Hvitvaskingsforordningen

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme

Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council on the prevention of the use of the financial system for the purposes of money laundering or terrorist financing

Del av:

Siste nytt

Dansk departementsnotat offentliggjort 18.10.2021. EØS-notat offentliggjort 20.10.2021

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.10.2021)

Sammendrag av innhold

20. juli 2021 presenterte EU Kommisjonen en pakke bestående av fire regelverksforslag med det formål å styrke EUs regler og innsats mot hvitvasking og terrorfinansiering (AML/CFT). Målet med regelverkspakken er å forbedre muligheten til å oppdage og stoppe mistenkelige transaksjoner og mistenkelige forhold, og å tette hull i eksisterende regelverk som utnyttes av kriminelle for å hvitvaske ulovlige midler eller for å finansiere terror gjennom det finansielle systemet.

Regelverkspakken består av følgende fire forslag til nye rettsakter:

  • Forslag til en europaparlaments- og rådsforordning om opprettelse av Myndigheten for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010
  • Forslag til en europaparlaments- og rådsforordning om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme
  • Forslag til et europaparlaments- og rådsdirektiv om ordninger som medlemsstatene skal innføre for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og om oppheving av direktiv (EU) 2015/849
  • Forslag til en europaparlaments- og rådsforordning om opplysninger som skal følge pengeoverføringer og visse kryptoeiendeler (omarbeiding)

Kjernen i forslaget til regelverkspakke er opprettelsen av en ny EU-tilsynsmyndighet for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, og som igjen skal bidra til mer enhetlige AML/CFT-tilsyn i EU og styrke samarbeidet mellom medlemslandenes finansielle etterretning (FIU). En rekke bestemmelser som i dag er vedtatt i direktivs form, forslås gjennomført i en ny forordning for å sikre rettsharmoni i samtlige av EUs medlemsland. I forslaget ligger det også at reglene som gjelder kundetiltak og reelle rettighetshaver presiseres, og det innføres et forbud mot kontantbetalinger på over 10.000 euro. Forslaget til nytt direktiv, vil erstatte EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, samt at det foreslås innført nye bestemmelser som har til hensikt å styrke medlemslandenes AML/CFT-tilsynsmyndigheter og FIU-er. Forslagene omfatter både hvordan de nasjonale institusjonene organiseres og hvordan de skal bidra til bedre samhandling og samarbeid med andre medlemslands myndigheter. Det foreligger også et forslag til omarbeiding av en forordning som vil gjøre det mulig å spore overføringer av visse kryptoeiendeler.

Nærmere om innholdet i Forslag til forordning om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger og terrorfinansiering

Formålet med forslag til forordning er å innføre et mer enhetlig antihvitvaskings- og terrorfinansieringsregelverk i EU ("Single EU rulebook on AML/CFT"). Dette gjøres gjennom å flytte reglene fra fjerde og femte hvitvaskingsdirektiv (Directive (EU) 2015/849 og Directive (EU) 2018/843) til denne forordningen, som får direkte rettsvirkning i EUs medlemsland, samt at en rekke regler foreslås endret, herunder:

