Innlemming av luftfartssektoren i kvotehandelsystemet med klimagasser: ajourføring 2017 om europeiske luftfartøysoperatører og administrerende land
Kommisjonsforordning (EU) 2017/294 av 20. februar 2017 om endring av forordning (EF) nr. 748/2009 om endringer i forordning (EF) nr. 748/2009 om listen av luftfartsoperatører som 1. januar 2006 eller senere utførte en luftfartsaktivitet iht vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF, med angivelse av den til hver luftfartøysoperatør hørende administrerende medlemsstat
Commission Regulation (EU) 2017/294 of 20 February 2017 amending Regulation (EC) No 748/2009 on the list of aircraft operators which performed an aviation activity listed in Annex I to Directive 2003/87/EC of the European Parliament and of the Council on or after 1 January 2006 specifying the administering Member State for each aircraft operator
EØS-komitebeslutning 7.7.2017 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.6.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten lister opp hvilke land som har ansvaret for å administrere de enkelte luftfartøysoperatørene i forbindelse med inkluderingen av luftfart i Direktiv2003/87/EF (kvotedirektivet). For å redusere de administrative kostnadene, skal luftfartøysoperatørene bare måtte forholde seg til én medlemsstat med hensyn til praktiske forhold, for eksempel ved tildeling og innlevering av klimakvoter. Hvorvidt en operatør er kvotepliktig avhenger av hvilke luftfartsaktiviteter selskapet gjennomfører, jf. Vedlegg I til Direktiv2003/87/EF. Kvoteplikten avhenger avom operatøren utfører flyvninger som faller innenfor Vedlegg I. Operatører som står på listen kan falle utenfor kvoteplikten, og operatører som ikke står på listen kan være kvotepliktige. Listen skal oppdateres årlig innen 1. februar.
Norge er ansvarlig for å administrere til sammen 41 luftfartøysoperatører. Per i dag er det bare fem av disse som er kvotepliktige. Det er ikke gjort endringer på listen sammenlignet med listen for 2016.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Dette er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Rettsakten krever ikke særskilt nasjonal gjennomføring da klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd bare henviser generelt til "listen over luftfartøysoperatører slik den er innlemmet i EØS-avtalen". Det er dermed ikke nødvendig å endre forskriften hver gang det vedtas en ny liste i EU.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Administrasjonskostnadene bli høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er uavhengig avhvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel avde kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en oppdatering aven rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og den vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten lister opp hvilke land som har ansvaret for å administrere de enkelte luftfartøysoperatørene i forbindelse med inkluderingen av luftfart i Direktiv2003/87/EF (kvotedirektivet). For å redusere de administrative kostnadene, skal luftfartøysoperatørene bare måtte forholde seg til én medlemsstat med hensyn til praktiske forhold, for eksempel ved tildeling og innlevering av klimakvoter. Hvorvidt en operatør er kvotepliktig avhenger av hvilke luftfartsaktiviteter selskapet gjennomfører, jf. Vedlegg I til Direktiv2003/87/EF. Kvoteplikten avhenger avom operatøren utfører flyvninger som faller innenfor Vedlegg I. Operatører som står på listen kan falle utenfor kvoteplikten, og operatører som ikke står på listen kan være kvotepliktige. Listen skal oppdateres årlig innen 1. februar.
Norge er ansvarlig for å administrere til sammen 41 luftfartøysoperatører. Per i dag er det bare fem av disse som er kvotepliktige. Det er ikke gjort endringer på listen sammenlignet med listen for 2016.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet). Dette er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Rettsakten krever ikke særskilt nasjonal gjennomføring da klimakvoteforskriften § 1-5 annet ledd bare henviser generelt til "listen over luftfartøysoperatører slik den er innlemmet i EØS-avtalen". Det er dermed ikke nødvendig å endre forskriften hver gang det vedtas en ny liste i EU.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Administrasjonskostnadene bli høyere for land som har ansvar for mange operatører. Norge har ansvar for få operatører sammenlignet med de fleste andre land. Antallet kvoter hvert land får anledning til å selge er uavhengig avhvor mange operatører landet administrerer. Salgskvotene fordeles ut fra 2010-utslippene, nærmere bestemt ut fra hvor stor andel avde kvotepliktige operatørenes 2010-utslipp som tilskrives hvert enkelt land.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en oppdatering aven rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og den vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.