the Community
Norsk forskrift kunngjort 4.10.1994
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra rådsdirektivet, norsk utgave)
Et av målene for en felles transportpolitikk er å fastsette felles regler for internasjonal transport innen Fellesskapet, og å lette ferdselen med kjøretøyer.
Veksten i veitrafikken og den økningen i farer og ulemper som følger med den, stiller alle medlemsstater overfor alvorlige frafikksikkerhets- og miljøproblemer.
Den motoreffekten som tunge lastebiler og busser har, og som er nødvendig for at de skal kunne kjøre oppoverbakke, setter dem på flat vei i stand til å kjøre med en hastighet som er for stor til at den er forenlig med spesifikasjonene til andre deler av disse kjøretøyene, som bremser og dekk. Av denne grunn har flere medlemsstater påbudt installering av hastighetsbegrensere i visse kjøretøygrupper.
Hastighetsbegrensere har en gunstig virkning med hensyn til miljøvern og energiforbruk, motor- og dekkslitasje så vel som trafikksikkerhet, og denne virkningen vil bli forsterket dersom slike innretninger kommer i alminnelig bruk.
Bruk av hastighetsbegrensere har bare mening dersom de teknisk sett er så perfekte at enhver form for misbruk er umulig.
Kravene bør som et første skritt gjelde bare for de tyngste kjøretøygruppene som brukes mest i internasjonal transport, og deretter, avhengig av medlemsstatenes tekniske muligheter og erfaringer, kan de utvides til lettere grupper nyttekjøretøyer.
I visse medlemsstater er det fastsatt at kjøretøyer som utelukkende er beregnet på transport av farlig gods, må være utstyrt med hastighetsbegrensere som er innstilt på en høyeste hastighet som er lavere enn de hastigheter som er fastsatt i dette direktiv. I dette særskilte tilfelle må det være tillatt for vedkommende medlemsstater å opprettholde slike regler for kjøretøyer registrert på deres territorium, ettersom det bidrar til å øke trafikksikkerheten og beskytte befolkningen, i samsvar med målene for dette direktiv.
Installering av hastighetsbegrensere på kjøretøyer i gruppe M3 og N3 som er omfattet av dette direktiv, registrert før det trer i kraft og beregnet på utelukkende å utføre innenlands transport, ville kunne medføre urimelige omkostninger, særlig i enkelte medlemsstater. Disse medlemsstater bør derfor kunne utsette anvendelsen av dette direktivs artikkel 2 og 3 på vedkommende kjøretøyer.
Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes særrettigheter med hensyn til fartsgrenser i trafikken
Et av målene for en felles transportpolitikk er å fastsette felles regler for internasjonal transport innen Fellesskapet, og å lette ferdselen med kjøretøyer.
Veksten i veitrafikken og den økningen i farer og ulemper som følger med den, stiller alle medlemsstater overfor alvorlige frafikksikkerhets- og miljøproblemer.
Den motoreffekten som tunge lastebiler og busser har, og som er nødvendig for at de skal kunne kjøre oppoverbakke, setter dem på flat vei i stand til å kjøre med en hastighet som er for stor til at den er forenlig med spesifikasjonene til andre deler av disse kjøretøyene, som bremser og dekk. Av denne grunn har flere medlemsstater påbudt installering av hastighetsbegrensere i visse kjøretøygrupper.
Hastighetsbegrensere har en gunstig virkning med hensyn til miljøvern og energiforbruk, motor- og dekkslitasje så vel som trafikksikkerhet, og denne virkningen vil bli forsterket dersom slike innretninger kommer i alminnelig bruk.
Bruk av hastighetsbegrensere har bare mening dersom de teknisk sett er så perfekte at enhver form for misbruk er umulig.
Kravene bør som et første skritt gjelde bare for de tyngste kjøretøygruppene som brukes mest i internasjonal transport, og deretter, avhengig av medlemsstatenes tekniske muligheter og erfaringer, kan de utvides til lettere grupper nyttekjøretøyer.
I visse medlemsstater er det fastsatt at kjøretøyer som utelukkende er beregnet på transport av farlig gods, må være utstyrt med hastighetsbegrensere som er innstilt på en høyeste hastighet som er lavere enn de hastigheter som er fastsatt i dette direktiv. I dette særskilte tilfelle må det være tillatt for vedkommende medlemsstater å opprettholde slike regler for kjøretøyer registrert på deres territorium, ettersom det bidrar til å øke trafikksikkerheten og beskytte befolkningen, i samsvar med målene for dette direktiv.
Installering av hastighetsbegrensere på kjøretøyer i gruppe M3 og N3 som er omfattet av dette direktiv, registrert før det trer i kraft og beregnet på utelukkende å utføre innenlands transport, ville kunne medføre urimelige omkostninger, særlig i enkelte medlemsstater. Disse medlemsstater bør derfor kunne utsette anvendelsen av dette direktivs artikkel 2 og 3 på vedkommende kjøretøyer.
Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes særrettigheter med hensyn til fartsgrenser i trafikken