  • Gruppen av rapporteringspliktige utvides og endres, i lys av nye trusler og reviderte FATF anbefalinger, til også å omfatte bl.a. tilbydere av kryptovaluta tjenestetilbydere ("crypto-asset service providers"), folkefinansieringstjenestetilbydere ("crowdfunding service providers") som faller utenfor anvendelsesområdet for forordning (EU) 2020/1503. Samtidig unntas forhandlere av gjenstander som følge av at det foreslås innført en generell kontantgrense for betalinger på 10 000 euro (se under), med unntak av forhandlere av edle steiner og metaller, som nå skal være underlagt forpliktelsene uavhengig av om det betales med kontanter eller på annen måte.
  • Krav til rapporteringspliktiges interne rutiner for å forbygge og håndtere AML/CFT-risiko presiseres, særlig hva gjelder etablering av rutiner på konsernnivå.
  • Reglene som gjelder rapporteringspliktiges kundetiltak presiseres, herunder hvilke tiltak som forventes utført av rapporteringspliktige ut fra kundens risikoklasse. Det presiseres også at formålet med "kjenn din kunde"-pinsippet er å innhente tilstrekkelig informasjon for å avgjøre hvilken AML/CFT-risiko kunden representerer, slik at tilstrekkelige risikoreduserende tiltak kan iverksettes.
  • Det spesifiseres hvordan rapporteringspliktige skal identifisere sine kunder, samt hvordan kunders identitet skal verifiseres. Det foreslåtte antihvitvaskingsbyrået AMLA gis mandat til å utarbeide regulatoriske tekniske standarder for å identifisere fysiske- og juridiske personer. Kommisjonen skal fastsette disse.
  • Kommisjonen gis myndighet til å identifisere høyrisikoland (blant tredjeland), som utgjør en trussel for EUs finansielle system, også uavhengig av forutgående vurderinger av Financial Action Task Force (FATF).
  • Reglene som gjelder politisk eksponerte personer (PEPs) presiseres, herunder hva som gjelder for personer som fratrer en stilling som anses som en PEP-stilling.
  • Reglene som gjelder reelle rettighetshavere strømlinjes. Medlemslandene plikter å oversende en liste til Kommisjonen over hvilke type selskaper og andre juridiske enheter som opererer i deres jurisdiksjon som har reelle rettighetshavere. Det presiseres også hva som skal gjøres for å identifisere reelle rettighetshavere i selskaper og andre juridiske enheter.
  • Det innføres nye krav for proformaarrangementer ("nominee) og utenlandske enheter for å redusere risikoen for at kriminelle gjemmer seg bak mellomliggende nivåer ("intermediate levels").
  • Reglene som gjelder flagging av mistenkelige transaksjoner presiseres for å sikre bedre rapportering om mistenkelige transaksjoner. Hvitvaskingsbyrået AMLA skal gis mandat til å utarbeide standarder for rapportering av mistenkelige transaksjoner og mistenkelige forhold til FIU.
  • For å sikre full etterlevelse av personvernreglene, gjøres det visse presiseringer i reglene som gjelder håndtering av personvernopplysninger.
  • Det innføres nye regler som setter begrensninger for bruk av store kontantbeløp (over 10 000 euro).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hvis forslaget vedtas i EU og tas inn i EØS-avtalen, vil forordningen mest sannsynlig gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon. Dvs. at det i loven tas inn en bestemmelse om at denne forordningen gjelder som norsk lov, med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget innebærer endringer og justeringer av reglene som gjelder for rapporteringspliktige underlagt hvitvaskingsregelverket. Forslaget legger videre opp til at nye private aktører i finanssektoren underlegges AML/CFT regelverket som rapporteringspliktige, og for disse vil forordningen medføre at mer ressurser må avsettes til arbeid med AML/CFT. Dersom nye aktører blir definert som rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket vil det også medføre en økt arbeidsbyrde og ressursbruk hos Finanstilsynet. De presiserte reglene om rapportering av mistenkelige transaksjoner kan få betydning for ressursbruken i Norges FIU (i ØKOKRIM).

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet holder på å vurdere rettsakten. 

Vurdering

Det legges til grunn at forordningen er EØS-relevant og vil medføre behov for lovendring. Ved at reglene flyttes fra et direktiv til denne forordning, faller muligheten til å gjøre nasjonale tilpasninger bort. Konkret vil det bety at enkelte av de norske tilpasningene, som ble foretatt ved gjennomføring av fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk hvitvaskingslov og forskrift, må endres, slik at reglene er i full overensstemmelse med denne forordningen. Endringene som følger av forslag til forordning, vil bidra til å styrke den felleseuropeiske innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering og antas akseptabelt.

Status

Forslaget er på høring i EU med frist for å gi innspill 12. november 2021.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
20.07.2021
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet