CEPT har et stående mandat fra Kommisjonen om å foreslå jevnlige oppdateringer av SRD-beslutningen i henhold til den løpende teknologiske og markedsmessige utviklingen for utstyr til kortdistansekommunikasjon. I forbindelse med den sjette endringen av SRD-beslutningen (CEPT Report 59) fremmet Kommisjonen et ønske om å studere en forbedring av den tekniske harmonisering av frekvensspektret til SRD-bruk i båndene 870-876 MHz og 915-921 MHz, samt ny foreslått bruk i båndet 863-868 MHz som allerede i dag er harmonisert for SRD-bruk. I mars 2017 fremla CEPT resultatet i CEPT Report 59 Addendum. Foreslått ny harmonisering i båndet 863-868 MHz ble tatt inn i den sjette endringen av SRD-beslutningen. Resterende forslag er vurdert for 2018/1538/EU.

CEPT foreslår harmonisering som muliggjør innføring av avanserte RFID-løsninger, samt nye typer enheter for kortdistansekommunikasjon som muliggjør nye former for maskin-til-maskin og IoT applikasjoner. Disse maskin-til-maskin og IoT applikasjonene er basert på nettverkstilkoblede kortdistansekommunikasjonsenheter under kontroll av nettverksaksesspunkter.

RFID-enheter som bruker spektrum i det nedre 900 MHz-området er tilgjengelig nesten overalt i verden. En harmonisering innen medlemslandene skaper nye globale bruksmuligheter, noe som vil være til fordel for bedrifter i EU.

I 2012 startet det europeiske jernbanesamfunnet Future Rail Mobile Communications System (FRMCS) prosjektet for å forberede seg på innføring av en etterfølger til GSM-R. Dette arbeidet var i en tidlig fase når CEPT Report 59 Addendum ble ferdigstilt. Kommisjonen organiserte den 19. juni 2017 en workshop rundt effektiv deling mellom RFID, IoT og jernbanekommunikasjon i frekvensbåndene 870-876 MHz og 915-921 MHz. Konklusjonen er at deler av frekvensbåndene, nærmere bestemt 874,4-876 MHz og 919,4-921 MHz bør reserveres for potensiell fremtidig overgang fra dagens GSM-R til fremtidens jernbanekommunikasjon. Av denne grunn fant Kommisjonen det nødvendig å avvike noe fra forslagene i CEPT Report 59 Addendum. Avviket, en justering av plasseringen og redusert størrelsen på frekvensbåndene, vurderes av Kommisjonen til å være innenfor rammene for de tekniske vilkårene som CEPT foreslår.

Reservasjonen av 874,4-876 MHz og 919,4-921 MHz båndene til FRMCS er gjenstand for videre studier og kan kreve en revidering av 2018/1538/EU i fremtiden.

Som følge av at de enkelte medlemsland i henhold til Article 1(4) av beslutning 676/2002/EF, har rett til å organisere spektrumsallokeringene til bruk for offentlig og militær sikkerhetsrelatert kommunikasjon, kan det enkelte medlemsland beslutte å ikke introdusere en eller flere av allokeringene om de finner dette nødvendig for å beskytte eksisterende bruk.

Følgende allokeringer introduseres i beslutningen:

SRD i datanettverk i 874-874,4 MHz. Maksimal e.r.p. er 500 mW, båndbredde mindre eller lik 200 kHz og en sendetidsbegrensning på 10% for nettverksaksesspunkt og 2,5% for andre enheter. I Norge tillater vi i dag gjennom forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften) § 7 tredje ledd, om måleravlesning, måleutstyr i frekvensbåndet 870-875,6 MHz. Den nye allokeringen utvider bruken til også å omfatte annet nettverksbasert SRD-bruk i deler av båndet. For Norge betyr dette at det må tas inn et tillegg i fribruksforskriften § 11 om trådløse nettverk, for å tillate dette. Nkom vurderer om allokeringen skal gå ut over foreslått minimumsbånd 874-874,4 MHz, slik beslutningen gir åpning for.

Bredbånds-SRD i datanettverk i 917,4-919,4 MHz. Maksimal e.r.p. er 25 mW, båndbredde mindre eller lik 1 MHz og en sendetidsbegrensning på 10% for nettverksaksesspunkt og 2,8% for andre enheter. I Norge tillater vi i dag generiske enheter for kortdistansekommunikasjon i 915-912 MHz, under mer restriktive vilkår, gjennom fribruksforskriften § 8 tjuende og tjueandre ledd om diverse utstyr for kortdistansekommunikasjon. For Norge betyr dette at det må tas inn et tillegg i fribruksforskriften § 11 om trådløse nettverk, for å tillate dette. Nkom vurderer om allokeringen skal gå ut over foreslått minimumsbånd 917,4-919,4 MHz, slik beslutningen gir åpning for.

RFID i 916,1-918,9 MHz. I Norge tillater vi i dag en mindre restriktiv allokering for RFID i dette båndet gjennom fribruksforskriften § 9 tredje ledd om radiobasert identifikasjonsutstyr. I tillegg til de tre RFID kanalene harmonisert i den nye beslutningen har Norge inkludert den øverste kanalen, 919,7-920,1 MHz i forskriften. Allokeringen er i henhold til ERC REC 70-03 og harmoniserte standarder.

SRD i datanettverk i RFID kanalene i 917,3-918,9 MHz. Maksimal e.r.p er 500 mW, båndbredde mindre eller lik 200 kHz en sendetidsbegrensning på 10% for nettverksaksesspunkt og 2,5% for andre enheter. Overføring tillates kun i de to RFID-kanalene 917,3-917,7 MHz og 918,5-918,9 MHz. For Norge betyr dette at det må tas inn et tillegg i fribruksforskriften § 11 om trådløse nettverk, for å tillate dette.

SRD i datanettverk i 917,4-919,4 MHz. Maksimal e.r.p. er 25 mW, båndbredde mindre eller lik 600 kHz og en sendetidsbegrensning på 1%. I Norge tillater vi i dag generiske enheter for kortdistansekommunikasjon i frekvensbåndet 915,2-920,8 MHz gjennom fribruksforskriften § 8 tjueandre ledd om diverse utstyr for kortdistansekommunikasjon. Dagens allokering har en båndbreddebegrensing på 400 kHz i RFID-kanalene. For Norge betyr dette at det må tas inn et tillegg i fribruksforskriften § 11 om trådløse nettverk, for å tillate dette.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3) og SRD-beslutningen (2006/771/EF).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for å gi generelle tillatelser til bruk av frekvenser i forskrift for denne typen kortdistanseutstyr som masseproduseres og brukes av et stort antall brukere, uten at brukerne må søke om individuell tillatelse.

Gjennomføringen av beslutningen vil kreve endringer i fribruksforskriften, som omtalt ovenfor.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten var i utgangspunktet foreslått å følge hurtigprosedyren, men av nasjonale årsaker ba ett av EØS EFTA landene at rettsakten skulle følge normal prosedyre. For Norges del er det ingen grunn til at denne rettsakten ikke kan følge hurtigprosedyren og vi har derfor valgt å behandle den som om den hadde fulgt hurtigprosedyrehadde og rettsakten behandles dermed ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Samferdselsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.

Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 59 og CEPT Report 59 Addendum og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er viktig for å sikre at det kan tas i bruk frekvenser uten at det er behov for å søke om individuell tillatelse. Beslutningen er også sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvenspolitikkvedtaket. Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.

Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 11. oktober 2018 og publisert i Official Journal of the European Union 15. oktober 2018.