Norge er ansvarlig for å administrere til sammen 53 luftfartøysoperatører. Dette er 11 flere enn dersom Storbritannia fortsetter å delta i det europeiske kvotesystemet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Dette direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Rettsakten er gjennomført gjennom henvisning i klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd.

Rettsakten trer kun i kraft dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale om fortsatt deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Administrasjonskostnadene blir høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Blant de 11 nye operatørene som Norge får ansvar for dersom Storbritannia trer ut av det europeiske kvotesystemet er det 6 operatører som er aktive pr i dag. Antallet aktive operatører som administreres av Norge vil med dette øke fra 6 til 12. De administrative byrdene for Miljødirektoratet vil dermed øke, da de nye operatørene må ha konto i klimakvoteregisteret, godkjente overvåkingsplaner og godkjente utslippsrapporter.

Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er uavhengig av hvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel av de kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært forelagt spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert fordi rettsakten er satt på hurtigprosedyre og har små konsekvenser for Norge.

Vurdering
Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt 6. februar 2019 og innlemmet i EØS-avtalen 29. mars 2019.