Innlemming av luftfartssektoren i kvotehandelsystemet med klimagasser: ajourføring 2021 om europeiske luftfartøysoperatører og administrerende land
Kommisjonsforordning (EU) 2021/662 av 22. april 2021 om endring av forordning (EF) nr. 748/2009 om listen over luftfartøyoperatører som fra og med 1. januar 2006 har utført en luftfartsvirksomhet nevnt i vedlegg I til direktiv 2003/87/EF, med angivelse av forvaltningsmedlemsstat for hver luftfartøyoperatør
Commission Regulation (EU) 2021/662 of 22 April 2021 amending Regulation (EC) No 748/2009 on the list of aircraft operators which performed an aviation activity listed in Annex I to Directive 2003/87/EC on or after 1 January 2006 specifying the administering Member State for each aircraft operator
Norsk forskrift kunngjort 8.11.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.11.2021)
Sammendrag av innhold
Rettsakten lister opp hvilke land som har ansvaret for å administrere de enkelte luftfartøysoperatørene i forbindelse med inkluderingen av luftfart i Direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). For å redusere de administrative kostnadene, skal luftfartøysoperatørene bare måtte forholde seg til én medlemsstat med hensyn til praktiske forhold, for eksempel ved tildeling og innlevering av klimakvoter. Hvorvidt en operatør er kvotepliktig avhenger av hvilke luftfartsaktiviteter selskapet gjennomfører, jf. Vedlegg I til Direktiv 2003/87/EF. Kvoteplikten avhenger av om operatøren utfører flyvninger som faller innenfor Vedlegg I. Operatører som står på listen kan falle utenfor kvoteplikten, og operatører som ikke står på listen kan være kvotepliktige. Listen skal oppdateres årlig innen 1. februar.
Norge er ansvarlig for å administrere 55 operatører. Det er kommet til 13 nye operatører sammenlignet med listen for 2020. Dette skyldes at Storbritannia etter Brexit har gått ut av EUs kvotesystem, og at Norge dermed har overtatt ansvaret for å administrere en rekke operatører som tidligere ble administrert av Storbritannia.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Dette er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Administrasjonskostnadene blir høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er uavhengig av hvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel av de kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært forelagt spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert fordi rettsakten ikke har spesielle konsekvenser for Norge.
Vurdering
Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 22. april 2021 og trådte i kraft 28. april 2021. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 29. oktober 2021 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 312/2021 og gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd.
Sammendrag av innhold
Rettsakten lister opp hvilke land som har ansvaret for å administrere de enkelte luftfartøysoperatørene i forbindelse med inkluderingen av luftfart i Direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). For å redusere de administrative kostnadene, skal luftfartøysoperatørene bare måtte forholde seg til én medlemsstat med hensyn til praktiske forhold, for eksempel ved tildeling og innlevering av klimakvoter. Hvorvidt en operatør er kvotepliktig avhenger av hvilke luftfartsaktiviteter selskapet gjennomfører, jf. Vedlegg I til Direktiv 2003/87/EF. Kvoteplikten avhenger av om operatøren utfører flyvninger som faller innenfor Vedlegg I. Operatører som står på listen kan falle utenfor kvoteplikten, og operatører som ikke står på listen kan være kvotepliktige. Listen skal oppdateres årlig innen 1. februar.
Norge er ansvarlig for å administrere 55 operatører. Det er kommet til 13 nye operatører sammenlignet med listen for 2020. Dette skyldes at Storbritannia etter Brexit har gått ut av EUs kvotesystem, og at Norge dermed har overtatt ansvaret for å administrere en rekke operatører som tidligere ble administrert av Storbritannia.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Dette er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Administrasjonskostnadene blir høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er uavhengig av hvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel av de kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært forelagt spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert fordi rettsakten ikke har spesielle konsekvenser for Norge.
Vurdering
Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 22. april 2021 og trådte i kraft 28. april 2021. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 29. oktober 2021 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 312/2021 og gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd.